Protokoll for Pastoralrådsmøtet høsten 2002

Mariaholm, 26.-27. oktober


Sak 1. Åpning og velkommen ved Frode Eidem

Sak 2. Navneopprop

Til stede:

1Gerhard Schwenzer SSCCBiskopOKB
2Gerda SiringArendalSt. FranciscusFast
3Knut Klaveness HeidelbergAskimMaria-KapelletVara
4Ewa BivandBergenSt. PaulFast
5Henri MaatjeFredrikstadSt. BirgittaFast
6Marie MaesHaldenSt. PeterFast
7Turid FolkedalHønefossSt. TeresiaFast
8Tove HaugenKristiansandSt. AnsgarFast
9Georg AkerLarvikSt. FransFast
10Anne Kirsti VoigtLillehammerMariakirkenFast
11Frode EidemLillestrømSt. MagnusFast
12Eric Sundt-JohannesenMossSt. MikaelFast
13Einar T. LarsenOslo - St. OlavSt. OlavVara
14Monica RamseStavangerSt. SvithunFast
15Liv Marit Meyer PetersenTønsbergSt. OlavFast
16p. Joseph Lam Cong LuongPrester/diakonerSt. FransFast
17p. Sigurd MarkussenPrester/diakonerSt. JosefFast
18Sr. Mary Doyle FXOrdensfolkFast
19Br. Gérard-Marie Ketterer OPOrdensfolkFast
20Helge LandmarkMenighetsansatteFast
21Chris NyborgOKB-ansatteFast
22Peter TálosNUKTilstede lørdagFast
23Marit BruceNKKFFast
24Ulrik Sverdrup-ThygesonKansellist OKB
25Pedro BarreraGjestNUK - leder
26Peter BjerkeSekretær

Forfall:

Asker & Bærum
Drammen
Hamar
Haugesund
Oslo - St. Hallvard
Porsgrunn
NUK (en representant)
Prester/diakoner (en representant)

Sak 3. Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Møteledelse: Frode Eidem, Ewa Bivand

Møtesekretær: Peter Bjerke

Tellekorps: Chris Nyborg, Anne Kirsti Voigt

Protokollunderskrivere: Turid Folkedal og Eric Sundt-Johannesen

Redaksjonskomité: Gerda E. Siring, Peter Tálos, Tove Haugen

Godkjent.

Sak 4. Innkalling godkjent

Henri Maatje ønsket innkallingen skriftlig, ikke bare per e-post. Det fremkom et ønske om at dersom det er mange vedlegg, så sendes disse ut med vanlig post, ikke bare elektronisk. Innkallingen ble godkjent.

Sak 5. Dagsorden godkjent

Referatet gjengir sakene i den rekkefølgen de ble gjennomgått.

Sak 6. AUs årsberetning

Frode Eidem gjennomgikk Arbeidsutvalgets årsberetning som gjaldt for hele siste år siden PRO møtet i oktober 2001.

Beredskapsplanen vil bli sendt ut til høring i løpet av få dager med svarfrist i midten av desember. Dersom det ikke kommer alvorlige innvendinger, vil AU sørge for at en endelig versjon blir anbefalt overfor biskopen tidlig på nyåret, det burde ikke være nødvendig med en ny behandling i et samlet PRO. Det var ingen innvendinger mot en slik fremgangsmåte.

Angående temahelger: PRO godkjente at AU fjerner posten fra arbeidsplanen.

Valgordning for ansatte er nå godkjent av biskopen. Katekesen kan komme på dagsorden i neste PRO-periode, som følge av det planlagte seminaret om barne- og ungdomsarbeid.

Årsberetningen ble godkjent av PRO.

Sak 7. Barne- og ungdomsseminar

Georg Aker informerte om samarbeidet med NUK. Materiell som menighetene kan benytte for arbeidet frem mot seminaret blir snart sendt ut. Georg uttrykte at samarbeidet med NUK har gått over all forventning. En skriftlig avtale med NUK er nå godkjent av begge parter. Viktigheten av resultater etter seminaret ble understreket. Komiteen består av Ulrik Sverdrup-Tygeson, Ewa Bivand, Henri Maatje, Elizabeth Jensen og Konrad Tywoniuk med Georg Aker som koordinator. Arrangementskomiteen, som står for den praktiske gjennomføringen, består av Georg Aker, Ewa Bivand og to fra NUK (vil snart bli oppnevnt).

Siden NUK er en landsomfattende organisasjon skal også pastoralrådene i Midt- og Nord-Norge være representert på seminaret. NUKs leder, Pedro Barrera, informerte litt om arbeidet omkring seminaret, hvor et av hovedmålene blant annet er å få NUK til å fungere bedre. NUK arrangerer leire med 700 deltagere hvert år. De utgir tre blader og har et godt fungerende og godt besøkt nettilbud med diskusjonsforum. Neste år er det planlagt 17 leire og helgearrangementer. Seminaret til NUK som skal avholdes i dagene før samseminaret med PRO, vil blant annet legge vekt på selvransakelse i organisasjonen, og økt satsning i distriktene.

PROs representanter ble deretter delt inn i fire grupper for å utveksle erfaringer og ideer omkring barne- og ungdomsarbeidet. Deretter ble noe av hva gruppene hadde diskutert, kort presentert.

Gruppe 1: Hvordan fungerer barne- og ungdomsarbeidet i menigheten? - Ingen av de minste menighetene hadde noe fungerende ungdomsarbeid utenom katekesen. I Moss har det imidlertid vært stor aktivitet tidligere. Dersom man skal ha en ungdomsgruppe, så er det viktig å ha en voksen person som kan delta i aktiviteter for barn og unge. I de minste menighetene er det vanskelig å få til noe mer utenom katekesen, men denne kan det gjøres noe mer ut av, f.eks. sosiale aktiviteter i tillegg. Ministrantgrupper kan fungere som viktige aktivitetsgrupper. Påskjønning av aktiviteter blant de unge kan også hjelpe på situasjonen. Hvordan kan man evt. få i gang mer aktiviteter? - Noen må bli spurt for å ville delta i slikt arbeid. For å få til et utvidet aktivitetsnivå må man få hjelp fra sentralt hold (NUK). Det er ønske om flere helgesamlinger, rett og slett flere tilbud. Hvem fra menigheten kan ha interesse i å delta på seminaret? - Først og fremst de som selv har barn og som allerede er aktive i ungdomsarbeidet. PRO må gjøre menighetene oppmerksomme på at det kommer et seminar. For eldre ungdom kan dette være et tilbud og mulighet for å begynne å ta lederansvar. Hvor stort skal seminaret være? - Ikke mer enn 100 personer for at det skal bli intimt nok. Ved for mange påmeldte tar man førstemann som har meldt seg, eventuelt gjøres fordelinger mellom menighetene. Muligheten finnes også for å legge det til et annet sted. Angående kostnader: ved bruk av Mariaholm, bør bispedømmet la utleien være gratis. Eventuelt kan folk betale en egenandel.

Gruppe 2: Hvordan fungerer barne- og ungdomsarbeidet? - I Tønsberg laget de en handlingsplan for barne- og ungdomsarbeid. Man savnet arbeid blant de minste og de eldste. De har ellers veldig mye bra. Blant annen en søster som driver barnegruppe og barnekor. Man trenger flere søstre! På Hønefoss er det ikke så mye arbeid for tiden, men initiativ er tatt for mer aktiviteter. I Askim er det et stort engasjement blant ungdommene, de har også et eget ungdomskor. Ungdomsarbeidet går forøvrig i bølgedaler, og er avhengig av minst to ungdommer som tenner gnisten hos hverandre. I Oslo har man KULIO, Unge Voksne, barnekor mm. Haugesund har et stort geografisk nedslagsfelt, men har grupper i Sauda og Odda, i tillegg til Haugesund. Aktiviteter skjer i forbindelse med katekesen, aldersgruppen 5-25 år. Hvordan skape engasjement hos voksne? - Det må bygges relasjoner og engasjement hos barneforeldre, helt fra begynnelsen av. Menighetsrådene må hjelpes til å få oppmerksomheten rettet mot barne- og ungdomsarbeid. Trenger vi en egen selvstendig organisasjon for et slikt arbeid eller er det grunnlag for å tro at det kan gå bra i regi av menighetsprest? - Dette var bare ett av spørsmålene som dukket opp i gruppen.

Gruppe 3: Gruppen bestod stort sett av middelstore menigheter. Hvordan fungerer barne- og ungdomsarbeidet? - Svært varierende aktivitet. Et arbeid som skal fungere er veldig personavhengig. Det må være en engasjert person som ønsker å få noe ut av det. Planlegging må til, og det må klarlegges hvem skal gjøre hva, når og hvor. Man trenger faste regler. Det er snakk et prioriteringsspørsmål fra prest og menighetsråd for at barne- og ungdomsarbeidet skal fungere. Selve seminaret, hvordan skal man gjennomføre det? - For at dette seminaret skal resultere i noe, må man ha et klart definert mål. Skal målet være at man kommer frem til noe helt konkret, eller skal det bare være fruktbare diskusjoner som kan gi anbefalinger og tilrådninger. Hvor stort skal seminaret være? - Man bør ikke se på rammene, men hva som er det best mulige antall representanter for at man skal få noe ut av det. Det bør ikke være for mange deltagere. Muligens bør det være et tak på 60 stykker. Hvem skal delta? - Er det de menighetene hvor man har et godt fungerende barne- og ungdomsarbeid eller de som ikke har fått det godt til enda? Man var enig om at begge grupperinger bør delta på seminaret. Eventuelt kan man ha et utvalg som plukker ut representanter fra de menighetene som trenger det mest, etter en skjønnsmessig vurdering. En del ungdommer må delta. Samtidig bør en prest fra hver av de forskjellige menighetene være tilstede. Forøvrig: Man kan dra lærdom av dåpsopplæringen i den norske kirke.

Gruppe 4: Hvordan fungerer barne- og ungdomsarbeidet i menighetene? - Noen fungerer bra med kor- og ministrantvirksomhet, mange har lyst til å få i gang barnegrupper. I St. Olav har man blant annet ungdomsmesser hvor ungdommer fra forskjellige språkgrupper kommer sammen. Målrettet arbeid i lagene, altså et bestemt mål, gir gode resultater. Et godt eksempelt på dette er ministrantene med deres årlige treff og Norgesmesterskap. De tradisjonelle ungdomsgruppene har tidligere ikke vært nok målrettet. Mer sosialt rettede tilbud har vært et godt utgangspunkt for å finne folk som egner seg til mer aktivt arbeid. Rekrutteringen kan med litt bevisstgjøring bli bedre.

Hvem kan delta på seminaret? - PRO-representanter behøver ikke nødvendigvis være med. Gruppen mente at det ikke bør være noe tak, men om lag hundre personer dersom man vil ha med en del prester og ungdommer. Viktigheten av gode forberedelser er derfor innlysende.

Biskopen kommenterte at målsetningen for seminaret måtte defineres tydeligere. Deltagerne er en veldig sammensatt gruppe. Det kan være nødvendig med en prosess for å bedre NUKs struktur. Vi må også spørre oss selv om hva vi vil oppnå, og slik sørge for at vi ikke blir skuffet etter seminaret. Målene må være realistiske.

Monica Ramse: Et slikt arbeid må menighetene være med på. Ulrik Sverdrup-Thygeson: Man kan godt tillatte seg å legge listen høyt. Anne Kirsti Voigt: Dersom man ønsker å utarbeide en handlingsplan er det ikke bare å lage en mal. Det finnes varierte ressurser, så det trengs nyanser og alternative fremgangsmåter. Pedro Barrera: Det er viktig at folk vet hva de kommer til på seminaret. Å få til en god dialog blant 70 personer er vanskelig over så kort tid som tre dager. NUK trenger forøvrig innspill ovenfra og oppfordrer til bispedømmene og PRO til å komme med slike. Peter Tálos: De som kommer bør også ha en formening om hva menighetene deres ønsker seg. De bør ha hatt kontakt med menighetsråd og ungdommer på stedet. De bør ikke bare representere seg selv. Ewa Bivand: Menighetsrepresentantene i PRO bør komme med tilbakemeldinger fra sine menigheter om fremgangen i arbeidet omkring seminaret. Pedro Barrera: Det er viktig at man finner ut både hva sognepresten og ungdommer i menigheten vil. Anne Kirsti Voigt: Det finnes prester som sier at de ikke vil ha noen ting med barne- og ungdomsarbeidet å gjøre. Det må fokuseres på dette også. Pedro Barrera mente det kunne bli vanskelig å ta opp dette. Peter Tálos påpekte at det derfor er viktig at PRO samarbeider med biskopen med tanke på å finne løsninger i slike tilfeller.

Sak 9. PROs budsjett for 2003

Frode gjennomgikk budsjettet for 2003. Det koster OKB kr. 327.000,- å holde et pastoralråd neste år. Budsjettet ble godkjent.

Sak 10. Orientering om OKBs budsjett for 2003 og langtidsbudsjett 2004-2007

Ulrik Sverdrup-Thygeson orienterte om budsjettet. Statstilskuddet går opp. Menighetsbidraget øker med 10%. Det kom enkelte spørsmål til budsjettet. Langtidsbudsjettet ble gjennomgått. Et fond for byggetilskudd er opprettet i bispedømmet, spesielt med tanke på testamentariske gaver som man primært ønsker å bruke på nybygg.

Sak 8. Ny ordning for menighetenes økonomiske bidrag til OKB

Frode Eidem informerte om historikken rundt saken. Ved at støtten fra utlandet har krympet, må vi selv gjøre noe for driften av bispedømmet. Ordningen begynte i 1991 og man betalte da kroner 25, - per medlem. Man har for så vidt ment at et fast beløp er rettferdig, men de ulike menigheter har forskjellige forutsetninger og forskjellige behov. I år 2000 så man at støtten fra utlandet virkelig begynte å synke, så da økte beløpet en del mer for å kompensere for tapte inntekter. Bidraget lå på ca. 632.000,- i 1991, og regnes til å bli 1.754.000,- i 2003. Økningen i beløp pr. år er for tiden stor, men flater senere ut og stabiliseres i 2007. Menighetsbidraget utgjorde i fjor 11% av de totale inntektene i bispedømmet, mens statstilskuddet fremdeles er den dominerende delen.

AU har jobbet med å finne frem til en mer rettferdig modell. En enkel modell er lagt frem, hvor størrelsen på menigheten er en faktor, (liten menighet sliter mer enn store). En annen faktor er det kommunale tilskuddet som varierer mellom 200 og 400 kroner pr. hode, avhengig av kommune. (Et par andre faktorer, geografisk størrelse, beliggenhet viste seg å være vanskelige parametere å ta med i en modell). AU sammen med det strategiske økonomiutvalget har kommet frem til følgende nye modell: I stedet for ett kronebeløp for samtlige medlemmer, betaler man i stedet et beløp pr. medlem utover 1000, samt at menighetene betaler 10% av det de mottok i kommunalt tilskudd året før. Dette betyr at noen menigheter må betale mer, andre mindre, men de som betaler mer har større muligheter til å klare det. Man tenker seg en gradvis innføring av ordningen frem til 2005. Økningen for de større menigheter blir marginal i forhold til totalinntektene, og vil variere anslagsvis mellom under 1% til 2,5% av de totale inntektene. Ved økte inntekter for menighetene blir økningen selvsagt mindre i prosent av de totale inntekter. De fem største menigheten må altså betale litt mer for at det totalt sett skal bli en litt mer retteferdig modell. OKBs inntekter fra menighetsbidraget forblir de samme uansett modell. AU gikk inn for modellen utarbeidet av det strategiske økonomiutvalget.

Henri Maatje spurte om de hadde vurdert andre modeller, blant annet med et standard bunnfradrag. P. Sigurd Markussen mente at dette ikke var en heldig løsning. Gerda Siring mente den nye ordningen virker oversiktlig og grei. P. Sigurd har foreslått at bispedømmet sender ut en faktura, gjerne i to omganger for å lette inndrivingen av bidraget. Monica Ramse påpekte at det var viktig å informere om nyordningen. Biskopen uttrykte at en løsning med et bunnfradrag blant annet vil medføre at enkelte menigheter ikke betaler inn noe beløp (for få medlemmer), mens tanken er at alle bidrar med noe, selv om de så senere de facto får tilbakebetalt mer for driften. Anne Kirsti Voigt påpekte at der medlemmene bidrar til driften av sin menighet viser det at de allerede viser et ansvar og solidaritet.

Det ble deretter stemt over forslaget om å innføre den nye modellen gradvis fra 2003 over en treårsperiode (hvor menighetene betaler x % av foregående års kommunale støtte, dvs. 5% i 2003, 7,5% i 2004, og frem til 10% i 2005, i tillegg til et fast beløp pr. medlem utover 1000 medlemmer (500 i 2003, 750 i 2004, deretter 1000). Det faste beløpet pr. medlem bestemmes for hvert år av OKB slik at man når det ønskede totalbeløp for en ansvarlig drift).

Avstemning: FOR: 19, MOT: ingen. Pastoralrådet anbefalte derfor overfor biskopen at en slik ordning innføres fra neste år.

Sak 11. "Hva er vi opptatt av i menighetene?"

Også her hadde man gruppearbeid med utveksling av erfaringer.

Gruppe 4: Bestod av stort sett store menigheter. Var spesielt opptatt av barne- og ungdomsarbeid. NUKs rolle kan være å inspirere, og å bidra med foredragsholdere fra sentralt hold. Man må se på mulighetene for å knytte menighetene nærmere NUK og Kateketisk Senter. Konkrete tiltak: Å hjelpe med å få bladene til NUK ut til alle. På bispedømmeplan bør man kanskje vurdere en ansatt for arbeid med utsendelse og oversikt over bladene. (Et sentralt register i OKB eksisterer ikke, men det kan være ønskelig å samkjøre Broen-registeret og husstandsregisteret. Imidlertid kommer ikke alder frem i disse.) Det er et problem at barna ikke får bladene fordi man ikke vet at de eksisterer. Ønske om flere målrettede oppgaver og å minske byråkratiet i NUK. De var også opptatt av innsamling av kirkebidrag. Man var litt bekymret og mente at det er nødvendig med retningslinjer. Blant annet så må ordningen være frivillig, ikke være knyttet til bestemte beløp, og ikke føles som press. En ordning bør også forebygge underslag, og at det informeres skikkelig omkring innsamlinger.

De var også opptatt av vedlikehold av lokaler, oppussing, nybygging.

I St. Olav har man nå satset på hyggetreff etter Messen hver fredag kl. 11.00.

Nevnt ble blant annet Filip-kursene som har gitt gode resultater. Dette er kurs for både ungdom og voksne (en type alfakurs), og arrangeres både i Oslo og Bergen.

Gruppe 3: Både små og litt større menigheter representert. Katekese var viktig, men et hjertesukk var at det generelt kunne bli for mye administrasjon for presten. Pastoralbesøk var viktig. I en menighet var presten veldig opptatt av penger. En tredje menighet har hatt en taklekkasje siden menighetens kirke var ny for 14 år siden. Dersom lekkasjen blir stoppet, kan man utbedre kjelleren og da kanskje begynne med mer katekese.

Det var også snakk om menighetsbidrag, og gode og dårlige metoder. Det ble også snakket om kulturelle forskjeller, og måter man kan øke forståelsen og respekten for grupper med forkskjellige kulturell bakgrunn. En måte som kan være god for å belyse og snakke om ting i menighetene kan være å lage "cases" med forskjellige grupper, og se hvordan disse blir løst og deretter sammenfatte resultatene.

Det ble også snakket om menighetsrådlederseminar. Frode Eidem informerte om arbeidet som er blitt gjort av seminarkomiteen som planlegger seminaret som skal avvikles den 24, og 25. januar 2003.

Gruppe 2: En samling små menigheter i et stort bispedømme. Larvik var opptatt av kirkebyggingen som begynner i 2004. Samtidig skal det bygges et kloster for søstrene. Dugnadsarbeid har generelt stagnert. Askim er opptatt av å bygge kirke. Katekese og mer arbeid blant barn og ungdom var viktige ting, og de håper å kunne bygge en barnehage (Askim). Hønefoss: Økonomi var også et tema der, foruten katekesen og barne- og ungdomsarbeid. Tønsberg: Barne- og ungdomsarbeid et viktig tema, foruten økonomi. De har blant annet fått en gave som avhjelper den økonomiske situasjonen. Det arbeides mye på tvers av kulturelle grupper. Haugesund: Barnearbeid, hvordan få forelde og barn til å få et aktivt forhold til Kirken. Dåpsopplæringen i den norske kirke virker veldig gjennomført og man håper at man kan tilpasse denne til våre forhold.

Gruppe 1: Åsmund Fossum som ikke kunne komme hadde snakket med en annen PRO-representant om ting de er opptatt av i menigheten på Hamar. Blant andre ting: Økonomi, på grunn av at de får ansvar for kirken i Kongsvinger. Det er få som deltar og holder ting i gang. Katekesen fungerer bra. Hamar bispedømme feirer 850 år i 2003. I august arrangeres en katolsk messe i Hamardomen, der de håper på stor deltagelse fra katolikker i østlandsområdet. I Arendal er de opptatt av skolen sin, men det er bekymring fordi få katolske familier sender sine barn til skolen. Aktiviteten i menigheten er god. Moss lider under et noe ufunksjonelt kirkelokale. Lillehammer: Opptatt av prester. Det å dele en prest med en annen menighet er ikke alltid like lett, det går gjerne utover undervisningen og aktiviteter forøvrig. Misunnelse små menigheter imellom kan faktisk være et problem. Forøvrig må presten inneha en mengde kvaliteter, og kirkens renommé i lokalsamfunnet avhenger også av presten på stedet. Lillehammer har et stort kirkebygg, men få medlemmer. Kapellet benyttes derfor som menighetssal. Det mangler bedre kirkelokaler for undervisning mm. Det ble også snakket om "omvendt integrering", dvs. at andre nasjonale grupper integrerer den norskættede gruppen. Det er behov for at man tar til seg de norske, da disse enkelte steder er i mindretall.

Sak 12. Andre saker (innkomne): Bortfalt.

Sak 13. Eventuelt - Ingen saker.

Sak 14. Evaluering av møtet og almen debatt om PROs virksomhet

Chris Nyborg stilte følgende spørsmål til biskopen: Føler biskopen at han har fått noe ut av møtet?

Biskopen svarte at han har satt stor pris på PRO helt fra begynnelsen av, for 12 år siden. Biskopen mente imidlertid at man kan være mer effektiv med å bringe det som er blitt diskutert i PRO ut til menigheter og de organisasjoner man representerer. Det trengs muligens et enda sterkere engasjement fra medlemmene i PRO for å sikre en bedre tilbakemelding slik at de samme ting blir diskutert i menighetene og andre fora. Biskopen fortalte om menighetsrådreferatene som han mottar og leser med stor interesse, men ønsker at de store sakene, de store spørsmålene, blant annet barne- og ungdomsarbeidet, får større plass på menighetsrådsmøter. Man må diskutere de samme saker også på grasrota og det trengs sterkere engasjement. Biskopen ser og konstaterer at det stadig forsvinner folk. Kan hende bør man være mer klar over at man har et ansvar i å inspirere hverandre. Vi er lemmer på Kristi Legeme, og dersom bare ett lem er sykt så fungerer ikke ting som de skal. Følsomheten hos den enkelte for slike forhold må bedres. Biskopen er veldig glad for PRO-representantenes engasjement, men ser gjerne at tilbakemeldingen til forskjellige menigheter og fora bedres.

Frode Eidem takket for et hyggelig møte og oppfordret til videre jobbing med forberedelsene til Barne- og Ungdomsseminaret i 2003. Møtet ble hevet.

Neste PRO-møter: 15-16. mars 2003 og 25-26. oktober 2003.

PRO-representantene og varamenn bes holde av disse dagene.

Turid FolkedalPeter BjerkeEric Sundt-Johannesen
protokollunderskriverreferentprotokollunderskriver
av Webmaster publisert 27.11.2002, sist endret 27.11.2002 - 16:01