Protokoll for Pastoralrådsmøtet høsten 2006

Mariaholm 21. -22. oktober 2006

Møtet åpnet med bønn i kapellet.

1. PROs leder Maria Fongen ønsket velkommen

2. Navneopprop

Til stede:

Forfall: Asker & Bærum - én representant (sykdomsforfall). Halden - én representant.

Gjester:

• Vidar André Eide (OKB - ang. OrgSys)
• Sr. Anne Bente Hadland OP (ang. Evangeliseringsuken)
• Torvild Oftestad (Kateketisk Senter OKB - presentasjon av Ekko-kurset)

3. Valg av møteledelse, sekretær og tellekorps mm.

Møteledelse: Maria Fongen og Henri Maatje, sekretær: PROs sekretær, tellekorps: Ellen Berle og Ole Petter Haugdal. Redaksjonskomité: Ingvild Sjo, Heidi Øyma. To protokollunderskrivere: Hildegard Misje og Nikoline Myklevih2.

4. Innkalling godkjent

5. Dagsorden godkjent

6. Orientering ved Biskop Eidsvig

Det er nå et år siden han ble konsekrert til biskop. Han spurte den gangen: "Hva er OKB?" Etter en begynnelse med bekymring gikk dette over til optimisme etter PRO-møtet og Presterådsmøtet. På kontinentet er tingene preget av pessimisme og stor motgang, men her i landet er ting preget av optimisme og en Kirke i vekst. Dette er et spørsmål om i hvilken grad vi lar oss prege av Gud, for Gud gir oss ikke noe kall til pessimisme - tvert imot. Et bispeskifte er alltid tid for reorientering. Biskop Gerhard tok over i 1983, jeg har fått god hjelp til en reorientering fra medarbeidere og prester. Det var et svært forandret landskap jeg kom tilbake til, OKB har vokst mye. Det meste av det vi har, det være seg bygninger eller sjelesorg, er for lite alt sammen. Særlig er tilveksten av polakker stor, muligens har vi 180000 katolikker av utenlandsk opprinnelse i Norge. Vi hadde ikke klart å ta oss av alle hvis de hadde møtt opp. Vi kan ha som arbeidshypotese at hver gang noen flytter, eller mentalt flytter, så mister vi 1/3 i løpet av det første året, 1/3 de neste 7-8 årene, og 1/3 forblir trofaste. De fleste sogneprestene opplever at 1/3 av kommunionsbarna er borte før konfirmasjon.

Tilveksten av katolikker belaster selvsagt økonomien, og vi mangler penger til selv rimelige ønsker og behov hos menigheter og prester. Tilveksten til den geistlige tjeneste er bra og synes å holde seg bra. Vi har 6 seminarister, derav fem med norsk bakgrunn som vil bli ordensprester, samt at vi har nettotilvekst utenfra. Det er betydelige krefter som er tilkommet oss, gode medarbeidere, men vi må også tenke fremover.

Jeg har tidligere snakket om byggingen av et presteseminar. Det går kanskje an å gi A5 en etasje eller to til. Rent bortsett fra det byggtekniske er det en fordel å ha det meste av utdannelsen i Norge.

Det har skjedd store forandringer med publikasjoner og informasjonstjeneste, en bekymring er likevel St. Olav forlag. Det hadde vært en fordel at vi knyttet forlaget nærmere opp til det vi vil som bispedømme.

Vi har konsekrert to kirker i året som gikk (Haugesund og Larvik) og jeg håper det vil fortsette i samme tempo. Både Haugesund og Larvik var veldig fine opplevelser. Larvik er vel verdt et besøk, og de har fått en veldig fin kirke. Der finnes det også et sterkt lokalt initiativ, da er det også lett å gi den hjelp som trengs. Nå skjer det også ting i Sandefjord, hvor det er snakk om å ta over et kirkebygg etter en frikirkemenighet. Det er behov for en kirke til i Oslo sentrum, blant annet til de polske troende. Dersom vi skal tro at tallene fra det polske konsulatet stemmer, så bor det 110.000 polakker i Norge, og ca. halvparten av dem i Oslo. Men det blir ikke snakk om nasjonale sogn, kun sjelesorg. Vi trenger forøvrig to nye sognekirker. Problemet er hvor vi skal bygge. Det virket opplagt at Holmlia var et av stedene, men nå virker det som om katolikkene flytter derfra. Man må nesten være litt profetisk for å vite hvor man skal legge en kirke. Det avgjørende er å finne penger for å kunne bygge. Alle messer skal prinsipielt være for alle, men vi er nødt til å se på behov og krefter. Folk får stemme med sine føtter, den messen de går i er den messen de vil gå i. Dersom folk ikke vil gå i norsk messe, er det lite vi kan gjøre med det. Man må ikke frustrere dem ut av Kirken.

Når det gjelder PRO, trenger vi nye statutter for menighetene, da de ikke er i overensstemmelse med kirkeretten. Et spørsmål jeg vil be PRO tenke på er forsamlingens representativitet, det er sjelden det er mange norske i en forsamling, men i denne kan jeg se det er det. Det har muligens litt med psykologi å gjøre; dere kan ta ansvar og virker tillitsvekkende for andre i menigheten, men jeg er litt bekymret for representativiteten, og ønsker helst en litt fyldigere representativitet.

7. Arbeidsutvalgets årsberetning

PROs leder Maria Fongen gjennomgikk årsberetningen. På grunn av noe avgang så har vi vært en litt redusert stab. Blant annet har P. Nikolas Goryzka har tatt over for fader Claes Tande. Sr. Anne Bente Hadland og Chris Nyborg er trådt ut av AU. P. Robert Kanoza er nå fast i PRO etter at Arne Kirsebom ble generalvikar. Vi har avholdt 8 ordinære møter og ett arbeidsmøte. Biskop og kansellist har møtt trofast opp.

A1. Nyevangelisering. 8-9 menigheter står for tur. Veldig positivt og er blitt møtt med stor entusiasme. Det har også fått med seg et lite team til, p. Heinz-Josef og Henrik von Achen.

A2. Barne- og ungdomsarbeid.

AU har kartlagt hvilke menigheter som har valgt barne- og ungdomskontakter. Kontaktinformasjon til disse er lagt ut på katolsk.no og nuk.no. Ordningen fungerer svært ulikt fra menighet til menighet, noe som fremgikk av et seminar for b&u-kontakter 25. mars i år i regi av NUK, kombinert med seminar for lokallagsledere. Det blir sannsynligvis et tilsvarende dagsseminar i samarbeid med NUK første lørdag i februar 2007. Etter initiativ fra PRO har staben i Kateketisk Senter, NUK og Familiesenteret innledet faste samarbeidsmøter.

A3. Medarbeiderseminar. Et seminar om OrgSys ble gjennomført i perioden.

A4. Beredskapsplan ved overgrep.

Lindie Landmark og Rønnaug Åberg-Andresen samarbeider med biskopen om denne.

A5. Pastoral omsorg for katolikker som bor langt fra menighetens sentrum, etc. Det katolikker i utkanten først og fremst trenger er sjelesorg. Brosjyren grei nok, men ikke nok. Det kunne være en idé med ambulerende prester. Vi har også sendt OKB et større forslag for endring av menighetsgrenser/opprettelse av nye messesteder/menigheter. OKB bør ha som hovedmålsetning at katolikkene har jevnlig tilgang til sakramentene.

A6. Innvandreres pastorale behov og nasjonalsjelesorgen. P. Berislav Grgic er ansvarlig biskoppelig vikar og punktet blir et av hovedtemaene for vårmøtet i PRO.

A7. Informasjon og samfunnskontakt. Biskopen tar seg av denne saken.

A8. Registrering av katolikker i menighetene Kjell Maudal og Vidar André Eide har saken saken.

A9. Kateketutdannelse

Sr. Anne Bente og Inger Th. Sannes Müller er ansvarlige. Tre menigheter er blitt kartlagt om hvordan katekesen foregår.

A10. Styrke og utbre den eukaristiske tilbedelse i alle menigheter. Biskop Bernt tok tak i dette umiddelbart etter sin bispevigsel. Alle menigheter skal nå ha minimum en halv times tilbedelse med velsignelse ukentlig.

A11. Verneombud for ansatte og prester. Saken blir påbegynt i 2007.

A12. PROs representativitet. Saken blir påbegynt i 2007.

B-punkter. Det henvises til rapporten.

8. Nytt fra menighetene

Larvik: Fantastisk ny kirke, arbeidet i menigheten går bra, ungdomsarbeidet er godt i gang, katekesen begynner å fungere godt.

Haugesund: Problemene er deltagelsen i katekesen, avstandene i menigheten. Bøker fungerer dårlig i katekesen, og man ønsker fjernkatekese på internett. Forøvrig har man messer på filippinsk og faste bønnegrupper. Kollekten gått opp 20%, så man har litt bedre økonomi.

Tønsberg: Man har fått ny prest. Katekesen fungerer bra for masse barn og vi har det trangt om plassen. Mange aktiviteter for barn og ungdom. God kollekt.

Stavanger: Man har fått ny prest fra Bergen. Koret blir tatt hånd om av en proff musiker. Man har ønske om å få søstre til menigheten og å få bygget en ny kirke. Messe i Sandnes er et nytt tilbud med stort messebesøk (over 100 frammøtte hver gang). En stor del av menigheten bor der. Mye arbeid i menigheten.

Lillehammer: Det strømmer til med polakker. Man leser nå søndagens tekst også på polsk. Katekesen fungerer bra. Vi henter og bringer asylsøkere til og fra messer. Problemer med å få folk til å være med i styre og stell.

Lillestrøm: Vi har fått ny prest fra september. P. Irulanandam. Katekesen fungerer bra i år, vi har fått flere barn. Kirken er nymalt, noe som er gjort på dugnad. Det er messer hver dag, en time sakramentstilbedelse på fredager. Barnekoret stoppet opp en stund, men er nå igang igjen med Modesto som leder for barnekoret. Caritas-gruppen har bønnegruppe, formiddagstreff, mm., og støtter blant annet et prosjekt i Uganda.

Porsgrunn: Det går bra, men det er trang økonomi etter oppussingen. Man har fått prest, P. Reidar. Forøvrig har man for liten kirke. Det er nå regelmessige messer i Skien. Menigheten har nå konvertittkurs og fordypning i troen-kurs. Prestegården pusset opp. Caritas-gruppen fungerer.

I forbindelse med at enkelte representanter ikke fikk sagt alt de ønsket grunnet tidsnød påpekte Alexander Golding at informasjonen fra menighetene var det viktigste, så PRO måtte ta seg tid til dette.

Drammen: Stor interesse i Drammen for å høre mer om Den katolske kirke. Flinke ministranter. Orgelet blir ferdigstilt i disse dager, kirken får ny utsmykning. Ungdomsarbeidet er i oppstarten. Registrering av personnummer går meget bra. Evangeliseringsuke er gjennomført, med svært positive resultater. Dette må vi i hvertfall få til annethvert år! P. Arnfinn Haram og Sr. Anne Bente Hadland var dyktige kursledere. Menigheten arbeider godt og det er for trangt om plassen på søndagsmessene.

Ansatte i OKB: Det jobber to i Informasjonstjenesten nå. Dette er en kanal for de som ønsker informasjon og det er mye variasjon i hvem som tar kontakt. Det eksisterer mye materiell, ikke minst på www.katolsk.no - internettsidene våre.

Prester/diakoner (p. Goryczka): Man har et godt Presteråd, og livsløpsplanen for prestene er tatt opp, foruten blant annet utdanning og etterutdanning av prester.

NUK: Man samler stoff for barnegrupper til å legge på internett, barn.katolsk.no - ideer er velkomne. Hvis noen har gjort noe i sin menighet, eller har erfaringer med barn, send det til Heidi Øyma i NUK.

Ordensfolk: Første fredag i måneden er man samlet for å be om kall. I 2007 er det 150 år siden de første ordenssøstre kom til Norge. Dette ønsker SKON (Sekretariat for kvinnelige ordenssamfunn i Norge) å markere høsten 2007 med diverse arrangementer og et åpent seminar om søstrenes rolle i kirke og samfunn - før og nå. Hovedmarkeringen vil finne sted i Oslo.

Kristiansand: Katekethelg gjennomført 21.-22. oktober på Stella Maris. Går veldig bra. Vi har forøvrig en internasjonal Caritas-dag, og et Katolsk Forum med veldig mange som kommer og stor interesse. For øvrig en for liten kirke. Man står ute på gata, men det jobbes med det,. Vi kunne også godt ha tatt over domkirken.

St. Olav, Oslo: Nettopp vært igjennom et flott 150-jubileum. P. Frode innsettes imorgen. Domkirken og menigheten er skilt ut som egne enheter. Forøvrig altfor liten plass. Ellers mange aktiviteter.

Arendal: Diakon Fredrik Hansen har vært til stor hjelp i året som gikk. P. Sigurd Markussen har mye å gjøre etter at Fredrik forlot menigheten. Katekesen fungerer meget bra. Vi har fått en rumensk dame som tar seg av de små barna. Ministrantene: Mange møter opp. Katolsk Forum er i gjenge. Ønsker om messe i Risør. Påbygg av kirken ønskes og det blir det nok noe av.

Hønefoss: Vokser en del, man har begynt med messe i Valdres for noen år siden. Nå feires det også messe i Hallingdal, så dette øker på. Nonnene fra Vietnam er nå fem, og hjelper mye til. Teresaforeningen sliter en del, men det er noe arbeid der.

St. Hallvard: Menigheten er stor, med 10.000 medlemmer. Vi har mye bra aktiviteter, men det er veldig mange som faller utenfor. Vi trenger mer revitalisering og opplæring. Når det gjelder katekese, trenger vi sårt å gjøre noe, spesielt med barn og ungdom. Når det gjelder menighetsrådet, så har vi et MR som består av representanter fra flere nasjoner. Vi har mange utvalg, men det er vanskelig å få mennesker inn i de forskjellige utvalgene som kan være med og drive menigheten. Diakoniutvalget fungerer bra. Evangeliseringsuke forberedes i desember. Økonomien er rimelig bra. Kirkebidraget vokser. Vi opplever plassmangel, og spesielt konfirmantundervisningen viser at menigheten er moden for å deles. Etter at vi har fått vietnamesisk messe en gang hver måned så er disse menighetsmedlemmene mer aktive. Messe på polsk startes opp. Vi jobber med St. Hallvard-kultus, og med å få laget en St. Hallvard-statue. Ellers så er det nå et nytt opplegg for ungdomsmesser i Oslo, annenhvergang St. Olav og St. Hallvard.

NKKF: ca. 300 medlemmer. Gjenvalg på Mette Bruusgaard som leder. Medlemmene er godt voksne alle sammen. Det ble luftet at det kunne etableres flere kvinneforeninger i menighetene. Forøvrig veldig dårlig råd.

Bergen: St. Paul vokser og kirken sprenges. Stort tilskudd av polakker, med de problemer det medfører for sjelesorgen der. Katekesen har tatt seg veldig godt opp igjen. Et godt organisert barnekor er i gang. Det jobbes med å dele av en menighet fra Bergen - Sogn og Fjordane. Mer om dette på Vårmøtet. Man har mistet en del prester og fått nye, men trenger flere. Påskegudstjenesten på TV fra St. Paul fikk meget gode tilbakemeldinger.

Menighetsansatte: Godt at man tenker på opprettelse av verneombud for de ansatte. Ofte er man få legmannsansatte med stor arbeidsbelastning i hver menighet, og det kan da være en god idé å ha et verneombud for alle ansatte.

Moss: Vi er en menighet på rundt 800. En mellomstor katolsk menighet som deler sogneprest med Askim. Veldig godt besøkt. Vi er dobbelt så mange som det er i andre kirker ifølge den lokale lutherske prost. Søstrene tar seg mye arbeid i kirken. Kirken (et tidligere bankbygg) er dyr i drift, i forbindelse med oppvarming etc. Muligens blir den solgt etter hvert. Katekesen går bra. Vi har det godt.

NUK: Har siden sist arrangert en rekke leirer. De er som regel fulle eller for fulle. Landsmøte er avholdt og nytt styre valgt. Sr. Alexandra (Elisabeth-søster) sitter nå i NUKs styre. Kontingenten er satt ned. Man jobber med fokus på distriktene, for å styrke disse og få et samarbeid hvor man kan ha et litt større forum. 60-års jubileum arrangeres 3.-5. august 2007. Det blir festival på Mariaholm - alle er invitert. Man jobber hardt med å øke medlemsmassen. Det er satset på samarbeid med de andre kontorene, Familiesenteret og KS. Givertjenesten relanseres. WYD 2008 (Verdensungdomsdagen - Sydney, Australia) jobbes det mye med. Man regner med en deltagerpris på ca. kr. 14.000,- pr. person.

Hamar: Man har fulle messer, messene på polsk er også fulle. Første søndag i hver måned har man vietnamesisk messe, de tar ansvar i kirken. Ellers går det bra med katekese og en aktiv barnegruppe. Ungdomsarbeidet kunne vært bedre. Evangeliseringsuke avholdes i november.

P. Kanoza: Hamar og Lillehammer: Utfordringen er sjelesorg. I det siste har jeg måttet prioritere sykebesøk og vi har startet en besøksgruppe. Man har også torsdagsmesse med sakramentsandakt på Lillehammer.

Askim: Vi sliter fortsatt med å komme oss etter kirkebyggingen, særlig økonomisk. Barne- og ungdomsarbeidet har ligget ganske langt nede, men har så smått begynt å våkne til live. I år har man måttet redusere på katekesetilbudet, men de som underviser gjør en god jobb. Det er vanskelig å få folk til å gjøre noe som helst. Sognepresten må ta seg av to menigheter.

Fredrikstad: Aktiv ungdom. Uhyggelig med hvor mange aktiviteter de klarer å få gjennomført. Mye bra, stor aktivitet.

9. Orientering om OrgSys

Vidar André Eide, ansatt i OKB, presenterte OrgSys. Man har lenge tenkt på å innføre et enhetlig system for registrering av medlemmer. KAMEL, som inntil nylig ble brukt i en del menigheter, var ikke godt nok, blant annet pga. av at det ikke fantes noe sentralt register menighetene kunne koble seg opp til for å registrere medlemmer. Flyttinger var et problem. For 2-3 år tilbake diskuterte man flere alternativer, og man valgte da OrgSys.

Det blir slik at menighetene lokalt fortsetter å føre sine medlemmer, mens OKB er ansvarlig for å administrere hele databasen og ta seg av fast givertjeneste samt fordele ressursene. OKB sender inn medlemslister. Så menighetene skal fortsette å gjøre det de har gjort hele tiden, men det skal være et sentralt felles register.

Dette har til nå ikke vært så vellykket. Blant annet skulle flere ting skje på en gang, fødselsnummer skulle registreres inn, så skulle de lokale listene konverteres til det nye systemet, og så har man hatt fødselsnummerjakt. Det har også vært en del tekniske problemer mht. bruk over internett og sikkerhet. Dette har gjort at det er blitt en del forsinkelser. Menighetene har til nå fått tilgang til en slags lettversjon av OrgSys, men denne kunne f eks ikke kjøre ut menighetslister mm. Fullversjoner tas nå i bruk. Registeret blir kryptert slik at overførsel av data er sikkert. Menighetene blir koblet på fortløpende og dette skal snart være i boks.

Det fungerer ved at man fjerntilkobler seg til serveren i OKB, og derfra kjører man OrgSys. Det er forholdsvis enkelt å bruke og det fungerer, og sikkerheten er også ivaretatt.

Spørsmål: Hvordan fungerer det ved manges samtidige bruk? Serveren skal kunne ta 200 brukere samtidig. Maskinen er kraftig nok. Vi tror dette skal gå bra. Det gjenstår litt testing, men det ser foreløpig bra ut.

- Hvordan fungerer det nå med avtalegiroen? Fast givertjeneste er en funksjon som er innebygget i OrgSys. Man fører opp at personen er fast giver og hvor mye og når dette skal betales. KID-nummer genereres automatisk. OKB tar seg av administreringen rundt dette. Kjell Maudal og Vidar André Eide er ansvarlige for administrasjon av givertjenesten.

- Er de ansvarlige i hver menighet godt nok utrustet til å ta i bruk programmet? Telefonisk hjelp får man fra OKB, manual blir forøvrig sendt ut i løpet av neste uke. Det er ikke behov for å være noen dataguru for å beherske programmet. Det blir selvsagt en periode hvor man må lære seg nye ting.

- Er det en lett sak å sende ut brev til f eks familiene som deltar i undervisningen? Det er lett å få utskrift av f eks etiketter fra husstander. Det skulle ikke være noe problem å registrere disse samt få utskrifter av kursdeltagere/konfirmanter. Man kan lage lister over mennesker med så å si alle slags kriterier. Listene kan man få som etiketter, vanlige lister, html-ark, Excel-ark.

- Skjer husstandsregistreringen nå sentralt?

Da menighetene sendte inn sine lister fikk vi ikke med husstander, men det er mulig og enkelt å legge inn husstander. Men å i ettertid sette inn husstander tar mye tid. Menighetene er ansvarlige for lokalt å registrere nye husstandsmedlemmer. Med de eksisterende husstandene som har vært borte har OKB tatt tak i problemet for å få en riktig registrering. Nguyen-problematikken (mange personer med samme navn, men forskjellig husstand) er tatt hånd om. Vi har kommet langt og håper at det kommer godt i havn.

Broen-problemer har vært løst ved å trikse list. Ved å blant annet å slå sammen de som bor på samme gateadresse. Dette problemet er nå stort sett løst.

- Flytteproblemer: Hvem er det som rydder opp og bestemmer over hvor folk bor? (Eks.: Broen i retur). Når vi får en bunke med returer så må vi notere dette og senere finne nye adresser. Menighetene vil da se at det er notert ukjent adresse. Siden personen f eks har bodd i St. Hallvard, så er det St. Hallvards oppgave å registrere at vedkommende har flyttet til St. Olav. De som er helt ukjente bør tas sentralt. Det har vært en praksis på at man ikke noterer noen med adresse "ukjent" før man har fått tre returer av Broen.

10. Orientering om Evangeliseringsuken

Sr. Anne Bente Hadland orienterte. Evangeliseringsuken har vært svært vellykket til nå. Blant annet når man helt andre enn de vanlige traverne. Alle sier at dette må vi ha mer av. Menighetene selv må informere, de kan også be om hjelp, men det som er viktig er personlig kontakt. I hver menighet bør det være en liten gruppe som forbereder evangeliseringsuken. Det er viktig at folk bruker sine kontakter som igjen kontakter andre, slik at man får et nettverk. Man skal selvsagt informere i menigheter og med plakater osv., men man må ikke være mange for å få gjennomført. Det stilles ikke noe krav til antall oppmøtte.

11. KS presenterte Ekko-kurset

Torvild Oftestad fra Kateketisk Senter i OKB presenterte kurset som et menighetsbasert kateket-kurs som går over 11 kvelder. Norsk oversettelse med tilhørende deltagermappe og utdelingsark kan fåes kjøpt fra Kateketisk Senter for kr. 100,-.

12. NKKFs forslag til Pastoral plan for barne- og ungdomsarbeid

Marit Bruce orienterte om planen og forklarte begrepet nettverksgruppe, (nevnt i pkt 1. i planen). Tiltaksrapporter ligger på nettet, med kostnadsoverslag og det hele. Det ville være en spore for tiltak om vi også kunne tilby noe slikt noe.

NKKF har sett på flere forhold og kommet frem til følgende forslag: "LM i NKKF ber PROs høstmøte vedta følgende forslag: "PRO anmoder biskopen om å oppnevne en prosjektgruppe som kan utarbeide en helhetlig pastoral plan for bispedømmets barne- og ungdomsarbeid."

Blant de forhold man har sett på: Den katolske kirke i Norges offisielle program for ungdomsarbeid er katekese og NKKFs medlemmer samlet i landsråd mener å ha stor kompetanse på området. Siden 1970 har mangt og meget skjedd i vår Kirke. Blant annet har vi fått veldig mange flere medlemmer. I 1970 hadde vi under 10000, i 2005, over 40.000, 2006 er det 45.000, det reelle tall er langt høyere. Idag er ca. 24 % av Norges befolkning under 18 år . Av de 40.000 registrerte er ca. 10.000 ungdommer. Mer enn 6000 barn er i kateketisk alder. En tredjedel til halvparten møter til katekese. Flere polakker kommer til Norge, men det er også viktig at de får sjanse til å integreres. Behovet kommer bare til å øke. I retningslinjene står det at det i tilknytning til katekesen er messe. Det er også ønskelig at foreldrene er med på undervisningsdagen. Men alle lokaler er opptatt, og alle som kunne drive med foreldre er opptatt med katekesen. Katekeseopplegget er mer enn 30 år gammel. Kanskje kan variasjoner i opplegget føles mindre uendelig, kanskje andre møtedager, eller en annen form som ikke er så krevende.

NUK har i mange år hatt opplegg for barn, også med kateketisk opplegg. Neste år feirer NUK 60 år. For mange har leirtilbudet fra NUK vært det som har fått folk over kneika og holdt dem i Kirken. NUK må selvsagt være representert i prosjektgruppen. Skal vi tenke nytt, må vi ikke binde oss til faste tenkemåter. Prosjektet må være en "aggiornamento" [it.: ajourføring/ oppdatering - brukt av pave Johannes XXIII for å beskrive en av årsakene til innkallingen av Annet Vatikankonsil 1963-65]. Dette tar tid, derfor foreslår NKKF et prosjekt som går over 3-5 år. Å flikke på det gamle ved å sette inn noen nye tiltak er ikke nok. Det er flott at vi har opprettet barne- og ungdomskontakter, men ordningen fungerer svært forskjellig i forskjellige menigheter. Mye er bra, men det er ikke nok. Vi trenger mer enn at sentrale aktører samarbeider bedre. Vi trenger et helhetlig perspektiv. En helhetlig pastoral plan skal ikke bare være en skjematisk plan for barn og unge, den skal også være en programerklæring. Et kinesisk ordtak sier: "Når forandringens vind blåser, kan vi enten bygge levegger, eller bygge vindmøller og samle opp kraften".

NUKs svar på NKKFs forslag: Alexander Golding tok ordet og takket for NKKFs engasjement i saken. Responsen er ingen kritikk av forslag til vedtak, men en respons på intensjonen - altså, ingen kritikk av denne. NUK mener derfor at en pastoral plan bør ligge på NUKs skuldre med Biskopen i OKB og KS som hovedsamarbeidpartnere.

Det er dumt å gjøre alt på nytt. Mange av erfaringene er der allerede. KS snakker om en tre-punkts plan: 1. Evangeliseringsdelen - skape engasjement, basic kunnskap, kan kun gjøres ved tro. 2. Kunnskapsformidlingen - forankret i evangeliseringen, men gjøres nå tydeligere og mer dyp. 3. Formasjon av mennesket - ikke bare engasjement, kunnskap, men de må også danne seg en kristen katolsk identitet.

Vi har tenkt i en evighet. Det å si at katekesen er 40 år gammel er feil. Det å si at den er optimal er også feil. Dersom det legges ressurser i planen, kan den være ferdig i løpet av ett til halvannet år. Budskapet forandres ikke med vinden. Vi vet hva vi skal formidle, og samarbeider med andre enheter i inn- og utland angående trosformidling. Vi må tenke nytt, men vi må ikke glemme vår erfaring. Vi må dra med oss den erfaring vi har fra de som har holdt på med dette i "x" antall år. Foreldre, besteforeldre, kateketer etc., folk i menighetene, samt de på kontorene i Akersveien.

Forslaget er veldig godt, arbeidsplanen er noe vi kan jobbe videre med.

Deretter fulgte debatt om saken:

Biskopen takket for engasjement og initiativ. Høyst betimelig. Startkimen for en fornyelse av katekesen i OKB.

Alexander Golding: En helhetlig plan er noe vi virkelig trenger. Vi må ikke fjerne kontinuiteten i katekesen.

Marit Bruce: Det er ikke foreslått at man ikke skal ha noe mellom hvert månedsmøte slik det er beskrevet i planen, men det blir idag for mye kunnskapsundervisning i klasserom.

Forøvrig ble følgende sagt:

At NUK skal delta er bra, men kanskje ikke med den sterke styringen de legger opp til. Alternative måter å tenke på er nødvendig. Veldig mange barn dukker ikke opp, og det betyr at man er nødt til å tenke annerledes.

Pave Benedikt sier: Ta moderne hjelpemidler bruk. Forøvrig er det vanlig med en pastoral plan for barne- og ungdomsarbeidet i et bispedømme. I Familiesenteret ser vi at det er viktig å trekke foreldrene med i et slikt arbeide.

Det er ikke nødvendig å bruke de siste hjelpemidler hele tiden, skolen fungerer tross alt slik den har gjort i mange århundrer. Muligens må sakramentskatekesen være sterkere og tydeligere, med et alternativ i tiden imellom.

Mye av materialet finnes allerede. Man kan ha et møte med alle ansvarlige i menighetskatekesen. Bitene finnes allerede. KS var savnet under diskusjonen.

Det kom spørsmål om hvilket mandat Kateketisk Senter hadde. Kansellisten gjorde det klart at de har ansvar for katekesen i bispedømmet inklusive skolen.

Det ble stemt over forslaget:

PRO anmoder biskopen om å oppnevne en prosjektgruppe som kan utarbeide et forslag til en helhetlig pastoral plan for bispedømmets barne- og ungdomsarbeid.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.

Biskopen kom med en oppfordring: Som en ryggmarg og støtte for katekesen. Bare å lære hva vi tror på og hvordan vi skal uttrykke det, er for lite. De som vokser opp utenfor et katolsk ungdomsmiljø faller lett utenfor. Rektor for presteseminaret Allen Hall i London, påpeker at Norge har et veldig mye høyere prosenttall prestekandidater enn resten av Europa, og forklarer dette med at man her har et ungdomsarbeid som virker og som oppbygger. Jeg vil be dere, nå som NUK har senket kontigenten, at dere virkelig gjør litt propaganda for NUKs tilbud. Der hvor ungdomsarbeidet ligger nede og har dårlige tider: Forsøk å finne folk som kan hjelpe. Jeg har glede av å se at vi har et levende ungdomsarbeid. Vi har en gjennomsnittsalder for våre katolikker som er rimelig lav, muligens så lav som 26 år. Gjennomsnittskatolikken burde derfor være medlem av NUK. De andre bør gjøre det de kan for å støtte organisasjonen. OKB støtter også organisasjonen. NUKs medlemstall er også farlig lave med tanke på støtte. Ta det med dere tilbake og bruk menighetsrådene til dette.

Modesto Ocampo leste opp et brev til PRO fra Øvre Romerike katolske "menighet" (Jessheim-området), som administreres av St. Magnus menighet i Lillestrøm. Der nevnes det at de har dannet SMØR (St. Magnus på Øvre Romerike). "Menigheten" på Øvre Romerike har over 750 registrerte medlemmer. De kan delta med egen observatør i menighetsrådet i St. Magnus og er et messested under samme. De håper å bli et kapelldistrikt i 2007, å bli en menighet i løpet av de nærmeste år og finne et navn til menigheten. Bygging av kirke er en viktig oppgave, men man trenger tomt. Mange har flyttet til området, grunnet mange arbeidsplasser som har oppstått der. Tomteprisene stiger måned for måned. En arbeidsgruppe for byggeplaner er under etablering. En arbeidsgruppe for økonomi er vedtatt etablert. Arbeidsgruppe for katekese og annen virksomhet er under etablering. Vi må etter hvert sette i gang alt som erfarne menigheter har.

Brevet er undertegnet Siri Beate Hagen, medlem av rådet for SMØR.

14. Orientering om OKBs budsjett for 2007 og aktivitetene i OKB

Ulrik Sverdrup-Thygeson presenterte budsjettet. Inntekter er stort sett statstilskuddet, men man har 9000 dobbeltregistreringer med Den norske kirke, m.fl. Bonifatiuswerk gir kr. 280.000. Vi har til sammen menighetsbidrag på ca. 2,4 mill. Samt tilskudd til prestelønn på kr. 827.000 fra diasporakommissariatet i Tyskland. Fra Kirche in Not er det også noe bidrag. Vi får også ca kr. 40.000 i året fra tyske bispedømmer til hver prestestudent. Sum inntekter regner man da blir på kr. 17.272.000.

Utgiftene: Kontorutgiftene noe høye grunnet OrgSys. Reiseutgifter går opp grunnet høyere aktivitet. Hele budsjettet avspeiler en mer ekspansiv situasjon med høyere utgifter. Påbygget på A5 kan koste opp mot 14-15 millioner kroner over tid. Dersom alt går bra kan man sende ut anbudsinnbydelse sent på våren. Vi holder dette utenom budsjettet for vi regner med at det i stor grad blir finansiert av Tyskland.

15. PROs budsjett for 2007

bortfalt (inngikk i OKBs budsjett)

16. OKB sett utenfra

- av Ingvild Sjo

Den folkevandring vi opplever, er Johannes Paul IIs bønnesvar. Dette er en folkevandring som berører alle menighetene. Når vi ser polakkene kan vi tenke at de er på oppdrag for Johannes Paul II, og be: "Kjære Johannes Paul II, be for oss. "

Bilde

Der er Oslo som det store hjertet som skal pumpe blodet rundt i hele legemet. Ingvild bor nederst i venstre tå. Pacemakeren vår er Biskop Bernt, som skal sørge for en jevn strøm av blod ut i kroppen. Når damen blir litt kald på beina, får man problemer med blodsirkulasjonen, noe som betyr at noe er for svakt i hjertet, det er for lite pumpemannskap eller lignende - det er noe med systemet som gjør at det stopper opp. Når en får kalde føtter, da stivner man, man må bevege seg for å få sirkulasjonen i gang. Det jeg må ha er et sterkere hjerte. Hva er hjertet egentlig? Det er kallet, det er det å dø av kjærlighet, å evangelisere. Dersom man bruker presten til noe annet enn sakramentene, går det på bekostning av tærne. Hvis prestene får komme ut, vil de komme av seg selv. Bygningsmassen er viktig i utkanten, man må ha skikkelige sko. F.eks kapellet på Stord hvor man holder til i en kjeller. Da kommer folk en gang, men ikke mer, fordi de ikke vil at barna skal få e oppfatning av Kirken som en mørk kjeller. Forutsetning for å kunne bo på et sånt sted er NUK; uten dem er det vanskelig hvis ikke umulig med en familie med barn med behov. Ingvild Sjo fortalte om sitt første møte med Olavs-armen, relikvariet i St. Olav domkirke i Oslo. Første gang hun så den, trodde hun glassbiten man ser i midten var en diamant. Etterhvert fant hun ut at det jo ikke var det, men at det var et vindu til relikvien av den hellig Olav. Hun visste ikke dette. Det skulle vært et selvfølgelig pilegrimsmål i Oslo med tilbud om rimelig overnatting. Og folk er forøvrig hjertelig velkommen ut til tåa til "Miss OKB", hvor der er god plass!

17. Suppleringsvalg

Ingvild Sjo ble valgt til nestleder. Alexander Golding ble valgt til vara.

18. Eventuelt

Hildegard Misje la frem ønsket om verneombud for de ansatte: "Jeg ønsker at det blir opprettet et verneombud for alle ansatte. Fordi dette er viktig, vi er få, ofte deltidsansatt, og vi trenger et verneombud for å hjelpe til. Etter arbeidsmiljøloven så er alle arbeidsgivere pålagt å ha verneombud for de ansatte."

Deretter kom det kommentarer og spørsmål fra salen: I menighetene bør man kanskje ha en hjelp, en minihåndbok mht. til hvordan man forholder seg til de ansatte? Menighetene må settes istand til på en enkel måte å gripe fatt i dette.

Kan det være en idé å danne en personalforening som er felles for de ansatte i OKB og menigheter?

Hvis en prest som arbeidsgiver skal ha en vanskelig samtale, slår det begge veier. Det kan være vanskelig å være både grei prest og arbeidsgiver som må rydde opp.

Det ble ytret ønske om at hver enkelt menighet må ha verneombud, altså ikke bare et felles verneombud for alle ansatte i de forskjellige menigheter.

Hvis det oppstår konflikt f.eks. mellom sogneprest og frivillig medarbeider, hvem er da neste instans? Er det generalvikaren?

Det finnes vel en HMS-plan i OKB? Hvis det ikke finnes så MÅ det begynne å jobbes med. Man er pålagt å følge lovgivningen når det gjelder Helse, Miljø og Sikkerhet.

Angående verneombud: Hvem skal prestene gå til?

Det er fristende å bruke billige løsninger til vedlikehold av kirkebygninger og menighetslokaler. Frivillig innsats som innebærer en helsemessig risiko må tas langt mer alvorlig. Hvis det ikke kan gjøres på frivillig basis, lar man et firma gjøre det. Det kan fort skje at det ikke lønner seg å spare.

Et problem er at reglene (det offentlige regelverk) ikke er kjent i menighetene våre. Det er viktig at man får informert om disse.

(Det kom et spørsmål utenom saken: Jobber noen i OKB med å lage et kompendium av KKK (Den katolske kirkes katekisme)? - Dette ble bekreftet. Derimot er det ingen planer om å lage noe kompendium av Kirkens sosiallære.)

Det ble påpekt at forsikringsansvaret for alle som arbeider innenfor et system må avklares.

Menighetshåndboken, som er en relevant kanal for slik informasjon, har hatt oppdateringsstans i flere år. Revisjonen som skjer nå vil gi en helt ny versjon til utsendelse, og det vil være naturlig å inkorporere HMS-regler i denne.

19. Evaluering av møtet og allmenn debatt om PROs virksomhet

Ifjor var det problemer med å finne nok kandidater til valg fordi menighetene hadde holdt valg av PRO-representant for sent. Muligens bør man forskyve møtesyklusen, kanskje bør det avholdes i november slik at valg lettere kan gjennomføres. Det kan være en idé å la menighetene ha valg slik at det blir overlapping mht. PRO-representanter. Det kom frem at praksis for valg i menighetene er veldig forskjellig. De som nå skal utarbeide nye MR-regler bør koordinere dette. Det anbefales at menighetene har valg om våren. Men det er ikke nødvendig at PRO-representantene sitter i MR i sin periode. Det er ikke noe krav at man sitter i MR, bare at man kan møte i MR.

Det ble påpekt at biskopen er leder for PRO og at PROs vedtekter ikke er helt i samsvar med kirkeretten enda.

Vi er fremdeles lite representative for våre menigheter. Om vi liker det eller ei, så har vi uavhengige nasjonale menigheter i OKB (Vietnamesisk Pastoralsenter, polakkene), det hadde vært ønskelig at de også var med i PRO. Det ble diskutert rundt dette. Muligens er dette et generasjonsproblem, slik at det utjevner seg etterhvert, men det kan være lurt å ha dem representert nå. Vietnamesere er utrolig flinke, men blir lite med i styreverv. For at de skal bli med, må man ha felles erfaringer, deretter kan man få dem med i styre og stell. Man ser flere steder at vietnamesisk katekese blir slått sammen med katekesen for de norske. Det er også mange skiller blant de nasjonale grupper - de er ikke nødvendigvis noen enhet. Angående PRO-statutter: I Trondheim står det at biskopen utnevner representantene.

- Det hadde vært kjekt med flere pauser. - Flere sakspapirer ønskes før møtet. - Mer fyldige referater; konklusjonene i disse er viktigst. - Mer gruppediskusjoner. - Kanskje man ikke skal ha så tidlig messe? Det var delte meninger rundt dette. - Det ble ytret ønske om at Rosenkransbønnen ble lagt til før middagen, men det bør ikke gå utover Mariaholmpersonalets arbeidstid.

Møtet ble hevet.