Pastoralplan for barne- og ungdomsarbeid i Oslo Katolske Bispedømmes menigheter

Høringsversjon

Utkast til pastoralplan for barne- og ungdomsarbeid i Oslo Katolske Bispedømmes menigheter er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av biskop Bernt Eidsvig i samarbeid med PROs Arbeidsutvalg. Arbeidsgruppen består av: p. Heinz-Josef Catrein (leder), Andreas Christiansen (PRO rep. St Paul, Bergen), Thanh Nguyen (PRO rep. St Gudmund, Jessheim), Svein Arne Marcussen (PRO rep. St. Birgitta, Fredrikstad), sr. Faystyna Walczak (Elisabethsøster, PRO rep. ordensfolk), Camilla Cselenyi (OKB ansattes PRO rep.), Jardar Maatje (NUKs PRO rep.); Ståle Wilhelmsen (NUKs organisasjonskonsulent) og Marta Bivand Erdal (St Hallvard, Oslo) er arbeidsgruppens sekretærer.

Arbeidsgruppen ble nedsatt i mars 2008, og regner med å avslutte sitt arbeid når pastoralplan for barne- og ungdomsarbeid, godkjent av biskop Bernt Eidsvig, presenters på PROs vårmøte 2009. Implementering og oppfølgning av pastoralplanen i menigheten er utenfor arbeidsgruppens mandat.

Kjære søstre og brødre i OKBs menigheter

Pastoralplanen for barne- og ungdomsarbeid i Oslo Katolske Bispedømmes menigheter er ikke et dokument som oppstår i et vakuum. Menighetenes erfaringer og praksis, så vel som de grep som er forsøkt fra sentralt hold, danner bakteppet for dette dokument. Særlig viktig er det å fremheve at pastoralplanen bygger på de erfaringer som er gjort i mange av OKBs menigheter, samt den enighet som kom frem på seminaret om Kirkens barne- og ungdomsarbeid, «Sammen i møte med Kristus», i 2003 om at evangelisering i dag må spille en nøkkelrolle i Kirkens innsats for og med familiene, barna og de unge.

Hensikten med pastoralplanen for barne- og ungdomsarbeid er enkel: det er nødvendig å nedfelle et felles minimum for hva familier, barn og unge skal tilbys pastoralt i våre menigheter. Uansett hvilken menighet i OKB man bor i, skal det være forutsigbart hva foreldre, barn og unge kan vente å møte, til tross for de enorme forskjellene mellom våre menigheter.

Foreldre, barn og unge kan og skal som Kirkens legfolk bidra til Kirkens pastorale tilbud. Foreldrene har et særlig ansvar for å engasjere seg, i sine egne barns trosopplæring, men også i arbeidet i menighetene. Likevel er det nødvendig at prestene, spesielt sogneprestene, tar et konkret ansvar for å sikre at det er et godt helhetlig tilbud i menigheten for og med barn og unge, fra dåpen og på vei inn i voksenlivet. I pastoralplanen nedfelles konkrete ting som hver menighet skal gjennomføre, samt flere konkrete ting som menigheten skal vurdere om det er mulig å sette ut i livet lokalt.

Hvorfor er det behov for en pastoralplan for menighetenes barne- og ungdomsarbeid? Å ta opp de store endringene i samfunnet vårt de siste tiår blir kanskje som en klisjé. Like fullt er det viktig å ta innover seg at barn i dag ikke lengre blir sosialisert inn i kristendommen noe annet sted enn i hjem og kirke. Det aller meste avhenger av foreldrene og familien som «huskirke». Den religiøse oppdragelsen skjer i familien. Menigheten kan og skal i denne sammenheng være støttespillere. Menighetens ansvar blir å tilrettelegge for at familiene i praksis kan fungere som gode «huskirker». Mange foreldre er seg nok ikke bevisst dette store ansvar, noe oppmøte i søndagsmessen eller oppslutning om katekesen kan være illustrasjoner på. Desto større blir Kirkens ansvar, gjennom menigheter, prester og legfolk, til å støtte familiene i deres strev for å bygge opp og opprettholde en katolsk identitet.

Det er et økt behov for trosformidling og opplæring i dag. Men det sosiale fellesskapet og gode rollemodeller må være en integrert del av Kirkens møte med barn, unge og deres foreldre. Kateketisk undervisning er ikke lenger nok. Det trengs forkynnelse som formidler et personlig møte - mellom mennesker og med Kristus. Som en del av dette, er det også nødvendig å tilby barn og ungdom et katolsk fellesskap, slik at de kan sosialiseres inn i katolsk tro og praksis og oppleve katolsk fellesskap og vennskap. Fellesskapet som er så viktig i barne- og ungdomsarbeidet, innebærer også den viktige sosiale og diakonale dimensjonen, det vi kaller caritas - nestekjærlighet. Behovet for å oppleve fellesskap med katolikker på samme alder som en selv gjelder både for barn og ungdom, og skal også gjenspeiles i menighetsfellesskapet som barna og ungdommen jo er en del av.

Kirken må våge å kalle barna og de unge til et personlig, eksistensielt møte med Gud: «Gud elsker deg!», «Gud har en plan for deg!». Med denne pastoralplanen for barne- og ungdomsarbeidet i våre menigheter håper jeg at vi kan løfte frem viktigheten av vår innsats for og med de unge. Jeg vil på det varmeste oppfordre alle menigheter til å se på hva mer som kan gjøres for at barna, de unge og deres foreldre kan få oppleve å møte den levende Gud i sin menighet!

Biskop Bernt Eidsvig

Gjennomføring og organisering i menighetene

Organisering av et helhetlig barne- og ungdomsarbeid i menigheten

- For å oppnå målet om et godt og helhetlig pastoralt tilbud til barn og unge fra 0-25 år, er det viktig med oversikt og god organisering. Sognepresten er hovedansvarlig både for å ha oversikt, for å gi åndelig veiledning og for en formålstjenlig organisering i menigheten. Viktige aktører foruten sognepresten er katekesekoordinator og menighetens barne- og ungdomskontakt, samt dem som til enhver tid er involvert i å drive tilbud for og med barn og unge i menigheten: kateketer, barnekorledere, ministrantledere, ungdomsledere og så videre.

- I noen menigheter vil det fungerer godt med et barne- og ungdomsutvalg som bidrar til koordinering, og kan se hvor det er hull i menighetens barne- og ungdomsarbeid. I noen menigheter vil en ansatt barne- og ungdomsarbeid ha en slik koordinerende rolle. I andre menigheter vil sognepresten selv ha en slik rolle. Hovedpoenget er at noen har ansvar for kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike aktørene, og at sognepresten, i samarbeid med menighetsråd og aktørene selv, setter realistiske mål for hvordan utviklingen av menighetens pastorale arbeid for og med barn og unge skal være.

Organiseringen av et helhetlig barne- og ungdomsarbeid, inkludert katekesen må være et lokalt anliggende i den enkelte menighet. Det er likevel viktig at hver menighet tenker gjennom hvordan man velger å organisere dette arbeidet på en best mulig måte. Illustrasjonen over er ment som en hjelp i forhold til å huske på viktige aktører, som vil kunne være de samme i de aller fleste menighetene våre.

Viktige hensyn i menighetens barne- og ungdomsarbeid

Menighetenes ulike størrelser og ressurser

- OKBs menigheter varierer i størrelse både geografisk og i medlemstall, og dermed også i tilgang på menneskelige ressurser. Likevel har alle menigheter til felles at de har barn og unge blant sine medlemmer, og at det i dag gjøres noe for disse. Pastoralplanen for barne- og ungdomsarbeid i OKBs menigheter er tenkt som en konkret hjelp til å utvide dette tilbudet.

- Menighetens størrelse vil være avgjørende for hvordan man velger å organisere barne- og ungdomsarbeid og katekesen på best mulig måte, tilpasset de lokale forholdene. På grunn av de ulikhetene som finnes mellom OKBs menigheter, er det spesielt viktig at hver menighet for seg tenker nøye gjennom hvordan gode og praktiske løsninger kan finnes lokalt.

Samarbeid/forhold til foreldre

- Familiene og foreldrene er nøkkelaktører for et vellykket helhetlig barne- og ungdomsarbeid. Det er i familien den første og mest grunnleggende trosformidling skjer. Med et godt samarbeid mellom familiene og hjemmene, styrkes mulighetene for å skape en katolsk identitet hos barna og de unge.

- God kommunikasjon med foreldrene er en forutsetning for suksess. To konkrete tiltak kan bidra til å sikre dette er at man:

- Begynner tidlig, ved barnets dåp og oppfølgning av dåpen i barnets tidlige år.

- Fortsetter med regelmessig kontakt og kommunikasjon. Det er særlig viktig å presisere foreldrenes ansvar for barnets trosopplæring og åndelige vekst, og familien som «huskirke». Foreldrene har også ansvar for å delta, for sitt eget barn, så vel som for menighetens barn for øvrig.

- For menighetens del er en måte å sikre kontinuerlig kommunikasjon og kontakt med foreldrene faste foreldremøter årlig i forbindelse med katekesen. Men det er også svært viktig at man begynner kontakten før barnet er fylt 6 år og begynner i katekesen.

- I dagens norske samfunn er det viktig å merke seg at familiens situasjon, er annerledes enn for noen tiår siden. I mange familier arbeider begge foreldre, ofte fulltid. Det vil si at mange foreldre ønsker å bruke sin fritid sammen med barna. Derfor er det nødvendig å tenke gjennom hvordan menigheten henvender seg til familiene på en ny måte. En praktisk konsekvens av dette kan være at man forsøker å organisere menighetens katekese til én lørdag i måneden, slik at familier med flere barn kan tilbringe resterende lørdager i fellesskap. En annen konsekvens kan være at man forsøker å benytte denne muligheten til i større grad å inkludere flere av foreldrene som frivillige i menigheten, som kateketer eller til andre oppgaver.

Mangfold av ulike nasjonale bakgrunner i menighetene

- De fleste barn i den katolske kirke i Norge er født og oppvokst i Norge, og snakker dermed norsk flytende. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at det også kommer katolske barn til Norge, som for en periode ikke vil forstå norsk. Dette kan være barn av asylsøkere, eller barn av arbeidsinnvandrere.

- Samtidig er det også slik at de fleste katolske barn i Norge har en eller to foreldre som ikke har norsk bakgrunn i utgangspunktet. For oss som Kirke er dette en stor rikdom, som vi kanskje kan bli enda flinkere til å nyttegjøre oss av. Det kan også være utfordringer knyttet til dette, som er verdt å tenke gjennom og snakke med foreldre med bakgrunn fra andre land om. Dette kan dreie seg om alt fra gode erfaringer fra andre land, til kulturelle forskjeller som kan gjøre seg gjeldende også i Kirkelige sammenhenger, og hvordan man må forholde seg til disse.

- I den katolske kirke i Norge har vi flere større etablerte nasjonale grupper, som er aktive i mange av våre menigheter. Blant de største og mest aktive er vietnameserne, polakkene, tamilene, filippinerne og de spansktalende. Det er viktig at man etterstreber godt samarbeid, og har fokus på enhet og fellesskap i menigheten, på tvers av nasjonale skillelinjer.

Forhold til den etablerte katekesen

- Den etablerte katekesen fungerer i mange menigheter godt, og kan være en god ryggrad for et helhetlig barne- og ungdomsarbeid. Men man må se klart og tydelig at katekesen er et meget viktig, men ikke det eneste elementet, i barne- og ungdomsarbeidet.

- Den etablerte katekesen har sitt fokus på trosopplæring, hvor kunnskap om troen ofte står sterkt. I dagens Norge er dette svært viktig - kunnskap om troen og Kirken er noe barn og unge må få tilgang til. Samtidig betyr det at aktiviteter som støtte opp om katekesen og supplerer denne, bør ha et sterkere fokus både på det sosiale og på katolsk fromhet og trosliv i hverdagen. Til sammen vil et gjennomtenkt pastoralt tilbud til barn og unge danne en helhet som er gjensidig komplimenterende, hvor alle de viktige dimensjonene i trosformidlingen ivaretas.

- Et godt og helhetlig barne- og ungdomsarbeid må begynne rett etter dåpen og fortsette inn i voksenlivet. Trosopplæringen, i form av den etablerte katekesen, er en integrert del av dette, men ikke alt. Menigheten må ta stilling til hvordan den etablerte katekesen lokalt bedre kan integreres i en helhetlig pastoral satsning for og med barn, unge og deres foreldre.

Ungdom/voksne

- Ungdom kan organisere mange aktiviteter, både for seg selv og for barn. Men det er nødvendig med voksne støttespillere. De voksne støttespillerne kan for eksempel stille opp med praktisk hjelp, være tilgjengelig og hjelpe til med mer krevende oppgaver.

- Hovedansvaret for barne- og ungdomsaktivitetene i menigheten skal ikke hvile på ungdom.

Frivillige/Ansatte

- I de fleste av OKBs menigheter vil det meste eller alt av barne- og ungdomsarbeid skje på frivillig basis. Det er derfor viktig at menigheten ser på hvordan man ivaretar sine frivillige, enten disse er voksne eller ungdom. Samtidig er det bra med en større satsing på lønnede medarbeidere som et supplement til frivillige. Disse kan jobbe med både familier, barn og ungdom. Mindre menigheter kan vurdere regionalt samarbeid, eventuelt deltidsansatte.

- En voksen ansatt kan sikre kontinuitet og profesjonell organisering av barne- og ungdomsarbeidet.

Sentrale organer til hjelp for OKBs menigheter

Det Kateketiske senter og OKBs Familiesenter

- Det Kateketiske senter følger opp katekesen i menigheten for biskopen i OKB. Foruten produksjon av materiell og kurs for kateketer, arbeider Kateketisk senter med alle ting som kan bidra positivt til en god og helhetlig katekese i menighetene. Det Kateketiske senter er i så måte et naturlig sted å henvende seg for ressurser knyttet til katekesen. Se www.katekese.no.

- OKBs Familiesenter arbeider både med Ekteskapsforberedelseskurset som de har utarbeidet til bruk i menighetene, og med spørsmål som vedrører katolske familiers liv i Norge. Familiesenteret bruker mye ressurser på kontakt med enkeltpersoner, og på ulike prosjekter. De siste årene har dette vært bl.a. i forhold til den nye ekteskapsloven i Norge, samt utarbeidelse av et nytt opplegg for ungdom om seksualitet.

Norges Unge Katolikker

- Norges Unge Katolikker (NUK) er Kirkens barne- og ungdomsorganisasjon. OKB benytter seg i stor grad av NUKs sentrale arrangementer, leirer, ledertrening, 18+-helger og lignende, som en del av bispedømmets pastorale tilbud til sine ungdommer, og mange barne- og ungdomsgrupper i OKB er også lokallag i NUK. I praksis fungerer NUKs grupper i mange menigheter som menighetens barne- og ungdomsarbeid, ved siden av katekesen.

- NUK sentralt består av et sekretariat med to ansatte legfolk, samt landsungdomspresten. NUK sentralt har derfor begrenset mulighet til å bidra til menighetens barne- og ungdomsarbeid på en helhetlig måte, men NUKs menneskelige ressurser kan benyttes av menighetene i konkrete sammenhenger. Ønsker man hjelp til å starte opp en bestemt aktivitet, organisere en helg el. er det mulig å kontakte NUK og be om konkret hjelp med dette. NUK kan også bidra med å fremskaffe materiell til bruk i konkrete sammenhenger, basert på tidligere erfaringer.

- NUK baserer seg på medlemskap, hvor medlemmene individuelt betaler medlemskontingent. Dette gir dem 4 blader årlig, Arken, 0-12 år, Q-Katolsk ungdom, 13-18 år og Credimus, 19-35 år. Medlemskap gir også redusert pris på NUKs barne- og ungdomsleire og andre arrangementer, og bidrar for øvrig til Kirkens barne- og ungdomsarbeid.

- Flere menigheter har de siste årene innført innmelding i NUK i forbindelse med katekesen. Innmelding i NUK er alltid frivillig og skjer på individuelt basis. Medlemskap i NUK kan gi menigheten både organisatoriske og økonomiske fordeler, samtidig som medlemskapet gir den enkelte fordeler som NUK medlem på leire og arrangementer, samt at alle medlemmer får tilsendt et av NUKs blader 4 ganger per år. Ta kontakt med NUK for mer informasjon om dette. Se www.nuk.no.

Praktisk oppfølgning av pastoralt arbeid med barn og unge

Pastoralplanen for barne- og ungdomsarbeid er tenkt som et arbeidsdokument. Derfor er det inndelinger etter aldersgrupper, for å gjøre arbeidet med å finne relevante idéer i hver enkelt menighet så enkelt som mulig.

Det forventes at hver enkelt menighet, ved et samarbeid mellom sogneprest og kapellaner, menighetsråd og kateketer, menighetens barne- og ungdomskontakt, barne- og ungdomsledere og interesserte legfolk, utarbeider en lokalt tilpasset pastoralplan for barne- og ungdomsarbeidet, inkludert katekesen. I menighetens plan er det viktig å få frem hva som allerede fungerer på en tilfredsstillende måte, hvilke aldersgrupper og tilbud man ønsker å satse på i første omgang, og hvilke aldersgrupper og tilbud man ønsker å prioritere mer på lengre sikt. Menighetens plan for dette arbeidet bør gjøres skriftlig og være tilgjengelig for dem som arbeider med barn og unge i menigheten. Det kan også være en fordel om planen offentliggjøres, slik at den også er tilgjengelig for foreldre og andre i menigheten. Det er også viktig at sogneprest og menighetsråd følger opp at planlagt økt innsats i forhold til bestemte aldersgrupper og tilbud gjennomføres innenfor de tidsrammer man blir enige om.

Pastoralt arbeid med barn og ungdom i menigheten vår:

	Hva gjør vi i dag?	Ansvar:	Nye målsetninger for 2008/2009:	Ansvar:
De minste: 0-2 år
Førskolebarn: 3-5 år
Småskolebarn: 6-9 år
"Tweens: 10-12 år
Tenåringer: 13-15 år
Ungdom: 16-19 år
Unge voksne og studenter: 20+ år

De minste: 0-2 år

Aldersgruppen 0-2 år består av barn på veldig ulike utviklingsstadier, i forhold til fysisk utvikling, så vel som språklig utvikling. De fleste barn døpes en gang i løpet av det første halvåret. Allerede som babyer kan barna få positive opplevelser i Kirken, og et godt grunnlag for videre trosformidling kan legges. Foreldrene er spesielt viktige for denne aldersgruppen, og ofte kan denne småbarnsperioden være en tid hvor foreldrene på den ene siden føler på tidspress, men samtidig er svært mottakelige for alle tilbud som gir noe godt til deres barn. Alle foreldre ønsker det beste for sine barn, og her kan Kirken også stille opp med gode tilbud i katolsk regi. Dersom foreldrene slutter å gå i Kirken, eller eventuelt ikke begynner med det i denne perioden, er det lite trolig at de vil begynne å gå regelmessig i søndagsmessen når barna er blitt eldre, generelt sett.

Trosformidling til aldersgruppen 0-2 år bør være todelt; på den ene siden bør det være fokus på kommunikasjon og dialog med foreldre om å legge gode vaner for barnet helt fra begynnelsen av, mens man på den andre siden helt fra begynnelsen også forsøker å inkludere barna selv i trosformidlingen.

Menigheter i OKB skal tilby følgende:

- Dåpssamtale. Foreldre som ønsker at barna deres skal motta dåpens sakrament skal gjennomføre minst én samtale med prest i menigheten, hvor dåpens betydning og foreldrenes ansvar tas opp.

- Markering av dåpsdager. Menighetene skal sende kort som er utarbeidet av Kateketisk senter til dåpsbarn omkring 1-års-, 2-års- og 3-årsdagen for dåpen. Utsending kan skje samlet.

- Småbarnsvennlig menighet. Menighetene skal markere at de ønsker å være småbarnsvennlige. Dette må gjøres på den måten det er mulig på i praksis ut i fra lokale forhold. Punkter å ta stilling til er, hvor kan vogner parkeres, hvor er det mulig å amme et barn, finnes det et stellebord i menighetens lokaler, finnes det et rom hvor foreldre under messen kan ta med spedbarn som skriker.

Menigheter i OKB skal vurdere om følgende kan tilbys:

- Ordets liturgi for barn - søndagsskole/evangelieforklaring. Menighetene skal vurdere om man kan ha søndagsskole/evangelieforklaring, det vil si Ordets liturgi for barn, i høymessen. Også for aldersgruppen 0-2 år kan dette bidra til at foreldre og barn går mer regelmessig i messen, da det gir foreldre og barn et konkret tilbud som kan gjøre dette enklere å få til. Det er utarbeidet retningslinjer for Ordets liturgi for barn i OKB, se www.katekese.no.

- Dåpstreff. Menighetene skal vurdere om man kan gjennomføre årlige/halvårlige dåpstreff hvor barn og deres foreldre inviteres til et treff spesielt for dem i menigheten. Henholdsvis for barn døpt i fjor, året før og så videre. Opplegg og innhold i dåpstreff tilpasses lokale behov og muligheter. Målsetningen bør være et tilbud til barna og deres foreldre på månedlig basis.

- Baby- og småbarnstreff. Menigheter skal vurdere om det kan være aktuelt å ha treff eller «åpen barnehage» for foreldre som er hjemme med småbarn. Slike tilbud er ofte populære, og kan med fordel drives av frivillige i målgruppen, dersom slike kan påta seg dette. Slike tilbud kan være ukentlige, eller månedlige, eller med sporadiske, alt etter hva som er lokalt mulig. Babysang er også et populært tilbud i regi av mange kristne menigheter i Norge.

Førskolebarn: 3-5 år

Denne aldergruppen har ingen «store» kirkelige handlinger, men for barna er det en periode med store forandringer - spesielt i egen bevisstgjøring, nysgjerrighet og vitebegjær. Barna utforsker omgivelsene og sammenhenger, og de tenker, funderer og trekker egne slutninger. Barna har i økende grad evne til å lære sanger, til å huske og kunne gjenfortelle historier - forutsetningen er dermed gode for å begynne med trosopplæring og gi barna et personlig forhold til Gud og Kirken.

Trosformidlingen til denne aldergruppen er en videreføring av det som skjer i den yngste aldersgruppen. Det finnes førskolelærere i mange menigheter som er spesielt utdannet i forhold til kommunikasjon og formidling til denne aldersgruppen, samtidig er ofte engasjerte foreldre velegnet til innsats med barn i denne aldersgruppen.

Menigheter i OKB skal tilby følgende:

- Ordets liturgi for barn - søndagsskole/evangelieforklaring. Menigheten bør vurdere om man kan ha søndagsskole/evangelieforklaring, det vil si Ordets liturgi for barn, i høymessen. For aldersgruppen 3-5 år er dette spesielt viktig, da barna er for små til å kunne konsentrere seg om Ordets liturgi i menighetens fellesskap, samtidig som de er store nok til å kunne ha utbytte av et tilpasset opplegg. Dette kan bidra til at foreldre og barn går mer regelmessig i messen, da det gir foreldre og barn et konkret tilbud som kan gjøre dette enklere å få til. Det er utarbeidet retningslinjer for Ordets liturgi for barn i OKB, se www.katekese.no.

- 4-årsmarkering i Kirken med utdeling av Barnebibel. En festmesse for 4-åringer og deres familier, med utdeling av barnebibler til hvert barn under Kirkekaffen. 4-markeringen vil bidra til å knytte barna og familiene tettere til menigheten på et tidlig tidspunkt.

- Barnegruppe/treff for foreldre og barn. Det bør være en målsetning for menigheten å ha et fast månedlig tilbud til barna, med eller uten foreldre. Dersom dette ikke er mulig månedlig, er det kanskje mulig halvårlig/årlig.

Menigheter i OKB skal vurdere om følgende kan tilbys:

- Barnegruppe. Menigheter skal vurdere hvorvidt det er mulig å tilby barnegruppe for barn allerede fra de er små, gjerne parallelt med at det foregår katekese i menigheten. For barna i denne aldersgruppen er det viktig å få et fast tilbud i Kirken, og bli kjent med andre barn i menigheten. En slik barnegruppe kan inkludere aktiviteter knyttet til forming, maling, tegning og lignende, drama aktiviteter, sang og musikk, fysisk aktivitet og lek, og gjennom disse også forsøke å formidle troen til barna.

- Familiehelger. Menigheten skal vurdere om det er mulig å arrangere familiehelg for og med familier med barn i denne aldersgruppen.

- Familiemesser/barnemesser. Menigheten skal vurdere hvordan man kan inkludere barn best mulig i messene og liturgien. I noen menigheter fungerer det godt med egne barnemesser, i andre menigheter har man familiemesser i Høymessen. Uansett lokal løsning skal man se på hvordan man inkluderer barna i messen, for eksempel gjennom offertorieprosesjon, inkludering av barnesalmer, at barna kommer frem for å be Fader Vår ved alteret, at barna oppfordres til å komme frem og motta velsignelsen ved kommunionsutdelingen.

Småskolebarn: 6-9 år

Denne aldersgruppen strekker seg fra 1. klasse til og med 1. Kommunion. Barn i alderen 6 til 9 år utvikler seg raskt, og spennet i modning og ferdigheter er stort innenfor et gitt årstrinn. Man kan ikke regne med at barna kan lese og skrive når de er 6 år, selv om noen kanskje allerede kan det. Barna er nysgjerrige og ofte interesserte i å lære nye ting, både i praksis og mer teoretisk, når dette legges til rette for dem. Katekesen starter for barn enten i 1. eller 2. klasse i de fleste menigheter, og man har 1. Kommunionsforberedelser i og mottar sakramentet i 3. klasse. Siden 1. Kommunion for de fleste katolske familier er helt grunnleggende, er det svært viktig å benytte denne anledningen til kontakt med familiene og med barna. Gjennom forberedelsene til å motta 1. Kommunionen dannes grunnlaget for det videre trosopplæringsarbeidet for barna. Menighetene må særlig se på hva som kan gjøres for å hindre frafall i katekesen etter 1. Kommunion. Kanskje er et bredere tilbud, utover den etablerte katekesen, et nødvendig supplement for å bidra til at barna, og foreldrene, fortsetter et aktiv menighetsliv også i de kommende viktige årene. I aldersgruppen 6-9 år er foreldrene fortsatt nøkkelpersoner i forhold til om barna i praksis kan komme til Kirken og til aktiviteter i menigheten. Samarbeid og kommunikasjon med foreldrene er dermed avgjørende.

Menigheter i OKB skal tilby følgende:

- Katekese for barn fra og med 1. klasse (eller 2. klasse, tilpasset lokale forhold). Det er viktig at menighetene tilbyr katekese til barn fra de begynner på skolen.

- Skolestartmarkering for 6-åringer med fokus på å lære om messen. Alle 6-åringer og deres foreldre inviteres til Kirken på en lørdag. Presten forteller 6-åringene om messens gang inne i Kirkerommet. Utdeling av katolsk messebok for barn, flere alternativer foreligger, kontakt det Kateketiske senter. Markeringen bør avsluttes med en sosial del.

- Foreldremøte for foreldre med barn som skal begynne i 1. klasse. Deretter årlige foreldremøter. Kontakten med foreldrene er avgjørende for barnas mulighet til å vokse i troen. Det er viktig både å understreke deres ansvar og å gi dem støtte og praktiske råd i forhold til for eksempel tilgjengelig kristent materiell og annet som hjelpe foreldrene å realisere «huskirken».

- Forberedelser til 1. Kommunion. Forberedelsene inngår i katekesen og er den mest sentrale delen av menighetens kontakt med denne aldersgruppen. Foreldrene må inkluderes i forberedelsene, slik at barn og foreldre etablerer et nært forhold til menigheten. Dette er en forutsetning for at de fortsetter i katekesen også etter 1. Kommunion.

- Informasjon om NUKs sommerleire. Må gjøres tilgjengelig for barn i menigheten.

Menigheter i OKB skal vurdere om følgende kan tilbys:

- Ordets liturgi for barn - søndagsskole/evangelieforklaring. Menighetene skal vurdere om man kan ha søndagsskole/evangelieforklaring, det vil si Ordets liturgi for barn, i høymessen. Også for aldersgruppen 6-9 år kan dette bidra til at foreldre og barn går mer regelmessig i messen, da det gir foreldre og barn et konkret tilbud som kan gjøre dette enklere å få til. Det er utarbeidet retningslinjer for Ordets liturgi for barn i OKB, se www.katekese.no.

- Halvårlig familiesamling for familier med barn i 1.-3. klasse. I store menigheter kan dette gjøres delt opp etter år. Samlingene kan gjeren arrangeres som Familiehelger.

- Markering av 1. Kommunionen i menigheten. Hvis mulig bør man i forbindelse med 1. Kommunionen ha en fellesmarkering i menigheten, hvor menigheten sammen feirer barna.

- Barnegrupper/barnekor. For denne aldersgruppen kan tilrettelagte tilbud i menigheten være aktuelle. Menigheten kan vurdere om man kan ha et «familiekor», hvor både foreldre og barn deltar sammen.

"Tweens: 10-12 år

Aldersgruppen 10-12 år har fått økt oppmerksomhet de siste årene fordi mange opplever at barna blir eldre fortere. Derfor bruker noen begrepet "tweens om aldersgruppen - de er mellom barn og ungdom. De går på mellomtrinnet på skolen, men mange hevder at ungdomskulturen gjør inntreden nettopp i denne aldersgruppen. Likevel er disse barna unge, og trosformidlingen må tilpasses dette. I menighetenes katekese opplever man ofte et frafall av barna i denne aldersgruppen, fordi det er mellom 1. Kommunion og fermingens sakramenter. Dette er svært uheldig, da grunnlaget for forberedelsene til fermingens sakrament legges i disse viktige årene. Sosiale bånd til jevnaldrende i Kirken er avgjørende for at barna trives i Kirken, og selv ønsker å gå i Kirken. Et godt grunnlag for ungdomsårene må legges når barna er 10-12 år. Målet for trosformidlingen må være å hjelpe barna å vokse med sin tro, i det de lærer stadig mer på skolen. Deres nysgjerrighet om troen og Kirken må møtes på en gjennomtenkt måte, og ikke bare i «skoleformat». For en del barn vil kritiske spørsmål til troen og Kirken dukke opp i denne perioden.

Menigheter i OKB skal tilby følgende:

- Messer for barn i alderen 10-12 år. Menigheten skal se på hvordan man kan inkludere barna i denne aldersgruppen i messen. En årlig messe spesielt for 10-12-åringer er en mulighet, med påfølgende sosiale aktiviteter. Dette bør komme i tillegg til messer i forbindelse med katekesen.

- Katekese. Det tilbys katekese til barn mellom 10-12 år.

- Foreldremøter årlig. Kontakten med foreldrene er fortsatt avgjørende for barnas mulighet til å vokse i troen - menigheten må derfor etterstrebe jevn og god kontakt og kommunikasjon med foreldrene.

- Utdeling av katolsk bønnebok til 6.-klassinger. Alle 6.-klassinger inviteres til en Høymesse hvor de personlig får utdelt en katolsk bønnebok av presten, for eksempel Den lille katolske bønneboken eller «I ditt nærvær», kontakt Kateketisk senter. På kirkekaffen er det spesielt fokus på 6.-klassingene, gjerne med en sosial aktivitet i etterkant, med eller uten foreldre.

- Årlig helgetur for 10-12-åringer, med eller uten foreldre.

- Ministrantarbeid. Barn som har gått til 1. Kommunion kan bli ministranter, og tilbudet om å kunne gjøre denne tjenesten bør gjøres kjent.

- Barnegrupper/tweensgruppe. For denne aldersgruppen er tilrettelagte tilbud i menigheten viktige. Innhold kan variere fra dans/drama/idrett/musikk, til mer temarelatert arbeid som varierer fra gang til gang. Det bør være en målsetning for menigheten å ha et fast månedlig tilbud til barna. Dersom dette ikke er mulig månedlig, er det kanskje mulig halvårlig/årlig - som et supplement og i samarbeid til katekesen.

Menigheter i OKB skal vurdere om følgende kan tilbys:

- Andakter/gudstjenester. For denne aldersgruppen kan det være fint å invitere også til andre gudstjenester enn messer, spesielt tilrettelagt for dem, for eksempel Korsveisandakt i fastetiden, Sakramentstilbedelse eller Rosenkransbønn.

- Adventsaksjonen. Barn i alderen 10-12 år bør trekkes med i Adventsaksjonsarbeidet, gjerne i samarbeid med katekesen og/eller en ungdomsgruppe.

- Barnekor. Dersom lokale ressurser tillater dette, er barnekor en veldig fin aktivitet for barn i denne aldersgruppen.

- Informasjon om NUKs sommerleire. Må gjøres tilgjengelig for barn i menigheten.

Tenåringer: 13-15 år

Tenåringer går på ungdomsskolen, og mange myter knytter seg til denne aldersgruppen. De aller fleste tenåringer er åpne og nysgjerrige, og i utgangspunktet positive til Kirken. Samtidig er det viktig å være bevisst på at ungdom opplever et sterkt konformitetspress, mange ønsker å gjøre som sine kamerater på skolen. Derfor er det viktig å ha fokus på hvorfor man bør velge fermingens sakrament, i all kommunikasjon med ungdommene og deres foreldre. Hvorfor ikke bare konfirmere seg med de andre i Den norske kikre? For mange er forberedelsene til fermingens sakrament et første møte med Kirken på mange år. For andre er det en naturlig videreføring av katekese og kirkegang gjennom hele barndommen. Disse forskjellene skaper store utfordringer i katekese og trosformidling, og som konsekvens også for tilbudet til aldersgruppen som helhet. Et viktig kjennetegn for aldersgruppen er at de er i stor utvikling, fysisk så vel som mentalt. Mange har viktige spørsmål om sin tro og om Kirken, som det er helt avgjørende at de får besvart, for deres videre vekst i troen og forhold til Kirken i en viktig og sårbar alder. Selv om mange ønsker å gjøre som sine venner, er også familie og tro viktige for mange tenåringer. Kirken formidler troen, den mest verdifulle av alle gaver, som tenåringene både ønsker og trenger - derfor er oppfølgning av denne aldersgruppen utrolig viktig. I menighetens arbeid er det viktig å ha fokus på årene før, så vel som etter at man mottar fermingens sakrament - en helhetlig satsning er nødvendig, og et tilbud må være på plass, også etter fermingens sakrament.

Menigheter i OKB skal tilby følgende:

- Katekese for tenåringer på hvert av skolens alderstrinn. Katekesen er organisert ulikt i små og store menigheter, men alle tenåringer skal ha et tilbud om katekese, hvor det forventes av dem og deres foreldre at de deltar.

- Forberedelser til fermingens sakrament. Forberedelsene til fermingens sakrament inngår i katekesen for denne aldersgruppen.

- Deltakelse i Adventsaksjonen. Integreres i forberedelsene til fermingens sakrament, siste år, dersom det er to års undervisning. Hvordan dette gjøres, tilpasses lokale muligheter.

- Årlige foreldremøter for tenåringsforeldre. Kontakten med foreldrene er fortsatt avgjørende for barnas mulighet til å vokse i troen.

- Tenåringsgruppe. For denne aldersgruppen er tilrettelagte tilbud i menigheten veldig aktuelle. En sosial tilhørighet i menigheten er svært viktig, og det kan derfor være lurt å investere i faste månedlige aktiviteter, for eksempel i samarbeid med ungdomslag eller unge voksne i menigheten. I mindre menigheter kan det være naturlig å kombinere ungdomsgruppe og tenåringsgruppe.

- Informasjon om NUKs påske- og sommerleire. Særlig om konfirmantpåskeleir.

Menigheter i OKB skal vurdere om følgende kan tilbys:

- Ministrantarbeid. Er en viktig tjeneste som unge i denne aldersgruppen gjør for menigheten.

- Aktiviteter for tenåringer. Enten man arrangerer aktivitetene som en egen tenåringsgruppe, eller i sammenheng med katekesen, er både kor- og musikkarbeid, idrettsaktiviteter, og helgeturer gode alternativer for denne aldersgruppen. Gode fellesskapsopplevelser er viktige.

- Finnes det ting i menigheten tenåringene selv kan bidra til? Hjelpe til med søndagsskole eller en barnegruppe for eksempel?

- Oppsøkende aktivitet overfor 13 åringer som ikke deltar i katekesen. Brev kan sendes hjem til dem. Foreldrene kan ringes og inviteres til foreldremøtet spesielt.

Ungdom: 16-19 år

Ungdom i denne aldersgruppen gjør viktige skritt mot voksenlivet. De prøver å finne sin plass i livet og sin identitet som selvstendige, modne personer - sosialt, intellektuelt og psykologisk. Modningen innen disse områdene skjer raskt i løpet av de siste tenåringsårene, selv om prosessene fortsetter inn i 20-årene. Aldersgruppen er preget av spørsmål om og valg av utdannelse, av fritidsaktiviteter og deltidsjobb. De fleste ungdommer har også et rikt sosialt liv. Midt oppi alt dette er det en forutsetning for suksess i menighetens ungdomsarbeid at det eksisterer et fungerende ungdomslag. Dette er ofte nøkkelen til integreringen av ungdom i menigheten, særlig fordi et sosialt fellesskap med jevnaldrende er så viktig i denne aldersgruppen.

Ungdom 16-19 år søker også å finne sin plass i voksenlivet livssynsmessig. De forsøker å nærme seg livssynsspørsmål på en reflektert, voksen måte. Norske katolikker i denne alderen har gjennomført en form for konfirmasjonskatekese og har mottatt fermingens sakrament, men veldig mange finner dessverre ikke sin plass i Kirken videre etter dette. Det er dermed en meget stor og maktpåliggende pastoral utfordring for OKBs menigheter å snu denne tendensen, ved å hjelpe så mange ungdommer som mulig til å finne en plass i Kirkens troende fellesskap etter fermingen. Det bør være en prioritert oppgave for alle menigheter å yte en bevisst og gjennomtenkt pastoral omsorg til denne aldersgruppen, og å ta ansvar for at alle ungdommer i menigheten har et konkret pastoralt tilbud.

Menigheter i OKB skal tilby:

- Trosopplæring for ungdom. Menighetene skal fortsatt legge vekt på at ungdom får trosopplæring, som dekker både intellektuelle og liturgiske dimensjoner. Hvordan dette organiseres må avgjøres lokalt, men arbeidet må ledes av kompetente voksne personer. Eksempler på aktiviteter kan være temakvelder, kurs, retrettdager eller helgesamlinger.

- Et tilbud til ungdom hvor de kan samles i en katolsk setting - minst to ganger i året, men gjerne hver uke. Hyppigheten av et slikt tilbud vil naturlig variere etter sognets medlemstall. Det anbefales at dette tilbudet skjer i form av et ungdomslag, organisert som lokallag i NUK.

- Deltakelse i NUKs Adventsaksjon. Dette er en innsamlingsaksjon for et av Caritas Norges prosjekter. Aksjonen arrangeres hvert år i samarbeid mellom NUK og Caritas Norge.

- Informasjon om NUKs sentrale arrangementer for ungdom. Disse inkluderer påske- og sommerleir, ledertrening, lokallaglederseminar og adventsaksjonshelg. NUK sender ut informasjonspakker for sine sentrale arrangementer til menighetene. Denne informasjonen skal menighetene videreformidle til ungdommene.

Menigheter i OKB skal vurdere om følgende kan tilbys:

- Ungdomsmesser. Selv om ungdom over 16 år er fermet, og dermed voksne medlemmer av menigheten er det fint å tenke gjennom hvordan man i messer og liturgi best mulig kan møte dem. I noen tilfeller er egne ungdomsmesser å anbefale.

- Regionalt samarbeid. Dersom NUK arrangerer distrtiktstreff hvor ungdommer fra flere menigheter møtes, bør menighetene informere om dette, og oppfordre sine ungdommer om å delta på slike treff og møter.

- Hva kan ungdommene selv bidra med? Ungdom i aldersgruppen 16-19 år kan også selv bidra i menighetens liv. Dette bør de oppfordres til, og inkluderes på måter som fungerer godt lokalt. Noen eksempler kan være som leder for Ordets liturgi for barn, som assistenter i katekesen, som ledere for barn, i Kirkekoret, som lektorer og lignende.

Temaer for trosopplæring med ungdom 16-19 år

Siden denne aldersgruppen er et spesielt viktig satsningsområde for menighetene, og de ikke har en organisert form for katekese slik tilfellet er for barn og ungdom fra førstekommunion til ferming, følger her noen forslag til tema og innhold for trosopplæring med ungdom 16-19 år.

1. Kirken - mer enn min menighet

Mål: Ungdommene skal oppdage at kirken har mange sider

Innhold: Kirken i Norge og i verden. Den katolske kirke som verdenskirke. Kirkelige strukturer og organisasjoner

Aktiviteter:

Besøk av nabomenigheter. Ungdommene i menigheten kan, som lag, besøke en nabomenighet.

Leir. Ungdomskontakten og prestene bør oppfordre ungdommer i aldersgruppen til å delta på NUK`s leirtilbud, enten som vanlig deltaker eller som leder / aspirantleder.

Ministrantmesterskap. Ministrantlaget i menigheten skal delta i det årlige mesterskapet på landsbasis («Ministrant-NM»).

Kontakter med utlandet. Ungdomslaget/miljøet kan etablere kontakter i utlandet, for eksempel i form av «vennskapsmenigheter» i andre land. Prester og ordensfolk i menigheten som har utenlandsk bakgrunn og internasjonale forbindelser skal hjelpe ungdommene med å opprette slike kontakter, dersom ungdommene ønsker det.

Verdensungdomsdagene. Menigheten skal legge til rette for deltakelse på Verdensungdomsdagene. Menighetsrådet, prestene og ungdomskontakten skal avertere for Verdensungdomsdagene og oppmuntre ungdommer i aldersgruppen til å delta. Videre skal deltakerne oppmuntres til å iverksette egne aksjoner og dugnader til innsamling av økonomiske midler til å dekke billetter. Dessuten skal menigheten ut over dette vurdere om den kan bidra økonomisk for å dekke en del av deltakernes billetter.

Medhjelpere, ressurser og personer:

NUK, menighetsrådene, ordensfolk i menigheten, prest, ungdomskontakten, frivillige medarbeidere.

2. Bønn - ikke bare ord

Mål: Ungdommene skal oppdage bønnens mange forskjellige former.

Innhold: Bønn er mer enn messe, bordvers og aftenbønn. Grunnbønner, tidebønner, rosenkrans, korsvei, sang, god litteratur, gode sanger, pilegrimstradisjoner, meditativ bønn. Oppmuntring til å søke nye uttrykksformer.

Aktiviteter:

Opplæring / øvelse i bønn. En prest i menigheten skal gi en eller flere sentrale personer i ungdomslaget/miljøet opplæring/øvlese i forskjellige former for bønn og det å lede bønn i plenum, slik at disse kan lede ungdomslaget i bønn ved ulike anledninger når prest ikke er til stede. Dette gjelder slikt som morgen- og aftenbønner, angelus, kompletorium, bordbønn, rosenkrans, Salve Regina, Regina Celi, korsveien, litanier og meditativ bønn. Dra på pilegrimstur/retrett. Ungdomslaget kan arrangere pilegrimstur/retrett, gjerne i samarbeid med andre katolske ungdomslag i distriktet. Ungdomskontakten, eller annen frivillig medarbeider skal promotere slike arrangementer ovenfor alle ungdommer i menigheten, dersom NUK, ungdomslaget eller andre i menigheten arrangerer noe slikt.

Medhjelpere, ressurser og personer:

Kunstnere i menigheten, musikere, prester. Kateketisk Senter, ungdomskontakten i menigheten, ordensfolk (Norges klosterkommuniteter).

3. Sakramenter - det synlige og usynlige møtes

Mål: Ungdommene skal få mulighet til å fordype seg i det sakramentale liv, særlig med henblikk på eukaristien og skriftemålet.

Innhold: En dypere forståelse av messen, «aktiv deltagelse» - et grunnkrav fra Vat. II. Tradisjonelle og nye former. Oppdagelse av eukaristien som «troens hjerte». Henføring til eukaristisk tilbedelse. Forsoningens sakrament: samvittighetsdannelse, dypere forståelse av skyld og tilgivelse.

Aktiviteter:

Ungdomsmesser. Egne ungdomsmesser skal arrangeres i menigheten minst fire ganger i året, dersom det er et grunnlag for det med hensyn til antallet ungdommer i menigheten. Se neste punkt om ungdomsmesser, «4. Liturgi - med munn, hjerte og hender!».

Sakramentstilbedelse. Det skal arrangeres sakramentstilbedelse i forbindelse med ungdomsmessene. Og presten eller ungdomsmessekomiteen skal tydelig informere ungdommene i menigheten om muligheten for skriftemål i forbindelse med ungdomsmessene.

Oppdagelsesturer i kirker. Kan eventuelt arrangeres som en del av et undervisningsopplegg for aldersgruppen, men dette blir da kun et forslag til ungdomskontakten eller den personen som stepper inn hos ungdomslaget for å gjennomføre et opplegg.

Ungdomsmesser.

Medhjelpere, ressurser og personer:

Prester, kateketer, Kateketisk senter, undervisningsopplegg for ungdomslag utarbeidet av KS, NUK, ungdomskontakten, profesjonelle og hobbymusikere i menigheten.

4. Liturgi - med munn, hjerte og hender!

Mål: Ungdommene skal få fordypet forståelse av liturgi som tilbedelse og hellige handlinger.

Innhold: Liturgi, kirkemusikk, bønn. Laging av liturgiske gjenstander.

Aktiviteter:

Ungdomsmesser. I menigheter der det er et grunnlag for det med hensyn til antall ungdommer i aldersgruppen, skal det arrangeres egne ungdomsmesser minst fire ganger i året. I forbindelse med disse messene skal det være mulighet for skriftemål, og det skal også arrangeres sakramentstilbedelse rett i etterkant av ungdomsmessene.

Ungdomsmessekomité. I menigheter der det finnes et tilstrekkelig antall ungdommer til at det arrangeres egen ungdomsmesser, skal det nedsettes en ungdomsmessekomité, fortrinnsvis bestående av ungdommer. Ungdomsmessekomiteen har ansvar for å kommunisere og samarbeide med presten som celebrerer ungdomsmessene, lage forbønner, finne personer til å lese forbønner og lesninger, finne ministranter, organisere sakramentstilbedelsen i etterkant av ungdomsmessen, avertere for ungdomsmessen til alle ungdommer i menigheten via de informasjonskanaler som finnes, som for eksempel sms, e-post, plakatoppslag og så videre, arrangere og invitere til cafè eller annet sosialt treff etter ungdomsmessen.

Ungdomskor/sanggruppe. Det kan etableres et ungdomskor eller sanggruppe i menigheten dersom det er interesse og grunnlag for det i ungdomsmiljøet og dersom det finnes en potensiell korleder i menigheten.

Medhjelpere, ressurser og personer:

Korleder, prester.

5. Han og hun - skapt i Guds bilde. Ungdomskatekese om seksualitet, samliv og kyskhet

Mål: Ungdommene skal arbeide med temaet seksualitet og samliv.

Innhold: Bibels syn på seksualitet. Å snakke saklig om seksualitet. Seksualitet er knyttet til omsorg, ansvar og respekt overfor den andre. Diskusjon om aktuelle moralske spørsmål.

Aktiviteter:

Undervisningsopplegg. Ungdomskontakten eller en annen frivillig medarbeider i menigheten skal ta initiativ til å gjennomføre et undervisningsopplegg om seksualitet i ungdomslaget. Dette opplegget skal være tuftet på Bibelens og Den katolske kirkens samlivssyn og kan for eksempel ha tittelen «Din seksualitet - gave og oppgave». Viktige stikkord og begreper her er ansvarsbevissthet, respekt, selvbeherskelse og omsorg. I undervisningsopplegget kan for eksempel inngå et foredrag, film, gruppediskusjon og analyse av aktuelle ungdomsblader. Familiesenteret, Kateketisk Senter og NUK har i samarbeid laget et undervisningsopplegg om seksualitet, myntet på ungdomstrinnet i grunnskolen. Dette opplegget kan tas i bruk som en ressurs også for aldersgruppen 16-19 år. Familiesenteret, NUK eller Kateketiske Senter kan også kontaktes i forbindelse med mer ressursmateriell til dette undervisningsopplegget.

Medhjelpere, ressurser og personer:

Familiekontoret, NUK, et ektepar fra menigheten, katolske leger eller psykologer, ungdomskontakten, Kateketisk Senter. Undervisningsopplegg om seksualitet utarbeidet tverrfaglig av Familiesenteret, KS og NUK for ungdomstrinnet, 8.-10. Klasse og KS" undervisningsopplegg om ny ekteskapslov i Norge i 2008.

6. Pappas bil - mitt ansvar?

Mål: Ungdommene skal se at ansvar for miljøet er en del av vårt kristne forvalteransvar for verden.

Innhold: Kristen tro tar ansvar for verden.

Aktiviteter:

Miljø-temadag. Ungdomslaget kan arrangere en «miljø-temadag» for eksempel årlig. Da kan det for eksempel inviteres en eller flere kompetente personer til å holde foredrag om aktuelle emner innen natur / miljø / økologi.

Miljøaksjoner. Ungdomslaget kan opprette kontakt med lokale miljøgrupper som har upolitisk / tverrpolitisk profil, og kan delta på miljøaksjoner som ikke har noen spesiell partipolitisk tilknytning.

Medhjelpere, ressurser og personer:

Caritas Norge, lokale miljøgrupper, ungdomslaget.

7. Aids, sult og malaria - helt nær, deltakelse i Adventsaksjonen og Fasteaksjonen

Mål: Ungdommene skal arbeide med temaet fattigdom, sult og sykdom I verden i dag.

Innhold: Subsidiaritetsprinsippet. Solidaritet. Globalisering som utfordring. Oppdragelsen til å være «kritiske konsumenter».

Aktiviteter:

Adventsaksjonen. Ungdomslaget i menigheten skal delta i NUKs og Caritas Norges årlige «Adventsaksjonen» før jul ved å samle inn penger, og skal arbeide med det tematiske opplegget som blir sendt ut hvert år i forbindelse med dette. Dette temaarbeidet kan for eksempel bestå i å lage plakater, ting man kan selge på stand til inntekt for aksjonen eller å invitere en foredragsholder fra Caritas Norge eller Karitativt Utvalg i NUK til å snakke om prosjektet som årets innsamlede midler går til. Det kan også for eksempel inviteres en person til menigheten fra det aktuelle landet som de innsamlede midlene går til, for å fortelle om sitt hjemland og møte ungdommene. Ungdomslaget kan delta i Caritas` «Fasteaksjonen» før påske ved å samle inn penger og/eller å arbeide med det tematiske materialet som Caritas Norge utarbeider og sender ut i forbindelse med dette.

Medhjelpere, ressurser og personer:

Caritas Norge. Karitativt utvalg (NUK). Invitere mennesker som kommer fra de landene der Caritas har et prosjekt som de innsamlede midlene skal gå til, ungdomskontakten, ungdomslaget selv. KS har et lite opplegg for ungdomslag om fattigdom.

Studenter/Unge voksne: 20+

Med tanke på menighetens tilbud til denne gruppen er det mer snakk om tilrettelegging og inkludering snarere enn å organisere konkrete grupper eller arrangementer. Det vil være naturlig å inkludere aldersgruppen i menighetens aktiviteter. Typisk for menighetens medlemmer i denne aldersgruppen er at de er i en fase hvor den enkelte skal finne sitt kall til ekteskap, prest eller ordensliv. Det er derfor viktig at de blir seg bevisst sin søken og får rom og anledning til å finne sin vei.

Mange i denne aldersgruppen er studenter. Det er en stor fordel om menigheten kan tilby en form for pastoral omsorg for studenter. De trenger et miljø hvor de kan finne seg til rette som aktive katolikker på sitt nye bosted, og de kan med fordel introduseres til et tilbud hvor de kan bli bevisst sin rolle som katolske studenter og inspireres til å fordype sin tro i dialog med studienes intellektuelle utfordringer. Mange av de katolske studentene er utvekslingsstudenter. Det bør derfor vurderes om menighetens tilbud til studenter skal være engelskspråklig. For menighetens egne som studerer et annet sted bør disse holdes kontakt med. Den nye menigheten bør også informeres om at aktive katolikker flytter til deres område. For studentgruppen vil tilhørigheten til menigheten være mindre enn for unge voksne som bor på sitt hjemsted, særlig for utvekslingstudenter. Det er likevel viktig at menigheten er der for denne gruppen. Da kan skje i første rekke ved å være synlig med informasjon på campus.

Frafallet i denne gruppen er ofte stort da man flytter fra sitt hjem, sin menighet og sosiale miljø. For menigheten er det derfor en særlig utfordring hvordan man kan skape et «hjem» for unge voksne, ønske dem velkommen og sikre at de føler seg ivaretatt og inkludert.

Menigheter i OKB skal tilby:

- Informere om menighetens tilbud, messer, studentgrupper, karitative grupper, sosiale aktiviteter, for studenter på deres læresteder. Et minimum vil være å ha oppslag på alle læresteder med messetider, samlingspunkter og kontaktinformasjon.

- Informere om Familiesenterets ekteskapsforberedelseskurs eller tilby et eget menighetsbasert kurs.

- Gi mulighet for deltagelse og engasjement i menighetslivet for de unge voksne og studentene, for eksempel gjennom å være kateket, leder for Ordets liturgi for barn eller som barne- og ungdomskontakt.

- Informasjon om nasjonale og lokale arrangementer, leirer, kurs, pilegrimsturer og så videre. På grunn av utvekslingsstudenter er det fordel at dette også er tilgjengelig på engelsk.

Menigheter i OKB skal vurdere om følgende kan tilbys:

- Trosfordypningsgrupper, bibelgrupper, samtalegrupper og lignende. Her finnes kursmateriell fra familiesenteret og Kateketisk senter.

- Regelmessige sakramentsandakter til unge voksne/studentgrupper.

- Studentgruppe. Her kan man for eksempel jobbe sammen med lærested for å finne lokaler på campus for dette.

- Gruppe for unge voksne. Denne kan være identisk med studentgruppen eller separat, avhengig av menighetens størrelse.

- Økonomisk støtteordning for studenter for å dra på katolske arrangementer.

- Pilegrimstur for studenter/unge voksne, gjerne med studenter/unge voksne som medarrangører.

- Jobbe for opprettelse av studentprest på større læresteder. Stillingen kan godt være på deltid, men bør helst ha kontortid på lærestedet.

- Deltagelse i NUKs Adventsaksjon.

- Katolske studier. For studenter/unge voksne som er spesielt interessert, er det fint om menigheten kan videreformidle informasjon om at det finnes tilbud om katolske studier på ulike nivåer, for eksempel på MF, eller gjennom det Kateketiske senter på Maryvale i Storbritannia.