Samlet i Hildesheim, Tyskland
SAMLET I HILDESHEIM: F.v.: Biskop Emeritus Teemu Sippo (Helsinki), biskop-prelat Berislav Grgic (Tromsø), biskop-prelat Erik Varden (Trondheim), biskop emeritus Peter Bürcher (Reykjavik), Sr. Anna Mirijam Kaschner (generalsekretær), biskop Czeslaw Kozon (København), kardinal Anders Arborelius (Stockholm), bischof David Tencer (Reykjavik), p. Marco Pasinato (administrator, Helsinki). Biskop Bernt I. Eidvig av Oslo var sykmeldt og deltok ikke på konferansen. Foto: Den nordiske bispekonferanse
Den nordiske bispekonferansen ønsker å uttrykke sin bekymring for situasjonen i Sverige når det gjelder holdningen til religion og religionsfrihet, men også manglende respekt for internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Bakgrunnen er to lovforslag, som er fremmet våren 2022: Fremfor alt er forslaget om å stanse etableringen av friskoler og frittstående fritidssentre med konfesjonell innretning, svært bekymringsfullt.
I dag går 1 prosent av Sveriges elever på såkalte konfesjonelle friskoler. De aller fleste av disse skolene fungerer utmerket, og de er en ressurs som bidrar positivt til barn og unges mulighet til å utøve sin religionsfrihet. Disse skolene gir barn og unge tilgang til, kunnskap om og erfaring med religiøs tro og religiøs praksis, og de bidrar dermed til deres evne til å møte andre troende i en multireligiøs sosial kontekst.
Ifølge Europakonvensjonen skal staten respektere foreldrenes rett til å sikre barna en oppvekst og utdanning, som er i samsvar med foreldrenes religion eller livssyn. Til og med FNs barnekonvensjon – som har vært svensk lov siden 2020 – sier at barn har rett til religionsfrihet og åndelig utvikling. Det svenske forslaget om å forby etablering av nye religiøse friskoler strider dermed mot begge konvensjonene.
I andre europeiske land er konfesjonelle friskoler en naturlig del av samfunnet. I Danmark går 25 prosent av elevene på en religiøs friskole og i Nederland er tallet 75 prosent.
I Sverige ser religion i stedet ut til å bli oppfattet som et problem. Vi mistenker at folk ikke bare ønsker å opprettholde en sekulær stat, men også streber etter et sekulært samfunn, hvor trosutøvelse er noe helt privat.
Den samme mistanken mot religion og trossamfunn mener vi å se i lovforslaget om nye demokratiske vilkår for statlig støtte til sivilsamfunn og trossamfunn. Dersom lovforslaget gjennomføres etter dagens ordlyd, risikerer det på sikt å sette trossamfunnenes stilling i det svenske samfunnet i fare.
La oss ikke glemme at religionsfrihet også betyr retten for alle individer til å utøve sin religion fritt.
Hildesheim 5. september 2022
+Czeslaw Kozon (Bispekonferansens president og biskop av København)
+Anders Kardinal Arborelius (Bispekonferansens vise-president og biskop av Stockholm)
+Erik Varden (biskop-prelat av Trondheim)
+Berislav Grgic (biskop-prelat av Tromsø)
+David Tencer (biskop av Reykjavik)
P. Marco Pasinato (administrator, Helsinki)
(Biskop Bernt I. Eidvig av Oslo var sykmeldt og deltok ikke på konferansen.)