Film 12: SKAPELSEN, SYNDEFALLET, FRELSE
Undervisningsopplegg - Deltakerressurser
SPØRSMÅL TIL DISKUSJON
12A:
Tror du mennesker er forskjellige fra andre dyr?
Hva er skjønnhet? Hva er det vakreste du noen gang har sett eller hørt eller opplevd?
Hvilke eksempler på menneskelig godhet kan du komme på?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
12B:
Tror du det er mulig å finne en mening med lidelse?
Hvorfor tror du mennesker lider? Er lidelse mulig å unngå?
Hvorfor tror du mennesker synder og noen ganger gjør onde ting?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
12C:
Synes du at du trenger en Frelser?
Tror du at Jesus Kristus er Frelseren? Hva hjelper deg til å tro eller hva holder deg tilbake fra å tro?
Hva ville du gjøre i livet dersom du ikke fryktet noe og visste at du ikke kunne mislykkes?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
TEKSTER FRA YOUCAT TIL DENNE FILMEN
#41 til #70 – Skapelsen, menneskene, syndens tragedie [14 sider]
LENGRE TEKSTER FRA DEN KATOLSKE KIRKES KATEKISME
#279 til #324 – Skapelsen og Guds forsyn
#325 til #354 – Den åndelige og den materielle verden
#355 til #384 – Å være menneske
#385 til #421 – Synd og Syndefallet
VISDOM FRA BIBELEN
Salme 139,13-14
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
Brevet til hebreerne 11,3
I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
1. Mosebok 1,27-28. 31
Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange ... » (…) Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.
Paulus’ brev til kolosserne 1,15-16
Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.
Paulus’ brev til romerne 3,23-25
For alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror.
Johannes’ første brev 1,8-9
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Johannes 3,16-17
Jesus sier: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Apostlenes gjerninger 2,38-39
Apostelen Peter sa til folket i Jerusalem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
HOVEDTANKER FRA FILMEN
12A – Det gode i Skapelsen
Bibelen sier så mye om verdens skjønnhet og godhet. Den er ingen vitenskapelig lærebok, men den hjelper oss til å forstå meningen med skaperverket og vår særskilte plass i det som mennesker. Det er ingen konflikt mellom god vitenskap og en ordentlig kristen forståelse av Bibelen.
Første Mosebok lærer oss at skaperverket kommer fra en kjærlig Guds hender. Han gir det orden og mening og opprettholder det. Denne verden er en ufattelig gave og den viser til Guds godhet.
Og da Gud skapte Adam og Eva, de første menneskene, skjer det noe radikalt nytt. Det er sant at vi er dannet av jordens støv, vi er del av denne materielle verden. Derfor kan kristne akseptere mange sider ved evolusjonsteorien.
Men menneskeslekten oppstår først når Gud blåser liv inn i det første mennesket. Vi er kropp og sjel. Vi er ikke bare et tilfeldig produkt av evolusjonen. Det finnes et spesielt øyeblikk i skapelsen da Gud ga de første menneskene en åndelig sjel. Han gir den samme gaven hver gang noen blir unnfanget i sin mors liv. Ingens liv er bare en tilfeldighet.
Bibelen sier at vi er skapt ”i Guds bilde og likhet”. Vi har en særskilt verdighet. Det finnes noe unikt som skiller oss fra andre dyr. Det er måten vi tenker, snakker og elsker på. Det henger sammen med å ha en fri vilje. Vi ser det i det underet den menneskelige skapertrangen er, som går tilbake til tidenes morgen i menneskehetens historie.
12B – Lidelse og synd
Det er vanskelig å overse virkeligheten i menneskelig lidelse, og det er ikke rart at folk ofte bruker ordet “ondskap” for å beskrive hva de opplever. Vi vet dette fra historien. Vi vet dette, i mindre skala, fra vår egen erfaring. Når vi lider, og særlig når vi ser andres lidelse, har vi en følelse av at ting ikke er slik de var ment å være. Noe har gått galt.
Bibelen er til stor hjelp, fordi den taler både om det gode i skaperverket, men også om det ondes realitet.
Det var meningen at menneskene skulle leve i vennskap med Gud og med hverandre. Og i Bibelen, i Første Mosebok, forestiller Edens hage paradiset som fantes i begynnelsen av menneskenes historie. Men våre første forfedre, Adam og Eva, avviste å stole på Gud, og vendte seg bort fra ham i ulydighet. De ble narret av djevelens falske løfter, og ble fanget av sin egen egoisme. Dette tragiske øyeblikket er kjent som ”Syndefallet”.
Dette er hva synd betyr. Det er ikke bare når vi gjør en feil på grunn av menneskelig svakhet – det er naturlig. Det er når vi gjør noe som vi vet er galt, og med overlegg vender oss bort fra Gud. Det skader vårt vennskap med Gud og med hverandre. Det kan føre oss til evig atskillelse fra ham – hvilket er hva helvetet betyr.
Mennesker lever under byrden av arvesynden som ble begått i Edens hage. Vi lever i skyggen av synd og død. Det finnes så mye godhet rundt omkring, men det finnes også et moralsk og åndelig sår i menneskeheten, som hver og en av oss har del i.
Men selv når Adam og Eva mister sin plass i Edens hage, forlater ikke Gud hverken dem eller deres etterkommere. Han prøver stadig å hjelpe dem. Han er som en hyrde som leter etter de bortkomne sauene, som kaller menneskene til seg. Og når hans Sønn, Jesus, trer inn i historien, kan hele menneskehetens håp endelig gå i oppfyllelse.
12C – Frelsens gave
Når kristne snakker om frelse, mener de alle de forskjellige måtene Gud opp gjennom historien har tilbudt oss hjelp på for å redde oss fra synd og død og fra Syndefallets tragedie.
Det begynner i Edens hage, når Gud fortsetter å ta vare på Adam og Eva selv etter at de hadde syndet. Han velsigner Noahs familie etter Syndfloden. Han kaller Abraham og hans etterkommere og gjør dem til et stort folk, jødefolket, Israels folk.
Gud befrir dem fra slaveriet i Egypt ved hjelp av Moses. Han lærer dem hvordan de skal elske og tilbe ham. Han fører dem til Det lovede land. Han leder dem gjennom forfølgelse, nederlag og landflyktighet. Og han lover dem en Frelser, en Messias, som vil gi dem den endelige befrielsen fra synd og lidelse, ja til og med fra døden.
Kristne tror at Jesus Kristus, som ble født av Jomfru Maria for to tusen år siden, er den lovede Frelser og Messias.
Guds ønske om å gi oss frelse, som uttrykkes på så mange måter i Det gamle testamentet, blir oppfylt i Jesus Kristus. Hans død på korset gir oss tilgivelse og helbredelse, fordi det var en fullkommen kjærlighets- og lydighetshandling, av uendelig verdi. Hans oppstandelse gir oss et nytt liv som overgår alt og håpet om himmelen. Og Den Hellige Ånds gave fyller våre hjerter med Guds kjærlighet og forener oss med Kirkens fellesskap.
Jesus kan forandre våre liv i dag, dersom vi tror på ham og lar ham hjelpe oss. Vi kan sitte fast i synd, egoisme og nag. Vi kan bli overmannet av frykt eller mislykkethet eller anger. Men Jesus kan gi oss tilgivelse og fred i hjertet, og en ny følelse av mening med livet.
Vissheten om at Jesus er min Frelser gir meg så stor trygghet. Jeg vet at Gud er trofast. Det gjør meg uredd. Og det gir meg håp om evig frelse, om å få del i hans liv i himmelens glede når jeg dør.