6 Organisering av katekesen
6.1 I bispedømmet
Som nevnt ovenfor, er biskopen ansvarlig for katekesen i bispedømmet. Samtidig har han sine faste rådgivende organer. Nærmest seg har han presterådet. Det er en samling av presteviede, av mennesker med et særlig kateketisk oppdrag som ofte selv møter arbeidet med katekese i det daglige. Dermed har de gode forutsetninger for å støtte biskopen.
Pastoralrådet er i dobbelt forstand det sentrale rådet for biskopen i spørsmål som angår katekese. Med sin sammensetning representerer det både legfolk, presteskap og ordensfolk. I rådets statutter fremgår det at det er med i beslutningsprosessene bl.a. i saker som angår å fremme barne- og ungdomsarbeidet og det kateketiske arbeidet.
6.2 Det kateketiske senter
Skal biskopen kunne fylle alle sider ved sitt kateketiske oppdrag, trenger han fast ansatte medarbeidere. Derfor har vi et kateketisk senter i bispedømmet. KS er biskopens forlengede arm når det gjelder å ta vare på, veilede og styre all katekese i bispedømmet. Det er en instans etablert av biskopen og direkte underlagt ham.
Som et ledd i dette arbeidet inspirerer KS menigheter, kateketer og foreldre i deres arbeid med å formidle Kirkens tro. Det er derfor KS' oppgave å ha en direkte kontakt med menighetene og kjenne kateketenes og foreldrenes behov. KS har som utgangspunkt å være fleksibelt ut fra disse behovene.
Oppgavene til Det kateketiske senter er per i dag:
- Å holde løpende kontakt med menighetene og alle som har med katekese å gjøre. KS gjør dette ved reisevirksomhet, ved kontakt per telefon og brev, og ved å ta imot besøk fra menighetene. Det sendes nyhetsbrev til menighetene og kateketene, det skrives i bispedømmenes katolske blad Broen for å nå foreldrene, og KS er med i redaksjon til NUKs barneblad Arken. KS mottar og sender bestillinger av kateketisk materiell fra og til menighetene.
- Utdanning av kateketer: KS holder utdanningshelger to ganger i året samt kurs i menighetene. Senteret utarbeider også utdanningsmateriell for kateketene. Kateketene kan henvende seg til KS for å få inspirasjon, råd og støtte.
- Utarbeiding av kateketisk materiell: Det er KS' oppgave å utarbeide nytt og oppdatert materiell til katekesen, slik som lærebøker, arbeidshefter og lærerveiledninger til undervisning i menigheten, materiell til forberedelse for mottagelse av sakramenter, idéhefter til undervisning og sanghefter. KS samler egnede bøker, videoer, lysbilder og CD-ROM som lånes ut. KS utarbeider materiell til undervisning av barn som bor langt borte fra kirken. Senteret samler også materiell som blir laget på andre steder i bispedømmet, og som kan være av interesse for menighetene.
- Samarbeid: Det kateketiske senter holder kontakt med ressurspersoner og samarbeider med andre organer i bispedømmet, som Pastoralrådet, Informasjonstjenesten, NUK, Caritas, de katolske skolene og nasjonalgruppene. KS samarbeider også med de andre kateketsentralene i Norden og med kateketorganer i andre kirkesamfunn der det er nyttig.
6.3 I menighetene
Som vi har sett ovenfor i punktet om ansvaret for katekesen, er det sognepresten som har det overordnede ansvar for undervisningen i menigheten. Han har primæransvaret for at retningslinjene for katekesen blir overholdt. Vi har allerede nevnt hvor viktig det er at han selv aktivt engasjerer seg og har umiddelbar kontakt med kateketene. Dermed har han også et stort ansvar for hvordan katekesen organiseres.37
I arbeidet med katekesen har sognepresten menighetsrådet ved siden av seg. Som presten har også menighetsrådet i oppgave å sørge for at retningslinjene for at katekesen kan blir overholdt. Her har menighetsrådet et administrativt ansvar for kateketene, mens det er prestene som er kateketenes overordnede. Menighetsrådet forventes å være aktivt medvirkende til kontakt med kateketer, og det har et særlig ansvar for at de praktiske forhold som lokaler o.l. blir tilrettelagt. Videre skal rådet bidra til å samordne katekesen med andre aktiviteter i menigheten.
Katekesen er en helt sentral del av menighetens liv. Det er derfor en god vane å presentere de som underviser i katekesen for menigheten i begynnelse av undervisningsåret. Dette kan for eksempel skje ved en forbønnshandling i en høymesse, der de står frem for hele menigheten og får en spesiell velsignelse for sitt arbeid. Dette understreker at menigheten ser på kateketenes oppdrag som viktig og at den gir dem sin tillit.
Gjennom lærermøter organiseres katekesen på det praktisk plan. I de menigheter der det trengs, finnes det gjerne en koordinator eller en gruppe med særlig ansvar for praktisk tilrettelegging. Lærermøter kan også bli til kurskvelder, der man fordyper seg i teologiske og pedagogiske emner, der det gis råd og blir utvekslet erfaringer fra undervisningen. Det er både motiverende og givende for lærerne selv, som slik utvikler seg til å kunne formidle troen stadig bedre.
Lærermøtene er viktige for å bygge opp fellesskapet mellom kateketene og gi dem mulighet til å uttrykke seg, stille spørsmål og planlegge neste gangs undervisning. Det anbefales at kateketene i fellesskap og sammen med sognepresten setter opp en årsplan for undervisningen i begynnelsen av året. Det er viktig at lærermøtene koordineres med andre menighetsaktiviteter, ikke minst ungdomsarbeidet. Her har også menighetsrådet et viktig ansvar. Kalenderen for katekesen bør utarbeides på en slik måte at de forskjellige menighetsaktiviteter ikke kommer i konflikt med hverandre, men tvert imot kan berike hverandre.
For at undervisningen i menigheten skal bli enhetlig og for at kateketene på de enkelte klassetrinn kan bygge på kunnskaper som er tilegnet i de foregående år, er det viktig at kateketene samarbeider med hverandre, og særlig med menighetens prester.
Foreldremøter er også svært viktige. Dette er en mulighet for å holde foreldrene a jour om hva barna lærer og trekke foreldre inn i katekesen. Barna trenger å vite og oppleve at troen er viktig for foreldrene deres. GRK fremholder voksenkatekesen som den primære og viktigste form for katekese38. Det er viktig med voksenkatekese generelt, men særlig viktig for dem som har barn i 1. kommunions- eller fermingsundervisning. Det forutsettes en involvering fra foreldrenes side i sakramentsundervisningen. Det er foreldrene som har det primære ansvaret for barnas katolske oppdragelse. I forbindelse med undervisningen av barna anbefales det at menigheten også gir et tilbud om voksenkatekese til de foreldrene som ønsker det, for å støtte dem i oppdragelsen. Dette opplegget kan med fordel knyttes til barnas menighetskatekese. På denne måten vil det også bli mer naturlig for foreldrene å delta i messene og skriftemålsforberedelsene som arrangeres for barna. Et annet forslag til voksenkatekese og kontakt med foreldrene, er foreldrebrev.
Menighetene oppfordres til å legge forholdene til rette for at så mange som mulig kan delta på bispedømmets katekethelger. Det kateketiske senter og menighetene har en gjensidig forpliktelse til å holde seg oppdatert om det som ellers skjer av aktiviteter i bispedømmet, særlig der hvor katekesen kan trekkes inn. Menighetens representant i Pastoralrådet kan her være et nyttig bindeledd mellom menighet og bispedømme.
Der bakgrunnen til barna er svært ulik eller når flere barn begynner i undervisningen på et senere tidspunkt, er det mulig å ha delte undervisningsopplegg eller tilleggsundervisning. Det ville være ønskelig å tilby desentralisert undervisning til de medlemmer av menigheten som bor langt fra kirken, og som av den grunn ikke kan komme ofte til undervisning. Her er det store lokale variasjoner, og man må foreta en avveining mellom ønsket om at alle skal komme til fellesundervisningen, og praktiske begrensninger. På den ene siden er fellesskapet barna opplever i forbindelse med katekesen viktig i seg selv, på den annen side må menighetene kunne tilby katekese også for dem som bor slik til at regelmessig deltagelse i menighetskatekesen blir vanskelig eller umulig. Denne undervisningen kan med fordel ta i bruk moderne virkemidler som informasjon på Internett og e-post kontakt med aktuelle instanser.
6.4 Avslutning
Som kirke trenger vi stadig å be både for kateketene og for dem som går i undervisning. Å gi katekese er givende og berikende. Samtidig opplever man som lærer at man ofte ikke strekker til, for her må vi formidle noe som er større enn oss selv. Kanskje er troen i barna minst like stor som vår egen tro. Dette krever en stor grad av ydmykhet og respekt, også når resultatene av arbeidet ikke er like synlige. Bare Gud vet når tiden er inne for å bære frukt. Kateketene bør derfor ha tiltro til den Hellige Ånd som virker både i dem og barna. Det er Gud selv som lar frøet de sådde vokse og bære frukt: "Jeg plantet, Apollos vannet, men det var Gud som gav grokraften. Dermed har hverken den som planter eller den som vanner, noen betydning, men alene han som lar det gro, og det er Gud. (1. Kor 3, 6-7)"
