Publisert 24. februar 2022
|
Oppdatert 28. februar 2022
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Bilde
SALIG ER TØRSTEN: Hensikten med fasten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde, sier biskop Erik Varden.
Askeonsdag er 2. mars. Biskop Erik Varden gir oss tips til hvordan ha en god faste, hvordan «gjenoppdage oss selv som skrøpelig kreatur».
Tekst og foto: Linda Therese Utstøl
Felles for alle katolikker er matfasten på askeonsdag og langfredag, det tillates bare et lite måltid og to mellommåltider. Ellers oppfordres det til å faste, be og gi almisser gjennom hele perioden frem mot påske.
Katolsk.no snakket med biskop Erik Varden om hvordan ha en god faste i anledning «Salig er tørsten» på Hamar, en dag med foredrag og seminarer arrangert av stiftelsen Areopagos og magasinet STREK. Her deltok han blant annet i en samtale om faste med journalist Heidi Marie Lindekleiv. Hun stilte spørsmålet om faste, som blir mer og mer trendy i ikke-kristne sammenhenger, kan bli et selvhjelpsverktøy hvor målet er å flekse viljestyrkens muskler?
Å glede seg
Man trenger heller ikke sette det så på spissen. For er det ikke alltid en fare at asketiske øvelser, ikke bringer en nærmere Gud slik de er ment å gjøre, men heller blir en måte for mennesket å vise seg sterk, disiplinert og uavhengig av Gud?
– Uten et korrekt bilde om hvem vi er og hvordan vi burde leve, kan være en fare for at vi gjenskaper oss selv i vårt eget bilde, sier biskop Varden.
– Det virkelig grunnleggende for fasten er at fasten ikke er et mål i seg selv. Hensikten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde. Det vesentlige for fastetiden er en dyp forankring i Kristus-mysteriet. All fastemessig praksis må høre inn under det, ellers risikerer det å bli et mål, heller enn et middel.
Biskop Varden sier det er essensielt å sette fokuset på påske og på det grunnleggende verdensrystende som skjer da, for så å forklare seg bakover og la det påvirke oss. Enhver stor livsforandring forutsetter en forberedelsestid.
– Når man er barn er det en stor begivenhet å ha bursdag. Og en bursdag er ikke noe man improviserer sånn på morgenkvisten. Det er noe som må forberedes og som man gleder seg til, så mye at det kan gjøre litt vondt fordi man må vente. Og man må kanskje gjøre noen ubehagelige ting, som å rydde rommet for eksempel. Vår glød enten vi er små eller store, avhenger av oppfatningen av størrelsen på begivenheten.
PÅSKEN I SENTRUM: Biskop Varden har tidligere
reflektert rundt påske og pandemi. Han sier boken også er nyttig
lesning i fasten fordi den er en innføring i Påskemysteriet. Bilde: St. Olav forlag.
Påsketro
Bilde
Påsken er mye mer enn bare noe som skjer på et gitt antall dager i løpet av kirkeåret. Hvis vi innser hva påsken betyr, forteller biskop Varden, som er den store utfordringen for oss kristne, vil vi også forstå at det er noe vi må forberede oss til ganske så radikalt.
– Så hvordan kan vi ha en faste hvor vi fordyper oss i påsken?
– Det som er Kirkens største pedagogiske instrument er liturgien. Jeg tror noe av det viktigste man kan gjøre som katolikk er å lære seg å bruke messeboken. Ikke bare følge med på lesningene, men også bønnene, prefasjonene og ritualene. Det er slik Kirken som vår Mor virkelig tar oss ved hånden og leder oss inn i mysteriet.
Å få et innblikk i påskens enorme kraft kan man for all del få ved bibellesning eller ved å dykke dypere ned i fortellingen om påsken på andre måter, men biskop Varden oppfordrer oss til ikke å glemme konkrete barmhjertighetsgjerninger. Slik minner vi kroppen om påskens budskap.
Gi, invitere og gjøre seg tilgjengelig
– Det å gi almisser har alltid vært en grunnleggende del av fastetiden, det være seg med materielle midler, men enda mer ved å se seg om etter behov som jeg kanskje i Jesu navn kan møte. En kristen faste handler ikke om å få tid til seg selv for å finpusse et selvrealiseringsprosjekt, den handler om å gjøre seg selv tilgjengelig.
– Og hvordan gjør man det?
For å kunne være tilgjengelig og respondere på behovene vi møter må vi kunne bevege oss fritt og ikke tynges ned av unødvendige ting som så lett får en sentral plass i livet. Biskop Erik Varden oppfordrer oss til å se nøye på eget liv og spørre: «Er det slik jeg ønsker å leve?», «Hvor er jeg ufri?», «Hva er jeg avhengig av?» og så forsøke å gjøre noe med det. Det kan man gjøre uansett alder og livssituasjon.
– Ikke lev en virtuell versjon av deg selv basert på tomt tankespinn.
Kontinuitet
Men når man skal gå konkret frem for å planlegge fasten hva gjør vi? Kanskje man har tenkt seg frem til at om man skulle velge mellom å elske sin neste eller den daglige kaffekoppen, så hadde man valgt kaffen, spesielt tidlig om morgenen. Eller man har en mistanke om at uten sminke, tidsriktig bekledning og likes på sosiale medier hadde det vært vanskelig å føle seg «bra nok». Men skal man bare slutte helt? Kvitte seg med alt? Gjøre helomvending? Kanskje noen kan det, men biskop Varden minner oss om at det viktigste med fasten er ikke å lykkes med sine fasteprosjekter, eller komme på de største og mest dramatiske tiltakene. De må merkes, ellers ville det ikke vært ting som gjør oss ufrie i utgangspunktet, men det er viktig at det er noe vi greier å gjøre konsekvent. Det må være enkelt nok til at vi gir det tid til å endre oss. Slik som at du ikke blir sterkere av et ambisiøst treningsprogram, du blir i litt bedre form av et program du faktisk følger.
– Det er ingen universell oppskrift på fasten, men alle skal gi noe ekstra eller avstå fra noe. Det kan også være lurt å utarbeide sin fastepraksis i samtale med en åndelig veileder for eksempel. Det vil både motvirke faren for forfengelighet og gjøre det tydelig at det ikke er noe vi gjør alene. Det er noe vi gjør sammen som kirke, vi går den samme veien mot et felles mål. Dessuten, den som er alene har ingen som kan reise en opp om man faller.
Å leve på dypet av sitt hjerte
Fasten kan virke paradoksal fordi den forener størrelser som tilsynelatende er motsetninger. Det er en særlig påminnelse om døden, noe som gjør den til en særlig påminnelse om livet. Og den minner oss om kristendommens tidløshet. De liturgiske rammene med tekster, lesninger og bønner forener det nåtidige med den Bibelske prototypen. Det minner oss om at den historien vi lever nå, er som etterfølgere av Israelsfolket. Fortellingen som når sitt høydepunkt i Jesus Kristi frelsesgjerning, en virkelighet vi skal leve ut i våre egne liv.
Fasten hjelper oss å leve på dypet av vårt hjerte, sier biskop Varden. Med bevisstheten forankret i Guds evige kjærlighet for oss, samtidig som vi blir konfrontert med vår tilkortkommenhet i vår evne til å utføre våre ambisiøse fastepraksiser. En konsekvens av fasten, uten å være motivert av morbid selvpisking, burde være å bli bevisst sin tilstand som svakt menneske og kunne be oppriktig: Herre forbarm deg over meg.
