Intervju med Terje Osmundsen, styreleder i Caritas Norge og investor:
– Jeg opplever bedriften som en fantastisk vakker konstruksjon!
Bilde
PLATTFORM FOR SAMARBEID:Terje Osmundsen mener at noe av det som gjør Laudato Si’ unik og viktig, er pave Frans’ evne til å bringe folk sammen og inspirere.
Kapitalismen alene kan ikke redde verden, mener Terje Osmundsen, næringslivsleder og styreleder i Caritas Norge: Den trenger hjelp fra oss som forbrukere, velgere og kunder av finans-og teknologiselskaper.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen Foto: Kristin Svorte
Selv Ebenezer Scrooge, Charles Dickens’ erkekapitalist i En julefortelling, søker frelse. Han vender om fra å være inkarnasjonen av selviskhet – grisk, smålig, hardhjertet – til å bli et ideal for andre: Han husker etterhvert julens budskap og «ble en så god venn, en så god herre og mester, og en så god person, som den gode gamle byen noen gang hadde bevitnet», og fremdeles var han kapitalist, som tjente penger. I Laudato Si’ advarer pave Frans mot den uregjerlige kapitalismens profittmaksimering, og byr investorer, entreprenører og direktører inn til ekte – økologisk – omvendelse. – 24. februar 2016 skrev du i et innlegg: «Når historien skal skrives, tror jeg mange vil trekke frem Laudato Si’, pave Frans’ mye omtalte og kontroversielle encyklika om klima og miljø, som den mest innflytelsesrike publikasjonen i 2015.» Står du fast ved det? – Ja. Jeg er bare blitt enda mer overbevist om at spådommen er riktig. Det er inspirerende og tankevekkende å merke hvilken mobiliseringskraft pave Frans og Laudato Si’ har i næringslivskretser, investormiljøer og sist, men ikke minst blant unge. Encyklikaen eller rundskrivets posisjon er så sterk at det er blitt et referanseverk også utenfor Kirken. Det ble jeg oppmerksom på allerede under FNs klimakonferanse i Paris i desember 2015. Brevet setter igang bevegelser og diskusjoner som får langtrekkende betydning: I juni inviterte paven lederne i de største oljeselskapene til samtaler i Vatikanet under parolen «Energiovergang og omsorg for vårt felles hjem». Og på pavens bud troppet de opp, også Eldar Sætre, konsernsjefen i Equinor, sier Terje Osmundsen, som behersker både Laudato Si’ og næringslivets utfordringer: Han er styreleder i Caritas Norge, administrerende direktør i Empower New Energy og tidligere konserndirektør i solenergiselskapet Scatec Solar. Fra 1981 til 1985 var han statsminister Kåre Willochs personlige rådgiver. – Hvorfor har Laudato Si’ fått en slik posisjon? – Den ene grunnen er innholdet i brevet i seg selv, den andre er pave Frans’ globale moralske autoritet. Både hva som er skrevet og hvem som er avsender av budskapet, må regnes med.
«For å nå bærekraftmålene kreves kapital, kompetanse og entreprenørskap – og motiverte talenter. Kapitalisme eller markedsøkonomi er det systemet som leverer det paven ber om.»
Trenger ny referanseramme
Osmundsen mener at noe av det som gjør Laudato Si’ unik og viktig, er pave Frans’ evne til å bringe folk sammen og inspirere: Rundskrivet har et sterkt etisk-moralsk budskap, men er først og fremst en plattform for samarbeid om å løse de globale miljøproblemene: – Det tar tid før nye paradigmer synker inn hos beslutningstagere, og det helt nye er: Vi er iferd med å ødelegge vårt felles hjem, sier Osmundsen. Han mener at vi til nå har stått overfor problemer som vi har kunnet løse selv om det meste har fortsatt som før, altså: Løsningene har vært justeringer innenfor samme system. Nå er selve systemet blitt problemet – og må endres. – Vi trenger en ny referanseramme. Det vi står overfor kan sammenlignes med Churchill og Roosevelts mobilisering mot nazismen – oppgaven og innsatsen er hinsides hva vi har gjort før. Vi behøver all kreativitet og alle talenter menneskeheten kan mønstre, for å lykkes. Da må vi gjøre kapitalismen til et redskap. Det har pave Frans skjønt, og i mars 2020 har han for eksempel invitert unge økonomer og gründere fra hele verden til Assisi på en konferanse om «en økonomi som bringer liv og ikke død, som er inkluderende og ikke ekskluderende, som humaniserer og ikke avhumaniserer, som tar seg av skaperverket og ikke plyndrer det». – Du har i mange år arbeidet med grønn teknologi, nå som administrerende direktør i Empower New Energy. På hvilken måte er Laudato Si’ forenelig med fremtidsrettet næringsvirksomhet? – For å nå bærekraftmålene kreves kapital, kompetanse og entreprenørskap – og motiverte talenter. Kapitalisme eller markedsøkonomi er det systemet som leverer det paven ber om. Men selv om profittmotivet ikke kan fjernes, må det underordnes andre mål, poengterer Osmundsen, og reflekterer over hva alternativet til en markedsbasert og fri økonomi ville vært. – Vi som ikke ønsker en diktatorisk løsning på samfunnsproblemene – slik som i Kina, der kun et sterkt kommunistisk parti er istand til å iverksette løsninger, vi foretrekker at et mangfold av mennesker og initiativer skaper løsninger på samfunnets problemer. En fri økonomi er en forutsetning for demokrati, men nå er økonomien ute av balanse, sier Osmundsen. Han viser til en Oxfam-rapport, som viser at i 2018 eide 26 av verdens rikeste personer like mye som den fattige halvparten av verdens befolkning. – Slik kan vi ikke ha det: Det er hverken rettferdig eller sunn økonomi. Amazon, Facebook og Google er blitt like dominerende som de store handelsselskapene i kolonitiden. De er blitt for rike, for mektige og må reguleres og deles opp, slik som amerikanerne gjorde på 1890-tallet med de private monopolene, spesielt innen petroleumsbransjen.
PAVEN MOBILISERER:– Det er inspirerende og tankevekkende å merke hvilken mobiliseringskraft pave Frans og Laudato Si’ har i næringslivskretser, investormiljøer og sist, men ikke minst blant unge, sier Caritas Norges styreleder og næringslivsleder Terje Osmundsen.
Bilde
En enestående oppfinnelse
I Laudato Si’ tar pave Frans til orde for å legge økonomien under en «helhetlig økologi», og skriver at vi må «tenke over økonomiens mening og dens formål, for å korrigere dens misforhold og forvrengninger». – Går det an å lede, utvikle og drive lønnsom næringsvirksomhet på slike betingelser? – Ja. Jeg opplever bedriften som en fantastisk vakker konstruksjon. Hva er egentlig et aksjeselskap? Jo, at noen samarbeider om å dekke sine medmenneskers behov – og de gjør det på en bmåte som skaper overskudd. Det er en enestående oppfinnelse enten det gjelder kafeen på gatehjørnet eller programmeringsbedriften som lager en app for å hjelpe bonden på den afrikanske landsbygda med å tilpasse seg klimaendringer, sier Osmundsen. Han minner om at selv om vi ofte tenker på bedriften kun som en måte å skape profitt på, er den først og fremst en arena for menneskelig samarbeid og talenters mulighet til å få frem det aller beste i seg. – Så er det ledere som krever for store lønninger eller aksjonærer som vil ha for stor avkastning. Her må man finne en balanse, for man må ha gode lønninger og god avkastning for å rekruttere de beste lederne og gode investorer. Før sa kapitalister at bedriftene skulle få gjøre hva de ville, bare det var innenfor loven. Nå er vi kommet lenger: Vi legger også etiske vurderinger til grunn for hva bedriften bør foreta seg, sier Osmundsen og viser til at for eksempel Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), som har en verdi på ca. 9400 milliarder kroner, har vært underlagt etiske retningslinjer siden 2004. – Her er det grunn til å spørre om Kirken er offensiv nok. Den har også fond og finansielle virkemidler som kan benyttes i enda større grad. Vatikanet har for eksempel vært tidlig ute med å utelukke spesielle bransjer fra sine investeringer utfra etiske hensyn, men er langt på etterskudd når det gjelder å sette bærekraftighet høyt i sin investeringsstrategi. Her finnes et stort forbedringspotensial, mener Osmundsen.
«Ville vi akseptert dyrere feriereiser om det hadde bidratt til at vi når klimamålene og dermed unngår en katastrofal klimakrise? Svaret røper om vi har tatt stundens alvor innover oss eller ikke.»
Grønn forbrukermakt
I Laudato Si’ skriver pave Frans om en økologisk omvendelse og en mellommenneskelig pakt om miljøet. Han tar til orde for at troende og ikke-troende skal bruke sin forbrukermakt: «En endring i livsstil vil kunne føre til et sunt press mot dem som innehar politisk, økonomisk eller sosial makt.» – For at kapitalismen skal være bærekraftig, trenger den hjelp fra oss som forbrukere, sparere og velgere. For oss katolikker ble denne utfordringen aktualisert og konkretisert i og med Laudato Si’ – hva gjør vi i vår familie, vårt nærmiljø, i kirkene og menighetene? Hvordan bidrar vi personlig til å realisere ånden i Laudato Si’? Kjøper vi bærekraftig energi? Kjøper vi klær som innfrir krav til etisk produksjon? Søker vi å redusere forbruk av kjøtt? Hvis vi ikke blir krevende grønne forbrukere, setter vi begrensninger for hva bedriftene får til, sier Osmundsen. – 19. juli 2018 skrev du: «Bjørn Kjos mener det skulle vært forbudt å fly 20 – 30 – 40 år gamle fly, men skyver ansvaret for å ‘rydde opp’ i miljøproblemene over til politikerne.» Hvilket ansvar mener du at en bedriftsleder har for å ta vare på «vårt felles hjem»? – Bjørn Kjos inkarnerer mer enn noen annen den voldsomme veksten i private flyreiser de senere år, sier Osmundsen og viser til at vi er blitt et reisende folk på grunn av stadig bedre og billigere flytilbud. Mens billettene stadig koster mindre, koster reisene miljøet mye: Én flytur til USA tilsvarer en verdensborgers gjennomsnittlige CO2-utslipp per år. – På tross av at Norwegian og Kjos har tjent store penger i perioder, er det vanskelig å se at de har vært med på å støtte utvikling av elektriske fly eller miljøvennlige flydrivstoff-typer. Derfor mener jeg at dette er en type uttalelse som ikke er i overensstemmelse med en bærekraftig kapitalisme. Næringslivsledere må erkjenne at de har et ansvar – og ta det, sier Osmundsen og forteller at om billettprisene hadde økt med 20–25 prosent globalt, ville det vært nok til å finansiere et karbonnøytralt flydrivstoff. – Det er mulig teknisk å gjøre flynæringen grønn, men ennå er det for dyrt. Og så kommer spørsmålet og utfordringen til hver enkelt av oss: Ville vi akseptert dyrere feriereiser om det hadde bidratt til at vi når klimamålene og dermed unngår en katastrofal klimakrise? Svaret røper om vi har tatt stundens alvor innover oss eller ikke, sier Osmundsen. – Tenker du anderledes om markedsøkonomi og kapitalisme idag enn på 80-tallet på grunn av de miljøutfordringene vi står overfor? – Helt klart. Konservatismen lar seg ikke så lett plassere i en politisk høyre/venstre-akse. Det er et honnørord for å ta vare på de mest verdifulle sidene av samfunnet. Hvis det krever radikale tiltak, fordi store verdier står på spill, så åpner konservatismen for det, sier han og minner om at konservative ønsker samfunn i harmoni og balanse: – Det inkluderer naturen, som nå er iferd med å komme helt i ulage.
