Vi er kommet sammen her i kveld til denne gudstjeneste på allesjelersdag for å minnes våre avdøde. For det første tror vi at vi fortsatt er forbundet med dem. For det annet er vi overbevist om at vi kan hjelpe dem med vår forbønn hos Gud. Og for det tredje har vi det faste håp at vi en gang skal se våre avdøde igjen.
Hvis vi ikke visste oss forbundet med våre avdøde, hvis vi ikke hadde vært overbevist om at vi kunne nå dem med våre forbønner, hvis vi ikke hadde håp om et gjensyn med dem, ville det vi holder på å gjøre være nesten meningsløst. Jeg sier bevisst: nesten meningsløst. På en eller annen måte kan også en som ikke tror, føle seg forbundet med sine avdøde. Men troen på at vi kan hjelpe dem med vår forbønn og håpet om at vi skal bli gjenforenet dem igjen i fremtiden, det forutsetter ikke en hvilken som helst overbevisning, men den kristne tro, troen på evangeliet, på Guds ord. I Johannesevangeliet sier Jesus: "Sann mitt ord! Den time kommer da de døde skal høre røsten av Guds Sønn, og de som hører den, skal våkne til liv . . . De som har gjort godt skal oppstå til liv, men de som har gjort ondt skal oppstå til dom."
Det er denne tro vi bekjenner akkurat i dag og i denne stund. Vi tror at vår Herre Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, selv er oppstått fra de døde. Vi tror at han har makt til å kalle de døde til liv og sitte til doms over dem. Det er denne tro vi bekjenner, ikke noe annet: Vi tror på de dødes oppstandelse og på en dom som er avgjørende for vårt evige liv. Bare under forutsetning av denne tro er det vi gjør i dag meningsfullt. Vi er forbundet med våre avdøde på en måte som gjør det mulig å ha fortsatt kontakt med dem gjennom vår forbønn hos Gud, og vi tror at vi skal se våre kjære igjen.
Denne eukaristifeiringen på allesjelersdag er derfor ikke en sørgehøytid, men en bekjennelse av vår tro og vårt håp på Jesus Kristus, Herren over dødens makt. Han har allerede beseiret døden, han troner nå i Faderens herlighet ved Guds høyre hånd. Men vi selv og våre avdøde er inkludert i Kristus. Han er hodet for det legeme vi alle er lemmer på. Han er den nye stamfar. Som vi i Adam alle har syndet, så har vi i Kristus, vår nye stamfar, fått del i det guddommelige liv. Derfor er Jesus Kristus det bånd som knytter oss sammen med våre avdøde. Det er han som gjør det mulig at vi fortsatt kan leve i enhet med våre kjære og kan nå dem med vår forbønn. Jesus Kristus er grunnen og garantien for at vi en gang skal se dem igjen. Det er nettopp derfor vi på allesjelersdag tar del i feiringen av vår Herres Jesu Kristi død og oppstandelse ved å ta del i denne hellige handling.
Amen.