Retningslinjer for katekesen

Formidling av troen har en kunnskapsside, en pedagogisk side og en personlig side, ens eget svar. Kunnskapssiden er i det alt vesentlige gitt, og vi behøver ikke streve med å skape noe nytt. Vi har noen grunnsannheter som vi kan og skal formidle med autoritet. For å kunne elske og leve troen, bør vi kjenne den og gjøre den til vår egen. Uten å være hjemme i vår tro mangler vi noe av grunnlaget som er nødvendig for å gi troen videre. Troens innhold er en skatt.

I GRK blir det ofte nevnt at de prinsippene som karakteriserer katekumenatet (opplæringen av dåpskandidater) også bør inspirere øvrige former for katekese (GRK 91). Typisk for katekumenatet er for eksempel den trinnvise utviklingen. Det handler nemlig hele tiden om samme tro, men troen utdypes og forstås alt etter menneskets modenhet og erfaring. Dette prinsippet inkluderer den spiralmodellen det er gått ut fra i disse retningslinjene. En annen karakteristikk for katekumenatsopplæringen er at den er evangeliserende, den berører selve livet, og den innebærer ikke bare en kunnskapsformidling, men en innføring i det kristne og i kirkens liv. Nettopp fordi våre barn og unge lever i en sekularisert verden, må vår katekese ta hensyn til de samme elementene. Det er derfor de må lære sin tro å kjenne, en tro de ofte vet veldig lite om. Kunnskapsformidling må alltid være knyttet til livet, til å feire troen og uttrykke den i bønn. På denne måten kan katekesen føre til en stadig omvendelse som omfatter hele livet og et stadig dypere møte med Kristus. Retningslinjene beskriver en katekese som forbereder til mottagelsen av sakramentene og er på denne måten også en "initiasjons"-katekese - en tredje karakteristikk av katekumenatet.

4.1.2 Vår situasjon

Samfunnet og situasjonen vi lever i, kan bidra til at ikke alt innhold er like lett å formidle. Den katolske kirke i Norge er en minoritetskirke i et nokså sekularisert samfunn. Mange, både kateketer og elever, kommer fra en kultur der Kirken har en annen plass i samfunnet. Vi risikerer å la være å formidle en del aspekter av troen fordi de kan virke som en selvfølge. Derfor er det viktig å legge vekt på følgende:

Det katolske menneskebilde:

Mennesket er ukrenkelig fordi det er skapt i Guds bilde og elsket av Gud fra mors liv av. Det å få leve er en menneskerett, en rett som ikke er grunnlagt på oss selv eller skapt av oss. Ingen har gitt seg selv livet, ingen kan kreve å gi det videre ? det er en gave fra Gud.
Mennesket er skapt til å elske Gud og sin neste fordi Gud elsker mennesket først.
Synd er brudd på Guds lov og skader Guds bilde i oss. Jesus Kristus, som er vårt opphav og vårt mål, viser oss stadig veien vi må gå for at han skal gjenopprette Guds bilde i oss. Å kunne be om tilgivelse, tilgi og begynne på nytt når man har feilet, er vanskelig, men livsviktige (opp)gaver for hvert menneske og hvert menneskelig forhold.
Mennesket har fått frihet og samvittighet. Jo mer man følger Gud og hans veier, desto mer blir man fri og den man er skapt til å være.
Å være kristen betyr ikke at livet blir uten vanskeligheter, men at Gud er med oss i vanskelighetene.

Det katolske kirkebilde:

Ikke mennesket eller folket, men Kristus er opphavet, veien og målet til Kirken. I denne verden er Kirken et sakrament for Guds kjærlighet, den er et tegn og et redskap for fellesskapet mellom Gud og mennesker.29
Kirken omfatter ikke bare nåtiden. Den favner både fortid, nåtid og fremtid, både levende og døde. Himmelen og jorden er bundet sammen. Vi tar alle del i de helliges samfunn.
Den lokale kirke står alltid i sammenheng med hele Kirken og hele Kirken er tilstede når den lokale Kirken forkynner Guds ord og feirer sakramentene.
Kirken er både menneskelig og guddommelig. Den Hellige Ånd er der til tross for våre menneskelige svakheter, og den Hellige Ånd bruker menneskets hjerter og forstand, til og med dets svakheter.
Kirken er Kristi mystiske legeme, og alle døpte er lemmer på det. Hierarkiet er som skjelettet i en kropp. Det opprettholder den, det gir den stabilitet og styrke. Men Kirken er mer enn den synlige strukturen.
Kirken formidler Guds nådegaver, særlig gjennom sakramentene. Biskoper og prester er redskaper for denne formidlingen. På grunn av sin vielse handler de der i Jesu sted, in persona Christi, det vil si bemyndiget av ham og som hans stedfortredere. Til dem som bærer ansvaret i Kirken spør Jesus først og fremst "Elsker du meg mer...?" fordi de bør vokte seg så de ikke lar seg lede "av det mennesker vil, men av det som Gud vil".

Katolsk praksis og identitet:

I vår kontekst er det ingen selvfølge at barna vokser opp med en spesifikt katolsk identitet, og heller ikke katolsk praksis, som er viktig for en sterk og levende katolsk tro. Enkelte typisk katolske trekk kan derfor lett misforstås av barn som vokser opp i et protestantisk land, for eksempel å tenne votivlys, de helliges forbønn og Marias rolle. Foreldre fra katolske land er seg ofte ikke bevisste at de fikk dette med helt gratis på en riktig måte, mens deres egne barn ikke gjør det.
Vi tilhører en verdenskirke. Vi står i en tradisjon, og vi bæres av denne tradisjonen. Derfor er ikke alt avhengig av oss. Vi bygger på troen og erfaringene til dem som har levd før oss, og vi har en arv å ta vare på.
Liturgien er som pulsen i katolsk trosliv. Sakramentene markerer store begivenheter og styrker oss samtidig i hverdagen.
Troen er for oss ikke noe rent privat, vi har alle oppgaven å forme det miljøet vi lever i etter Guds plan.

4.2 Hovedlinjer for læreplanen

Læreplanen som følger, viser punktvis det innhold menighetene i prinsippet er forpliktet til å formidle, trinn for trinn. Dette er viktig for at barn som flytter fra en menighet til en annen ikke skal gå glipp av noe. Det første året er frivillig, men tilrådes. 2. og 3. år, som forbereder til førstekommunionen, må følge denne læreplanen. Når det gjelder 4. - 8. klasse, tilrådes det å følge opplegget, men avhengig av menighetens situasjon kan man bytte rekkefølge, for eksempel der man på grunn av elevtallet må slå klasser sammen. For 9. og 10. klasse, når man forbereder til fermingen, gjelder at de to årene må stå som en enhet. Innenfor denne rammen kan man om nødvendig bytte om på rekkefølgen, men det er viktig at alt er gjennomgått før fermingen.

På hvert trinn angis et hovedmål som er retningsgivende for all undervisning. Hvert år knyttes undervisningen til kirkeårets høytider. Lærestoffet utfylles og illustreres med egnede bibeltekster og helgenfortellinger. Det legges vekt på å koble de forskjellige temaene til elevenes egne liv og erfaringer, og knytte deres liv til Kirkens liv. Hvert av årene bygger undervisningen på Katekismens fire hoveddeler: Å kjenne og bekjenne troen, feire den, sette den ut i livet og styrke den i bønn.

Som GRK fremhever er vår tro en organisk helhet. Derfor lar læreplanen på hvert trinn det som ble lært i årene før plasseres i en større sammenheng. På denne måten trenger man stadig dypere inn i stoffet uten at det blir kjedelig eller oppleves som gjentagelse.

4.2.1 1. klasse: Gud er nær meg

Lære å kjenne og elske Gud.
Lære å be, lære korsets tegn og dets betydning og små bønner som "Bønn til verneengelen".
Bli kjent med Jesus.
Bli kjent og fortrolig med kirkerommet som Guds hus.
Bli kjent med mennesker som tilhører menigheten.
Bli kjent med Bibelen og noen bibelhistorier (for eksempel: Skapelsen, Noah, Jesu fødsel, Sakkeus, Jesus velsigner barna).
Bli kjent med noen helgener og salige: Hl. Frans, Hl. Don Bosco, Hl. Martin av Tours, Sl. pater Damian, Hl. Nikolas
Lære å elske din neste (Jesus elsker man ved å elske sin neste).
Lære å hjelpe mennesker som trenger det (gamle, ensomme, fattige).
Lære om hvordan man lever sammen.

Hovedmål: Gi barna grunnlag for et solid forhold til Gud, Kirken og menigheten.

4.2.2 2. klasse: Å møte Gud

Vi er skapt av Gud. Ved dåpen ble vi en del av Den katolske kirke, vi ble kristne og medlemmer av Guds familie. (La barna bli kjent med menigheten og sognepresten.)

Gud er vår Far. Han har skapt alt (1. skapelsesberetning), og vi er skapt i Guds bilde (2. skapelsesberetning). Vi har fått evnen til å kjenne og elske Gud. Vi tror og stoler på Gud. Vi lovpriser ham i bønn og sang, og ved å leve slik han ønsker det. Vi er skapt til fellesskap, vi trenger hverandre. Guds vilje er noe positivt som bringer oss nær ham. Mennesket gjør ikke alltid Guds vilje (Adam og Eva, Kain og Abel). I Bibelen viser Gud seg som både glad og bedrøvet. Han er ikke likegyldig overfor oss og våre handlinger.

Guds Sønn, Jesus kom til jorden (advent og julemysteriet) for å vise og åpenbare sin Far og vår Far. I ham er vi alle søsken. Jesus lærte oss å be "Fader vår". Dette er fellesskapets bønn og personlig bønn. Gud valgte jomfru Maria til å bli Jesu mor. Hun sa "ja" til Gud, og er velsignet blant alle kvinner. Bønn: "Hill deg, Maria." Det finnes noen som sier "ja" til Gud, andre som sier "nei".
Jesus viser Guds kjærlighet og lærer oss å elske. Jesus døde for oss og er stått opp (faste, korsveien, påskemysteriet). Jesus lovet den Hellige Ånd som hjelper og trøster (pinsen). Ånden lærer oss om Gud, minner oss om alt Jesus har lært oss, fyller oss med Guds kjærlighet og forener oss med Gud og hverandre. Bønn: Bønnens rytme, morgen- og kveldsbønner, bordbønn.
Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er ett. De er én Gud. Når vi elsker hverandre blir vi mer og mer ett med hverandre. I Gud er denne kjærligheten og enheten helt fullkommen. Bønn: "Ære være Faderen?"
Jesus sto opp på påskesøndag. Kristne i hele verden samles på søndagen for å feire oppstandelsen i messen. Da møter de Kristus, de lytter til Guds ord og de bekjenner sin tro.
Skriftemålsforberedelse, synd skiller oss fra Gud og bringer sorg hos en selv og hos andre.Det onde/ kjærligheten som kjedereaksjon. Prestens taushetsplikt. Hl. Johannes Nepomuk.
Eksempler på tro i praksis i ulike livssituasjoner: Hl. Jomfru Maria, Hl. Monika Hl. Cecilia, Hl. Vincent av Paul, Hl. Hallvard. Evangeliet om Marta og Maria.

Hovedmål: Legge til rette for at barna opplever og møter Gud, og at de blir seg bevisst Guds nærvær i Kirken, i Bibelen og våre medmennesker.

4.2.3 3. klasse: Vårt møte med Jesus

Ved inkarnasjonen kom Jesus menneskene i møte og viste oss himmelens lov. Jesus har lovet å være med oss til verdens ende. Vi kan møte ham også i dag.
Tegn viser til ting vi ikke ser, men som er virkelige. For eksempel tegn på kjærlighet.
Liturgi er de troendes lovprisning, takk og fellesskap med Gud.
I sakramentene gjør Jesus noe i og for oss, i dag som for 2000 år siden: I dåpen får vi nytt liv. Guds kjærlighet blir lagt ned i våre hjerter.
Barna forberedes til skriftemål. Gjennom presten tilgir Jesus våre store og små synder. Det gjør godt og skaper glede både i himmelen og på jorden. Eks.: Sakkeus, den bortkomne sønn. Vi vil leve som Jesus lærte oss, men vi gjør det ikke alltid. Noen ganger gjør vi det motsatte. Da synder vi. Begreper som synd, tilgivelse, forsoning, dyder og laster læres i forbindelse med de ti bud.
Guds familie samles spesielt i messen. Der har vi kommunion med Jesus på alle måter. Vi møter ham i oss selv, i vår neste, i blant oss, i ordet, i Kirken (prester, biskoper), i lidelsen og i offeret, men særlig i eukaristien (kommunionen). Der kan vi ha et fullstendig fellesskap med Jesus. Messens gang forklares i hovedtrekk, særlig nattverdens liturgi. Det læres begreper som realpresensen, tabernakel og presten som handler i Jesu sted, in persona Christi (kfr. punkt 4.1).
Man gjør praktiske forberedelser til mottagelsen av førstekommunion. Det innbefatter også svarene i messen og bønner som kan bes før og etter mottagelsen av kommunionen.
Mennesker som kan være et eksempel for oss: Hl. Tarsicius, Hl. Klara.

Når man forbereder barna til førstekommunion, er det nødvendig å merke seg følgende punkter for å unngå uklarheter:

Det er viktig å formidle at et sakrament er mer enn et symbol. Et sakrament viser og formidler Guds kjærlighet. Der handler Gud og griper inn i realiteten og forvandler den.
Det er sentralt å omtale Jesu realpresens i eukaristien, der mottar vi Jesu kropp og sjel, hans legeme og blod, vi mottar ham som sann Gud og sant menneske. Han gir seg helt til oss. Eukaristien er knyttet til Jesu offer på korset.
Første skriftemål skjer mot slutten av 2. eller i begynnelsen av 3. klasse. Slik er det mulig å la barna få en enkel og god skriftemålspraksis før de mottar sin første kommunion.

Hovedmål: Å forberede barna åndelig og konkret til skriftemålet og til førstekommunionen. At de får den bevissthet at disse sakramentene forener oss med Gud og med hverandre.

4.2.4 4. klasse: Hvem er Jesus?

Noah, Abraham, pakten. Profetene talte om Messias som skulle komme. Jødene venter på Messias.
Maria, Jesu mor. Den uplettede unnfangelse og opptagelsen i himmelen.
Hl. Josef. Jesus vokser opp og blir regnet for å være "tømmermannens sønn".
Johannes Døperen vitner om Jesus.
Faderen vitner om Jesus ved hans dåp.
Jesus gir seg til kjenne og åpenbarer Gud som sin Far. Folket opplever Jesu kjærlighet.
Peter følger Jesus, forstår hvem han er og får en oppgave. Peter er klippen som Kirken bygges på, og Paven er hans etterfølger.
Johannes er kjærlighetens apostel. Han står Jesus nærmest og legger mest vekt på kjærligheten i sine skrifter.
Jesus møter motstand hos fariseerne.
Jesus er trofast mot sin Far inntil døden.
Disiplene møter den oppstandene Kristus. Thomas har vanskelig for å tro at Jesus er oppstanden. Salige er de som tror uten å se.
Kristi himmelfart. Jesus drar tilbake til sin Far i himmelen. Han er der både som Gud og menneske fylt av kjærlighet til oss.
Apostlene blir fylt av den Hellige Ånd. Pinsefesten. De første kristne lever i tro, håp og kjærlighet.
Kirken fortsetter Kristi verk på jorden, veiledet av den Hellige Ånd. Apostlene knyttes til bispeembetet og presteembetet. Kirken er både på jorden og i himmelen. Bønn for de avdøde og påkalling av de hellige. (Om helgenenes forbønn.)
Hvem sier vi at Jesus er? Trosbekjennelsen, vårt svar på Guds løfte.
Maria er vår mor og Kirkens mor. Rosenkransbønnen, som sammenfatter Jesu liv og oppstandelse.

Hovedmål: Å gjøre barna bedre kjent med Jesus gjennom de mennesker han møtte, med

hans betydning i historien, for Kirken og for oss i dag.

4.2.5 5. klasse: På vei mot Gud - samvittighetsdannelse

Skapelsen og syndefallet. Adam og Eva, Kain og Abel, Noah. Menneskenes stolthet er syndefallets synd. Det motsatte av å synde er å leve med Gud. Vi er pilegrimer på vei mot Faderens hus. Veien går over høyder og gjennom daler, og vi må stadig velge retning.
Alle kristne er kalt til hellighet. Det finnes mange kjente og ukjente helgener. En helgen er den som ubetinget velger Guds vei i sitt liv. (Hl. Augustin, Hl. Sunniva, Hl. Paulus.
Vi er kalt til å bygge opp Guds rike, og leve etter Jesu bud sammen med de andre.
Saligprisningene er Guds rikes særtrekk som vi skal realisere. Der settes det pris på det motsatte av det verden setter pris på. Våre handlinger kan bygge opp eller ødelegge Guds rike og vår reise mot Gud.
Valg, konsekvenser og ansvar, ekte frihet.
Vi må danne vår samvittighet og vite hva som er store eller små synder. Å kjenne de 10 bud og vite hva som er dyder og laster hjelper samvittigheten. Forskjellen mellom dødssynder og svakhetssynder. Tilgivelse og det å gjøre noe godt igjen.
Et sakrament viser og formidler Guds kjærlighet og nåde mens vi er på vei mot ham. Det er viktig ofte å motta Jesus i eukaristien og i skriftemålet. Når jeg skal skrifte, tenker jeg over hvor jeg er på min "reise" og hvordan jeg går videre. Lære å ransake samvittigheten, motta tilgivelsen og bli fri igjen.

Hovedmål: Å vise at livet med Gud ikke er statisk, at vi vokser underveis, og at vi har en samvittighet som må formes for å ta riktige valg. Bevisstgjøre om at sakramentene er livsviktige på vår livsvei

4.2.6 6. klasse: Kirken og dens opphav

Kirke (ecclesia) betyr "sammenkalling". Gud kaller sammen sitt folk. Vi er forenet som menighet og med alle som til hører Kirken over hele verden. Vi lever av Kristi ord og av eukaristien, og slik blir vi selv Kristi legeme. Forbønn for hele Kirken og for alle mennesker.
Kirkens opphav: Den gamle pakten med jødene (Guds folk, offer) og den nye pakt i Jesus som gjelder alle folkeslag. Løftet om det evige liv.
Hierarkiet, skjelettet i kroppen: Paven er Peters etterfølger, den første blant apostlene. Biskopene er apostlenes etterfølgere. Prestene er biskopenes hjelpere. I kraft av den Hellige Ånd formidler Kirkens tjenere Guds nåde og kjærlighet, og de veileder hans kirke. Prestevielse (ordinasjonens sakrament).
Alle kristne sammen er Kristi legeme, Guds folk. Som kristne har vi alle det ansvar å bygge opp Kirken, å ta vare på hverandre og styrke hverandre på veien mot Gud. Vår oppgave å formidle Kristus gjennom våre liv.
Jesus underviser sitt folk og grunnlegger sin kirke. Han kaller sine apostler og skolerer dem.
Kirken fødes ved Jesu død og oppstandelse.
Emmaus og utsendelsen av apostlene.
På pinsedagen begynner Kirken sin misjon i verden, og det er den Hellige Ånd som inspirerer og veileder Kirken, Guds folk, underveis.
Kristus fortsetter å være til stede for oss i Kirken. Kirken lever av Kristus, i ham og for ham; han lever med den og i den. I Kirken finnes det et stort mangfold. Det er den Hellige Ånd og Åndens virke i sakramentet, særlig i eukaristien, som gjør troende ett i Kristus. Derfor er det en selvfølge at andres lidelse også er min.
De første kristnes liv, kristenforfølgelsene. Hl. Laurentius, Hl. Agnes.
Misjonen. Vi er sendt til å gå ut å forkynne Guds ord og gjøre alle folkeslag til disipler. Paulus, den første og største misjonær. Hl. Frans Xavier, Hl. Bonifatius.
Kirken i alle verdensdeler.

Hovedmål: Å formidle at Kirken er bygget på Kristus og at den Hellige Ånd er med oss. Han gir de kristne styrke, mot og lys. Derfor har Kirken spredt seg over hele verden og frembragt store mennesker.

4.2.7 7. klasse: Å være kristen

Som kristne, som lemmer på Kristi legeme har vi viktige oppgaver (dette knyttes til helgenenes liv):
Å være surdeig i verden. Verden er betrodd til oss. Gjennom hver og én av oss kan våre medmennesker møte Kristus. Eksempel: Sl. Titus Brandsma.
Å bygge opp Kirken gjennom konkrete oppgaver, f.eks. Ministrere, synge i kor, bære frem offergavene, samle inn kollekt. Eksempel: Hl. Domenico Savio
Å praktisere kristen kjærlighet ved å ta vare på dem som trenger det mest. Eksempel: Moder Teresa
Å være huskirke. (Ekteskapet som sakrament) Eksempel: Hl. Elisabeth Seton
Å forene seg mer og mer med Kristus. Veien mot Gud. Eksempel: Hl. Therese av Lisieux
Å gå mot strømmen når det er nødvendig. Eksempel: Hl. Maria Goretti, Hl. Aloysius Gonzaga.
Økumenikk i praksis. For eksempel felles sosial innsats.
Fermingens sakrament. Der mottar vi den Hellige Ånd, der blir vi som soldater for Kristus eller aktive mannskaper om bord på Kirkens skip
Omvendelse og forsoning underveis. Vi vil gjerne leve som kristne, men greier det ikke alltid. Jesus forstår det og hjelper oss å akseptere det og å begynne på nytt. Eksempel: Hl. Augustin.
Maria, Kristi mor, Kirkens mor, modell for alle kristne, Marias uplettede unnfangelse, hennes opptagelse i himmelen.
Den hellige Ånd er som sjelen i Kristi mystiske legeme, som er Kirken. Han er samlingspunkt og garanti for Kirkens liv. Vi må la oss inspirere og være åpne for den Hellige Ånds stemme
Forskjellige typer ordensliv. Benedikts regel, Augustins regel, dominikanerne, fransiskanerne, jesuittene, Jesu små søstre, St. Josephsøstrene? (Ordensgrunnleggere og andre med ulike måter å leve ordenslivet: Augustin, Benedikt, Frans, Dominikus, Ignatius, Bruno og Charles de Foucauld.) Her legges vekt på lokale forhold når det er mulig.
Kirken er rik på spiritualiteter, bevegelser og organisasjoner som besjeler den på forskjellige måter. De er som blomster i Guds hage.

Hovedmål: Lære barna å kjenne den synlige kirke og forstå dens åndelige side og dens oppgave i verden.

4.2.8 8. klasse: Min plass i frelseshistorien og kirkehistorien

Det gamle testamente:
Skapelsen og syndefallet;
det utvalgte folk, utfarten fra Egypt;
profetene
overgangen (Hl. Joakim og Anna).
Det nye testamente:
Jesus oppfyller profetiene.
Jesus forener oss med Gud igjen.
I Jesus har Gud åpenbart seg fullstendig.
Kirkehistorien (i store linjer, inkl. Det annet Vatikankonsil, den katolske reformasjonen) og tradisjonen. Hl. Karl Borromeus, Hl. Teresa av Avila.
Kirkens historie i Norden, før og etter reformasjonen. Noen nordiske helgener: Hl. Olav, Hl. Ansgar, Sl. Niels Steensen, Hl. Birgitta.
Den katolske kirke i andre land, særlig land som er representert i våre menigheter, f.eks. Vietnam, Sri Lanka, Chile, Filippinene, Polen og så videre. Helgener som er viktige i disse landene, for eksempel Lorenzo Ruiz, Hl. Patrik, Hl. Stanislaus Kostka og martyrene fra Vietnam.
Kirken i dag. Det er vår oppgave i dag å være kirke, å bygge opp fellesskapet og gi Kirken et ansikt. Det er vi som i dag har det ansvar å formidle troen videre.
Økumenikk, veien til enhet. Dialog med andre religioner.

Hovedmål: At ungdommene opplever seg selv som en del av kirkehistorien og frelseshistorien og at de blir bevisste om sitt medansvar for Kirken.

4.2.9 9. klasse: Bekjenne og feire vår tro

Hva er et menneske?
Jeg tror. Hva betyr det å tro? Hva tror jeg?
Vi tror. Jeg tror ikke alene, det er med og gjennom andre at jeg tror. Det er i og med Kirken at vi tror.
Troen bekjennes: Trosbekjennelsen. Vi bekjenner den samme tro som apostlene. Tidligkristne martyrer, for eksempel Hl. Ignatius. Andre helgener: Hl. Thomas Aquinas, Hl. Thomas Moore.
Livet etter døden: himmelen, helvete, skjærsilden.
De helliges samfunn. Kirken er et samfunn av åndelige goder som strekker seg ut over dødens grenser. Vi lever i fellesskap med de avdøde. Vi kan be for dem, og de kan be for oss. Vi kan be helgnene om deres forbønn.
De syv sakramentene.

Hovedmål: Å skape en dypere bevissthet om den troen vi bekjenner og feirer.

4.2.10 10. klasse: Troens liv i bønn og handling

Fermingens sakrament:
Den Hellige Ånds gaver
Å være et vitne (soldat, ridder) for Kristus og hans kirke
Menneskets verdi og handlinger i samfunnet i lys av Kristus
Menneskets frihet
Det dobbelte kjærlighetsbudet er veien vi går på, de ti bud er "autovernet" på denne kjærlighetens vei.
Tro og gjerninger. Troen er en nåde som vi i frihet kan motta. Gud setter oss i stand til å samarbeide med hans nådegaver med vår vilje. En tro uten gjerningen er en død tro.
Respekt for livet er grunnet i respekt for Gud og hans skaperverk. Livet tilhører ikke oss, men Gud.
Lidelsen, det onde og korset. Lidelsen er i seg selv ikke noe godt, men Jesus har vist oss at det kan forvandles til liv og oppstandelse. Det betyr for oss kristne at vi må å ta opp korset og bære det sammen med ham.
Kristenlivet er krevende. Krefter får vi fra samvær med Gud i bønn.
Hvordan ber vi? Jesus ba; vi ber som han lærte oss (Fader Vår); ulike former for bønn: forbønn, tilbedelse, bønn om hjelp, takksigelse, lovprisning, bønn med ord, meditasjon og stille bønn.
Den hellige Ånd skaper enhet. Bønn for kristen enhet og felles økumenisk bønn.
Troen feires:
På søndagen. Messen.
I høytidene: Julen, Påsken, Kristi himmelfart, Pinsen (Kirkeåret).
Til hverdags: Forskjellige bønner: bord-, kvelds- og morgenbønn; tidebønner; rosenkransbønnen; korte bønnerop; hverdagsmessen.
Hl. Elisabeth av Ungarn, Hl. Katarina av Siena, Hl. Johannes av Korset, Hl. Edith Stein, Sl. Karl Leisner.

Hovedmål: At ungdommene oppdager troens betydning i sine liv, og at de troende har en oppgave i verden.

4.3 Noe å huske på

På grunn av erfaringer fra katekesen legger GRK vekt på følgende aspekter:30

Kateketene bør være seg bevisst at katekesen som undervisning i troen bør gjennomsyre hele det kristne liv.
I katekesen må det være et riktig forhold mellom Den hellige skrift, tradisjonen og Kirkens læreembete.
Det er viktig at det legges like mye vekt på Kristi guddom som på Kristi menneskelige natur.
I katekesen er det viktig at vi formidler sannheten om Gud og mennesket, om synden og nåden og om "de siste ting"31
Det er behov for en solid moralsk dannelse. Den katolske kirkes historie og dens sosiallære bør har sin plass.
Det er viktig å sørge for en helhetlig fremstilling av troen, så alle aspekter sees i sammenheng.
Katekesen skal være knyttet til liturgien.
Det evangeliske budskap må formidles autentisk og i sin helhet, ikke selektivt. Det må være rent uten å minske kravene av redsel for avvisning, og det må ikke fremstilles for tungt fordi Jesu åk er lett å bære.
Budskapet er organisk og hierarkisk. Det vil ikke si at noen trossannhet er viktigere enn andre, men at den ene trossannheten bygger på andre trossannheter og den ene kaster lys over den andre, og alle står i organisk sammenheng.
Det kristne budskap er en organisk helhet hvor alle deler har sin plass. En viktig referanse er oppbyggingen av Katekismen:
Den apostoliske trosbekjennelse;
sakramentene;
det dobbelte kjærlighetsbudet og de ti bud;
Fader vår.

Her i Norge hvor den kunnskapen om kirkehistorie man får på skolen og andre steder, er ufullstendig, er det ekstra viktig å formidle kunnskap om hele frelseshistorien. Vi må ikke glemme at vi står i en tradisjon.