Hopp til hovedinnhold

Litt om engelens plass i troen og livet

September er ikke bare en fin høstmåned, det er også englenes måned, på en måte, fordi den 29. september er festen for erkeengelen Mikael (Mikkel - på godt norsk) og alle engler. En slik fest er mer nødvendig enn noen gang, tror jeg - for englene er kanskje blitt litt borte i trosbevisstheten til oss vestlige og "moderne" kristne. Hva bør vi vite om englene?

 

1. Englene er en del av Guds skaperverk, som oss selv

I Credo sier vi at vi "tror på én Gud, den allmektige Fader som har skapt himmel og jord, alle synlige og usynlige ting"; "...visibilium omnium et invisibilium", som det heter i den latinske versjonen.  Når vi tenker på Gud som Skaper, er det ofte bare det synlige vi har i tanken - og glemmer "den usynlige verden", åndenes verden.  Englene er åndelige skapninger. Det finnes også åndsmakter som har vendt seg fra Gud på en definitiv måte: demonene, og deres fyrste, Satan. Etter kristen tradisjon, er dette også Guds skapninger; men det er engler som er blitt sin Skapers fiender (Efes. 6,12). 

 

2. Englene er ulike og har et mangfold av tjenester

I Skriften blir Gud kalt Herren Sebaot, hærskarenes Gud - og her er det nettopp englene det er tale om. Teologene taler om et "hierarki" av engler, altså et ordnet samfunn med ulike oppgaver samlet i det ene: Å tjene Gud. Noen av englene kalles Kjeruber og Serafer; disse er de "høyeste" og deres tjeneste består i den evige tilbedelse, kontemplasjon og lovprisning av Gud. I messen synger vi med i Serafenes sang: Sanctus, sanctus, sanctus.." ; "Hellig, hellig, hellig.. "(Jes 6), slik de tilber Herren i det himmelske tempel. Skriften nevner også Makter, Troner og  Herredømmer som betegnelse for deler av engleverdenen, men også Erkeengler, "Overengler" - som Gabriel, Mikael og Rafael. Ordet "engel" kommer av det greske "angelos" og betyr "utsending" - og englenes oppgave er nettopp å være til tjeneste for Guds skaperverk. De kan virke i naturen og i historien, men ikke minst tjene og verne menneskene (Hebr 1,14). Jesus sier at alle Guds barn har en engel som "alltid ser Faderens åsyn" (Matt 18,10). Vi har altså "vår egen engel", vår verneengel, vår "skytsengel".

Engler er ofte til stede når Gud åpenbarer seg, de uttrykker noe overnaturlig, noe overveldende, noe "fryktinngydende" i betydningen storslagent og grensesprengende. Men de forkynner ofte glede! Som i lovsangen over Betlehemsmarkene ved Kristi fødsel, eller ved den tomme graven Påskemorgen!

 

3. Englene står høyt, men mennesket er kommet Gud enda nærmere

"Det er jo ikke englenes sak han gjør til sin; det er Abrahams ætt" (Hebr 2, 16), står det om Guds frelsesplan. Dette viser at selv om englene er rene ånder og fullkomne i sin innsikt og i sin lydighet, har Gud likevel elsket menneskeslekten på en spesiell måte. Fordi vi er skapt i hans bilde - og fordi hans enbårne Sønn ble menneske; uten synd, men av kjærlighet til synderne. Kristus er vår bror - og han sitter ved Faderens høyre hånd, han er Gud og menneske i en person. Høyere Gud og nærmere Gud kan ingen komme.  Så høyt elsker Gud oss, så høyt setter han oss. Derfor hører vi med i englenes samfunn, i de helliges samfunn, som mennesker er vi kalt til å være englenes venner. Samtidig er det vi som binder jord og himmel sammen, for mennesket er Guds bilde, Kristi bror - og ett med alle synlige skapninger, tatt av jorden som vi er.

Troen på englenes eksistens bør gi oss en rikere og større forståelse av livet og av virkeligheten. Og vi bør innrette vårt liv og vårt livsmiljø - både i naturen og kulturen, i arkitektur, sivilisasjon og livsformer - slik at det blir ett miljø som englene kan "trives i"; renhetens, gledens, sannhetens og kjærlighetens miljø. Ikke minst skal vi pleie fellesskapet med vår verneengel, som alltid følger oss. Derfor vil jeg slutte med en oversettelse av den gamle kristne bønn til Herrens Engel ("Angele Domini"), som en liten, hellig "regle" for alle Guds barn:

Du Guds engel, vokt meg, vern meg,
i din omsorg styr og bær meg,
med Guds ord opplys og lær meg!
Amen.