Aftenposten har en rekke ganger skrevet at Den norske kirke under vigslingen i Stavanger vil få tilbake «den apostoliske suksesjon, som vil si at en ubrutt linje biskoper fra apostelen Peter og frem til i dag har lagt hånden på hverandre» (morgenutgaven fredag den 21. november 1997). Avisen hevder at «Ernst Baasland [...] blir den første biskop i Norge efter reformasjonen som får den apostoliske suksesjon. Dette skjer ved at en anglikansk biskop vil delta ved bispevigselen i Stavanger domkirke». Dette er påstander som i det minste må nyanseres.
For det første står jo de katolske biskopene i Norge i apostolisk suksesjon, noe som er nødvendig for at de skal være tegn på enheten i den universelle kirke. For det andre aksepterer ikke den katolske tradisjon at Den anglikanske kirke innehar den apostoliske suksesjon. Under pave Leo XIII, som arbeidet sterkt for å forsone Den katolske og Den anglikanske kirke, ble det i 1896 nedsatt en kommisjon for å undersøke gyldigheten av de anglikanske vigslinger. Den konkluderte med at de var ugyldige og at Den anglikanske kirke ikke innehar den apostoliske suksesjon. Dette synet står fortsatt ved lag. En konsekvens er at den katolske (så vel som den ortodokse) tradisjon ikke kan akseptere at nattverden i de protestantiske kirker er et sakrament, siden eukaristien - offer og måltid - er et kirkeskapende sakrament som utvirkes og feires i kraft av et prestelig embete gjennom gyldig vigsling i den apostoliske tradisjon.
Man kan ikke underslå disse teologiske forskjeller, som er betydelige. Selv om Den anglikanske kirke mener seg å inneha den apostoliske suksesjon, blir dette benektet av et stort flertall av verdens kristne, noe som man også her til lands må ta hensyn til i den økumeniske dialog, iallfall hvis den skal være redelig.