Bibellesningene er: Åp 11,19a;12,1-6a.10ab; 1 Kor 15,20-27 og Luk 1,39-56 (Marias gjesting hos Elisabet)
Kjære kristne,
Gud gjør ingenting halvveis. Når det gjelder vår frelse, gjør han det helt ut.
Det er i dette perspektivet – menneskets frelse – at vi skal forstå forkynnelsen av dogmet om Marias Opptagelse i Himmelen i 1950. Det er Kirkens tro – en tro vi deler med våre brødre i øst og vest – med kristne av gresk eller latinsk ritus, med koptere og syrere, helt fra gammel tid.
Gud gjør ingen halvgjort gjerning.
Når vi påstår at Maria både i kropp og sjel har del i Oppstandelsens herlighet, da uttrykker vi bare dette: At inkarnasjonen er ført til ende, og vår frelse er fullbragt. I Kristus ble Guds Ord kjød. I dag – heter det i dogme-erklæringen – mottar Herren Kristus Jomfru Maria, sin mor, i himmelrikets glede, hun som tok imot ham i sitt kjød.
Vi kunne si det slik: Denne festen dreier seg om å ta i mot – om gjensidig gjestfrihet.
Det er en helt enestående form for gjestfrihet – den som forener det uskapte og det skapte, Herren og Tjenerinnen, Guds frihet som oppreiser og benåder, og nådens fylde hos henne som skulle unnfange Den Allerhøyestes Sønn.
Skulle vi tale om en slags gjensidig gjestfrihetens sakrament – hos Maria som bærer Barnet, Barnet, Guds Ord, alle ting skaper, og hos Gud, der Maria idag blir tatt opp av Sønnen som hun skjenket verden?
Gjestingen er jo for øvrig evangeliets tema idag.
***
Dette er en gledens, en lovprisningens fest.
Den er det, fordi vår lengsel etter rettferd og frelse finner sitt gjensvar – ikke ved menneskers verk, men ved Guds komme til oss.
I Elisabeths skjød jubler Johannes Døper. Han taler ennå ikke, men han jubler, slik hele skapningen jubler – om mennesker skulle tie, da ville steinene rope: Hosanna, velsignet er han som kommer i Herrens navn.
For den Siste fiende beseires av ham som kalles Den Levende og Den Hellige – han som lå gjemt i Jomfruens skjød, han som ble født til verden, han som blir oppreist på Korsets tre, han som so opp fra de døde i Åndens kraft, han som steg opp til Faderen i herlighet. Slik gjestet Gud verden i sin Sønn. Slik skal også vi mennesker gjeste ham i hans Rike. Helt og fullt, kropp og sjel, skal vi være hans gjester i himmelen.
Det gjeldt Maria, det gjelder oss selv. Vår åpenhet for Gud innvarsler løftet om en dag å være hos ham i Kristus. Vi tar imot hans Nådes ord, vi åpner hjertet for Jesus, vi elsker våre brødre og våre søstre – det er vår form for gjestfrihet.
Sant nok, Åpenbaringens røde drage kan true oss. Skal vi på vårt vis fremme en Guds unnfangelse i denne verden, da vil det nok ofte skje i motgangens tegn. Vi må holde ut, bevare motet. Den dag kommer da Guds Ord blir vår norm og vårt daglige liv – og vår fattige tilværelse bærer spiren til et nytt liv i Ham.
Gud gjør ingenting halvveis!
Også vi skal en dag gjeste ham, fullt og helt og i levende live. Allerede nå har vi så vidt forsmaken på den store glede, når vi etter evne er åpne for hverandre, i hans navn som gjestet oss.
Marias Opptagelse i Himmelen er ikke først og fremst et dogme, men en feiring av Guds gjestfrihet, den vi skal nyte med kropp og sjel i Oppstandelsens lys. Og mens vi venter, kommer Kristus oss i møte – gjennom andre, gjennom Kirken, gjennom sakramentene.
La oss åpne døren for ham. Amen.