Hopp til hovedinnhold

Film 20: JOMFRU MARIA OG HÅPET OM HIMMELEN

Undervisningsopplegg - Deltakerressurser

Bilde

 

SPØRSMÅL TIL DISKUSJON

 

20A:

Dersom noen oppfant en pille som kunne gjøre deg udødelig, ville du ta den?

Hvordan synes du vi forholder oss til døden i vårt samfunn i dag? Hvilke skikker eller tradisjoner assosierer du med døden i din kultur?

Hvilken forskjell innebærer det å vite at vi vil stå overfor Guds dom etter døden? At vi har et håp om evig liv?

Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?

 

20B:

Vet du om noen kjente helgener? Hva er de berømt for?

Hvem er din yndlingshelgen og hvorfor? Hva er din erfaring av å bli kjent med helgenene og be til dem?

Hva synes du om at Gud kaller deg til å bli en helgen? Hva kan du gjøre med det?!

Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?

 

20C:

Hvis du tenker på himmelen, hvordan forestiller du deg at den er?

Hva betyr Jomfru Maria for deg personlig? Hvordan forholder du deg til henne? Hva har hjulpet deg til å bli kjent med henne? Hvilke spørsmål har du om hengivenheten til Maria?

Hvilke praktiske ting kunne hjulpet deg til å vokse i din kristne tro på dette stadiet av livet? Hvilke beslutninger eller steg kan du ta?

Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?

 

TEKSTER FRA YOUCAT TIL DENNE ØKTEN

 #146 til #165 – Livet etter døden, Den siste dom, Jomfru Maria og helgenene [9 sider]

  

LENGRE TEKSTER FRA DEN KATOLSKE KIRKES KATEKISME

 #946 til #962 – De helliges samfunn

#963 til #975 – Hengivenheten til Jomfru Maria

#988 til #1019 – Død og oppstandelse

#1020 til #1065 – Livet etter døden, Den siste dom og håpet om himmelen

  

VISDOM FRA BIBELEN

 

Paulus’ første brev til korinterne 15,19-20

Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker. Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.

 

Paulus’ første brev til tessalonikerne 4,13-14

Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.

 

Paulus’ andre brev til korinterne 5,10

For vi må alle fram for Kristi domstol, for at hver og en kan få lønn for det han har gjort gjennom sitt liv i kroppen, enten godt eller ondt.

 

Brevet til hebreerne 9,27-28

Slik alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å bære syndene for de mange, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

 

Tredje Mosebok 19,1-2

Herren sa til Moses: Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.

 

Brevet til hebreerne 12,14

Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.

 

Lukas 1,46-48

Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

 

Johannes 19,25-27

Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.

 

Apostlenes gjerninger 1,14

Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans.

 

Johannes’ åpenbaring 14,1

Og jeg så, og se! – Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham de 144 000 som hadde Lammets navn og navnet til Lammets Far skrevet på pannen.

 

HOVEDTANKER FRA FILMEN

 

20A – Døden, dommen og vår lengsel etter evig liv

Det synes å være et slags instinkt i menneskehjertet som får det til å se utover, til å tro at døden ikke er den endelige slutten. Det finnes en lengsel etter evig liv. Fra begynnelsen av menneskenes historie har vi hatt den uvanlige skikken med å begrave våre døde, som for å gi dem en særskilt heder.

I kristen forståelse er mennesker en enhet av kropp og sjel, av materie og ånd. Vi er skapt i Guds bilde og likhet, og vi er skapt til evig liv med ham. Dypt i oss fornemmer vi at vårt sanne hjemland er i himmelen.

Når vi dør, vil kroppene våre ligge forråtnet, men sjelene våre vil leve videre og komme inn i Guds nærvær. Sannheten i våre liv vil bli lagt frem for oss, og det kommer til å bli et dommens øyeblikk. Isolert sett kan dette være en fryktinngytende tanke. Men Gud er full av barmhjertighet og medfølelse, og Jesus Kristus har åpnet himmelens porter for oss gjennom sin død og oppstandelse.

Kristne tror at de som står Jesus nær, gjennom en levende tro, vil bli ønsket velkommen inn i himmelen. Noen av dem, helgenene, vil gå rett til himmelen. Men en del vil trenge å gå gjennom en åndelig renselse før de trer inn i himmelen; vi kaller dette Skjærsildens erfaring.

Hva med dem som ikke har lært å kjenne Jesus? Kristne tror at Jesus når ut til dem som ikke kjenner ham, til og med på måter vi ikke kan forstå. Han lengter etter at alle mennesker skal bli frelst, og han ville aldri fordømme noen som ikke hadde hatt noen sjanse til å lære ham å kjenne.

Men vi vet også at det er mulig å vende seg bort fra hans kjærlighet og barmhjertighet, og til og med avvise frelsen han tilbyr. Dette er helvetets tragedie, det å avskjære seg selv for alltid fra Guds barmhjertige kjærlighet.

Ved tidenes ende, ved Jesu annet komme, vil Jesus Kristus komme tilbake til jorden i herlighet, og bringe alt til sin oppfyllelse. Det vil finne sted en siste dom, en rettferdiggjørelse av Guds planer, en oppfyllelse av alle hans løfter.

De dødes sjeler vil bli forenet med sine oppståtte kropper. De som blir frelst vil få del i oppstandelsens herlighet. De vil leve i Guds nærvær i all evighet.

Denne kunnskapen får oss til å ville forberede oss til vår egen død. Dersom noe er uoppgjort i livet mitt, kan jeg forsøke å bringe det i orden. Dersom jeg har noen alvorlige synder på samvittigheten, kan jeg søke Guds tilgivelse i skriftemålet. Dersom jeg er svært syk og nær døden, kan jeg bli salvet med Sykesalvingens sakrament.

Fremfor alt gir denne læren oss håp. Vi vet at døden ikke er slutten. Vi vet at Kristus allerede har seiret, og at han kommer tilbake en gang i fremtiden. Han har ikke glemt oss. Håpet om himmelen hjelper oss til å leve gjennom lidelsene i dette livet, og gir oss en grunn til å holde oss nær Kristus i tro og kjærlighet.

 

20B – Hellighet, helgenene og vårt håp om himmelen

I Bibelen er et ”kall” en oppfordring, et formål. Menneskets grunnleggende kall er å leve et liv i hellighet, å være en helgen. Ikke bare være en helgen i himmelen, men også å bli en helgen på denne jorden.

Helgenene er ikke bare heltemodige mennesker som lever i historiebøkene. De er vanlige kristne som har forsøkt å leve sin tro uten å holde noe tilbake, ved å elske Gud helhjertet, ved å elske menneskene rundt seg uten å regne på kostnadene, ved å gi sine liv for noe som virkelig er verdifullt. Dette er det vi ble skapt for. Kallet til hellighet gir dyp mening til hvert enkelt menneskeliv.

Helgenene har mye til felles: tro, håp, kjærlighet; en kjærlighet til Kristus og til hans Kirke; lidenskap for rettferdigheten; vilje til å lide for kjærligheten; en hengivenhet til bønn; en indre glede; en lengsel etter himmelen.

Men det finnes ikke to helgener som er like, for hver av oss gjenspeiler Kristi kjærlighet på en unik måte. Mennesker er ikke kloner. Vi er Guds kunstverk – hver og en av oss er unik. Vi må finne vår egen måte å elske på, med alle våre personlige styrker og svakheter. Og vi må finne ut av hva Gud faktisk ønsker at vi skal gjøre i hver enkelt situasjon. Det er ikke alltid klart eller lett.

Vi kan lære av helgenenes eksempel og veiledning. Det er fint å lese om deres liv og bygge opp et forråd av kunnskap om dem.

Vi kan be dem om å be for oss. Hvorfor skal vi gjøre det? Jo, fordi kristne ber for hverandre. Og bønnen gjør en forskjell. Så enkelt er det. De lever i Kristus, og vi står i forbindelse med dem gjennom ham.

Vi kan snakke med dem, hjerte til hjerte, og erfare deres åndelige vennskap.

Vi tilber aldri helgenene. Kristne tilber bare Gud. Vi bare ærer helgenene og snakker med dem og ber om deres bønner, akkurat slik vi hedrer og snakker med kristne venner og ber om deres bønner.

 

20C – Hva katolikker tror om den hellige Jomfru Maria

Den hellige Jomfru Maria er Jesu mor. Kirken gir henne tittelen ”Guds Mor”, for hennes sønn Jesus er sann Gud og sant menneske.

Fra begynnelsen av sitt liv hadde hun en renhet og en hellighet man ikke hadde sett siden Edens have. Hun var fullstendig åpen for Gud. Mens hun ennå var en jomfru, ble Jesus unnfanget i hennes liv, ikke ved seksuelt samkvem, men gjennom Den Hellige Ånds kraft. Hun fødte Jesus inn i verden og tok seg av ham med støtte fra ektemannen, den hellige Josef.

Maria sto ved Jesus i hans mørkeste øyeblikk, og frembød sitt liv i forening med ham på korset. Hun jublet over hans oppstandelse og ble en åndelig mor for hans disipler. På slutten av sitt liv ble hun tatt opp i himmelen, med kropp og sjel, for å være sammen med sin sønn og herske som Himmelens Dronning.

Dette er noen av de sentrale læresetningene om Maria, som katolikker har til felles med mange andre kristne.

Alt Jesus har gjort for oss avhenger av hva Maria har gjort. Hvis du forstår dette, vil du forstå den katolske lære om Maria.

Jo mer du verdsetter Frelseren, desto mer vil du verdsette kvinnen som ga ham til oss. Hele Bibelens historie om frelse i Kristus avhenger av Marias historie. Dette er den svimlende sannhet i hjertet av Bibelen: at Gud spør Maria om å samarbeide med ham ved å bli mor til hans Sønn. Hverken Jul, Påske eller Pinse ville finnes uten høytiden for Herrens bebudelse, når engelen Gabriel kommer for å hilse Maria i hennes hjem i Nasaret.

Hvorfor er Maria fortsatt så viktig for oss i dag? Fordi det som var sant i historien er sant i dag. Hun er fortsatt Jesu Kristi Mor; og derfor fortsatt Guds Mor; og derfor fortsatt Kirkens Mor.

Vi kan henvende oss til henne for å få hjelp og trøst. Vi kan snakke med henne og be henne om å be for oss. Hennes bønner er sterkere enn bønnene de andre helgenene og englene ber.

Hengivenheten til Maria kommer ikke i veien for troen på Jesus Kristus. Den fordyper troen og hjelper den til å nå sin fullbyrdelse. Fokuset er alltid på Jesus.