Den katolske kirkes lære om homoseksualitet

Nederst på siden finner du pekere til noen viktige kirkelige dokumenter.

En forbemerking: I kirkelige dokumenter uttrykkes ikke skillet mellom legning (homofili) og legningens genitale, seksuelle uttrykk (homoseksualitet) på samme måte som på norsk. Det har å gjøre med at språkutviklingen i Norge og i de fleste andre land har vært forskjellig. Derfor finner man i katolske dokumenter fra Roma eller f.eks. fra engelskspråklige land kun uttrykket homoseksualitet /homoseksuelle personer, og ikke ordene homofili/homofile. For å unngå vanskelige norske omskrivninger av kirkelige dokumenter til norsk, holder Informasjonstjenesten seg til "utenlandsk" uttrykksmåte når vi siterer slike dokumenter.

Den katolske kirkes lære om homoseksualitet/homofili blir ofte misforstått, til tross for at den er tydelig nok forklart i "Den pastorale omsorg for homoseksuelle personer", et dokument fra Kongregasjonen for Troslæren i Vatikanet, 1.10.1986 (fullstendig tekst på engelsk her), og i Den katolske kirkes Katekisme (KKK), i nr. 2357-2359. Dette kan muligens skyldes problemer med å forstå det kirkelige uttrykk at homoseksuelle handlinger som "i seg selv feilrettet" (engelsk: intrinsically disordered) og de "kan ikke godtas under noen omstendighet". (Den norske oversettelsen, "i seg selv tøylesløs" i KKK 2357, treffer ikke helt.) Handlingene er, når de er overveide og frivillige, klart syndige.

Man må merke seg at Kirken her taler om handlingene, og ikke om tendensen eller inklinasjonen. Å ha en tendens til, en inklinasjon mot, fortjener ikke en moralsk fordømmelse.

Men kirken sier også noe om tendensen, og her er det viktig å få fatt i en avgjørende nyanse. "Selv om den homoseksuelle persons selve legning ikke er en synd, så innebærer den en mer eller mindre sterk dragning mot noe som i seg selv (intrinsice) er et moralsk onde; dermed må selve legningen betraktes som objektivt feilrettet." (Fra nevnte dokument fra Troskongregasjonen, nr. 3.) Dette er slett ikke det samme som å si at den homofile person på grunn av sin legning er i en syndig tilstand.

Kirken anerkjenner alle menneskers iboende verdighet, og katalogiserer ikke personer etter seksualitet. Som Troskongregasjonen skriver: "Alle mennesker har en fundamental verdighet: Skapt i Guds bilde, og ved nåden Guds barn og arvinger til himmelriket".

Kirken advarer mot "urettferdig diskriminering" av homofile (se f.eks. Den katolske kirkes katekisme nr. 2358), men samtidig avviser den lover som f.eks. partnerskapsloven, og homofile pars adgang til å adoptere. Hvordan henger dette sammen? Kirken vil ikke være med på at enhver "forskjellsbehandling" skulle være å betrakte som "urettferdig diskriminering". Vatikanet har sogar sendt ut et skriv til bl.a. de amerikanske biskoper for å assistere dem med argumenter i deres arbeide for å motvirke forslag om lover som f.eks. gir homofile par faktisk status og faktiske rettigheter som ektepar. En revidert versjon av dette brevet ble senere offentliggjort med dato 22. juli 1992 (engelsk tekst).

Troslærekongregasjonen i Vatikanet sendte i 2003 ut et enda mer detaljert dokument om omtrent samme emne, «Overveielser av forslag om å gi rettslig anerkjennelse til samboerskap mellom homoseksuelle personer» (datert den 3. juni, offentliggjort 30. juli 2003). Dokumentet har først og fremst til hensikt å hjelpe biskoper og katolske politikere med argumenter som man ikke nødvendigvis trenger å være kristen for å forstå. Her går Vatikanet bestemt mot å gi en rettslig anerkjennelse av homoseksuelle samlivsformer og å likestille dem med ekteskapet, og kommer også inn på hvorfor ikke homofile samboere bør få adoptere barn.

Den katolske kirke ser på alle mennesker, også homofile, som et sjelesørgerisk ansvar, jfr. KKK 2357-2358. Vatikanet fremholdt i dokumentet "Den pastorale omsorg for homoseksuelle personer, n. 15: "Vi oppfordrer derfor biskopene til å se til at homoseksuelle personer i deres bispedømmer får pastoral omsorg, i full overensstemmelse med kirkens lære." Det er en omsorg som har alle menneskers helliggjørelse som sitt mål, som rettleder, og som skal ha i mente at menneskenaturen er svak og kan snuble, en omsorg som tilbyr Guds barmhjertighet og tilgivelse.

Kirken kan i dette også samarbeide med homofiles organisasjoner. Men ikke enhver slik organisasjon. Som det heter i samme dokument (nr. 15): "Intet autentisk pastoralt opplegg kan inkludere slike organisasjoner for homoseksuelle personer som ikke klart vil medgi at homoseksuell seksuell aktivitet er umoralsk. En i sannhet pastoral innstilling vil være var for at homoseksuelle personer må unngå de omstendigheter frister den til å falle i synd. Vi vil av fullt hjerte oppmuntre til pastorale opplegg som søker å sørge for at slike farer unngås".

Noen pekere til materiale på engelsk