Undervisningsopplegg for film 15
Film 15: EUKARISTIEN
Undervisningsopplegg - Deltakerressurser
SPØRSMÅL TIL DISKUSJON
15A:
Hvis Gud er overalt, hva er poenget med å gå i kirken på søndager?
Hva er din opplevelse av å gå i Messen eller i andre kristne søndagsgudstjenester?
Hvilke deler av Messen, eller hvilke symboler innenfor Messen synes du er mest spennende eller mest til hjelp?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
15B:
Når føler du deg nærmest Gud?
Har du noen gang erfart Guds nærvær i Kirken?
Hva tenker du om Jesu realpresens (hans virkelige nærvær) i Eukaristien? Synes du det er lett eller vanskelig å tro på? Hva kunne det bety for ditt liv og din tro?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
15C:
Dersom du oppdaget at noen hadde mistet livet for å redde livet ditt, hvilken forskjell ville det gjort?
Kan du beskrive noen kors eller krusifikser du har sett? Hva synes du om at Jesus ofret livet sitt på korset for å ta bort våre synder og gi oss frelse?
Hva synes du om at Messen er et offer som forener oss med Jesu kors? Hvilken betydning ville det kunne ha for ditt liv og din tro?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
TEKSTER FRA YOUCAT TIL DENNE FILMEN
#208 til #223 – Den hellige Eukaristi [11 sider]
LENGRE TEKSTER FRA DEN KATOLSKE KIRKES KATEKISME
#1322 til #1419 – Den hellige Eukaristi
VISDOM FRA BIBELEN
Lukas 22,19-20
Under det siste aftensmåltidet: Jesus tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.»
Lukas 24,30-32
Etter oppstandelsen, på veien til Emmaus: Og mens Jesus satt til bords med dem, tok han brødet, ba takkebønnen, brøt det og ga dem. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen. Men han ble usynlig for dem. De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Johannes 6,51. 54-56
Jesus sa til dem: «Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden. ... Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For min kropp er sann mat, og mitt blod er sann drikk. Den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham.»
Paulus første brev til korinterne 10,16-17
Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød.
Paulus’ første brev til korinterne 11,27-29
Den som spiser brødet eller drikker av Herrens beger på urett vis, gjør derfor urett mot Herrens kropp og blod. Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret. For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.
Brevet til hebreerne 7,24-25
Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
HOVEDTANKER FRA FILMEN
15A – Messens betydning
Eukaristifeiringen er sentrum i det kristne gudstjenesteliv. Katolikker i vestlig tradisjon kaller den ofte for ”Messen”, og Østkirkene omtaler den som ”Den guddommelige liturgi”.
Messen er langt mer enn bare en samling for menigheten eller en forbønnsgudstjeneste. Den forbinder oss med Jesu siste aftensmåltid. Den forener oss med Jesus Kristus, og med hans evige offer til Faderen, i Den Hellige Ånds kraft. Den gjør oss til ett med hele Kirkens bønn: med kristne menigheter verden rundt, med dem som er døde, med englene og helgenene, med himmelens gudstjeneste. Og til slutt blir vi sendt ut på oppdrag, for å tjene andre og dele det glade budskap om frelse, for denne ufattelige gaven er ikke bare til for oss.
Eukaristiens sakrament ble gitt oss av Jesus Kristus under det siste aftensmåltidet. Og i Apostlenes gjerninger møtes de første kristne menighetene til Eukaristien, som de kaller ”brødsbrytelsen”. Den er tvers igjennom bibelsk.
Hvorfor er den så viktig? Fordi Jesus selv er til stede i hver Messe. Han taler til oss gjennom Bibelens ord. Uten Bibelen finnes det ingen Messe! Han er til stede gjennom sine presters embetstjeneste, som selv med sine svakheter representerer Kristus, Den gode hyrde. Jesus er til stede midt blant forsamlingen, for han lovet å være med sitt folk hver gang de ber i hans navn. Og han er til stede fremfor alt når brødet og vinen forvandles til hans Legeme og Blod, og når han gir seg selv til oss i Den hellige kommunion.
15B – Jesu virkelige nærvær i Eukaristien
Et av hovedkjennetegnene ved katolsk tro, som deles med mange andre kristne, er troen på Jesu virkelige nærvær i Eukaristien.
Brød og vin bæres frem til alteret under Messen. Brødet er ofte i form av små, runde kjeks eller hostier. Presten leser konsekrasjonsbønnen og bruker Jesu ord fra det siste aftensmåltidet: ”Dette er mitt legeme... Dette er mitt blod.” Og ved Den Hellige Ånds kraft blir brødet og vinen forvandlet til Jesu Kristi kropp og blod. Vi kaller de konsekrerte elementene for ”Den hellige kommunion” eller ”Det allerhelligste sakrament”.
Dette er langt mer enn et symbol eller en metafor. Den ytre formen forblir den samme – fortsatt ser de ut og smaker som brød og vin. Men den dypeste virkeligheten, substansen, har forandret seg helt. Jesus Kristus selv er nå nærværende, hele hans vesen, i sin menneskelige og guddommelige fylde. Vi tilber Jesus på alteret. Vi mottar ham som mat og drikke, og på denne måten får vi trøst og åndelig styrke og alle de nåder vi trenger til å vokse i hellighet.
Og etter Messen blir de innviede hostiene oppbevart med stor ærbødighet i kirken. Vanligvis blir de satt inn i en liten boks, kalt ”tabernakel”, som er montert på en sokkel.
Dette blir et sted der folk kan be i gudstjeneste eller tilbedelse. Og kommunionshostiene kan bringes ut til de som er syke eller bundet til hjemmet og ute av stand til å delta i Messen.
Messen er et enestående under. Jesus Kristus blir nærværende i våre katolske kirker. Han er ikke en fjern Gud. Du kan møte ham ansikt til ansikt, hjerte til hjerte, i Den hellige kommunion, i Det allerhelligste sakrament.
Vi kan tro på Jesu virkelige nærvær (realpresens) i Eukaristien på grunn av Jesu ord og på grunn av Kirkens lære til alle tider. Han er den som sa: ”Enhver som eter min kropp og drikker mitt blod har evig liv”. Og: ”Min kropp er sann mat og mitt blod er sann drikk”.
15C – Det hellige messeoffer
Katolikker snakker om Det hellige messeoffer, for når vi går til Messen, blir vi forenet med Korsets offer. Vi får del i dets frelsende kraft og gir våre liv sammen med Jesus til Faderen.
Messen er et virkelig offer, men det er ikke et nytt offer – som om Jesus ikke allerede hadde gjort nok. Det offer Jesus gjorde ved å gi sitt liv på korset én gang for alle har en uendelig verdi. Det fullbyrder alle Det gamle testamentets ofre og alle Guds løfter til sitt folk. Og dette ene offer blir nå re-presentert (gjengitt) på alteret, det blir gjort nærværende, på sakramentalt vis, og vi blir gjort til ett med dette offeret.
Ved det siste aftensmåltidet tok Jesus brød og sa, ”Dette er mitt legeme – som gis for dere”. Han tok vin og sa, ”Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere (Luk 22,19-20). Han ba apostlene om å gjøre dette til minne om ham.
Legg merke til Jesu ord: “som gis for dere”, “som utøses for dere”. Det siste aftensmåltidet er ikke bare et måltid; det er også en gave, et offer, som forbinder oss med korsfestelsen. Det samme er sant for hver eneste Messe. Den katolske presten representerer Jesus sakramentalt for Kirken. Han står ”i Kristi, vår Yppersteprests, sted”: han frembærer det samme offer, i enhet med Presten Kristus; og han gir også sitt eget liv som offer, i enhet med Offeret Kristus.
Hvilken forskjell gjør denne læren? Den retter fokuset mot Gud. Vi trenger ikke å skape en storslagen gudstjeneste hver søndag, ved hjelp av egne anstrengelser og vår oppfinnsomhet. I stedet forener vi oss med Jesus Kristus, ved Den Hellige Ånds kraft, i det han gir sitt liv til Faderen i lovprisning og takksigelse. Vi kan få del i alle nådene som er vunnet for oss på korset. Og på en meget personlig måte, når vi går til søndagsmessen, kan vi sammen med Jesus gi våre liv til Faderen. Hva som enn har skjedd i uken vår, hva som enn skjer i våre liv, kan vi bære frem for Jesus i Messen og stole på at han vil bære det frem for Faderen.