Hopp til hovedinnhold

Pave Johannes Paul IIs Mariafromhet har alltid vært en viktig del av hans liv og er blitt mer utdypet med årene. Han avslutter alltid sine offisielle taler og skriv med å be den Hellige Maria, Guds Moder, om forbønn og beskyttelse. I oktober 2002 utropte han et Rosenkransens år som ble avsluttet 16. oktober i år. Samtidig gav han ut et apostolisk brev: Rosarium Virginis Mariae. Her fremhever han den hellige Maria, Guds Moder, som vår lærer i kontemplasjon av Kristi ansikt, og utvider samtidig rosenkransens mysterier med Lysets mysterier hvori inngår innstiftelsen av Nattverden. På skjærtorsdag i år kom hans encyklika  Ecclesia de Eucharista, hvor siste kapittel er viet Maria: "At the school of Mary, woman of the Eucharist".

I juli 2003 kom han med et ettersynodalt skriv for Europa i 1999, Ecclesia in Europa. Biskop Anders Arborelius skriver at dette kan leses som en meditasjon over Johannes Åpenbaringen, der den Hellige Ånd taler direkte til de lokale menighetene for å vekke dem til nytt liv. Europa bør vende tilbake til kilden med det levende vann, Jesus Kristus. Som i alle sine encyklikaer avslutter paven med en bønn til Maria, Guds Moder:

Maria, håpets moder gå med oss
Lær oss å forkynne den levende Gud
Hjelp oss å vitne om Jesus, den ene Frelser
Gjør oss beredt å hjelpe vår neste
Våk over Kirken i Europa,
Så at evangeliet skinner i kirken.

Så over til Ecclesia de Eucharistia.

og dens siste kapittel; I skole hos Maria, hun som er Eukaristiens kvinne. Paven sammenligner Maria, Guds Moder, som bar Jesus, det inkarnerte Guds ord i sitt skjød, med et tabernakel. Og sier videre at Maria er å regne som det første tabernaklet i historien og i kirken.

Før vi går videre, så skal vi se på tilkomsten og betydningen av begrepene "tabernakel" og "eukaristi". "Eukaristi" er gresk og betyr "takksigelse" og er fra slutten av 1. århundre en vanlig betegnelse på nattverden. "Tabernakel" kommer av det latinske ordet for paktsteltet, stedet hvor Herren er til stede blant sitt folk. Skikken med å oppbevare det hellige sakrament i tabernaklet er gammel, og fra 200-tallet tok de troende med seg det hellige sakrament hjem i en eukaristi-pyxis (en eske). Skikken forsvant gradvis etter som det ble vanlig å feire den Hellige Messen hver dag. Utover i middelalderen og særlig i høymiddelalderen ble tabernaklet flyttet ut i kirken. I barokken ble tabernaklet plassert på høyalteret i fokus for de troendes oppmerksomhet og tilbedelse slik at de i ærefrykt kunne knele foran det. Jesu Kristi Legeme oppbevares i et ciborium i tabernaklet. Det latinske ordet "Cibus" betyr "mat", oppbevaringssted for den guddommelige næring.

Så over til Maria som tabernakel. Maria leder oss til det aller helligste sakrament, Jesu Kristi Legeme og Blod, fordi hun selv har et dypt og inderlig forhold til det. Kirken ser på Maria, Guds Moder, som modell og vi er kallet til å følge henne, i vår fordypelse av troen. 

Maria er til stede i Kirken, som Kirkens moder, hver gang vi feirer nattverden. Nattverden, lik Marias profetiske lovsang Magnificat, er først og fremst lovprisning og takk.  Når Maria sier "Min sjel opphøyer Herren og min ånd fryder seg i Gud, min frelser," bærer hun allerede Jesus i sitt kjød. Hun priser Gud gjennom Jesus, samtidig som hun priser Gud i Jesus og med Jesus. Dette er den rette eukaristiske holdning, skriver paven.

Vi bør gjøre det Kristus oppfordret oss til under den siste Nattverden, hvor han sier: "Gjør dette til minne om meg" - og så må vi følge Maria, Guds Moders invitasjon til å lyde ham uten reservasjoner. "Gjør alt hva Jesus sier at du skal gjøre". Med den samme overbevisning som hun viste under bryllupet i Kana, synes Maria å si til oss: Ikke vær usikker og vaklende, ha tillit til de ord min Sønn sier. Når han kan forvandle vann om til vin, så kan han også transformere brød og vin til sitt Legeme og Blod og gjennom dette mysteriet bli Livets brød.

Det er en analogi mellom Marias "Fiat", som hun svarte engelen Gabriel, og med "Amen", som alle de troende svarer etter å ha mottatt Jesu Kristi Legeme og blod. De troendes Amen når de mottar Jesu Kristi Legeme og Blod er en konsekvens av Marias ja.

I kontinuitet til Marias tro, er vi invitert til å tro at Jesus Kristus, sønn av Gud og sønn av Maria, er tilstede i full menneskelighet og Guddommelighet i brødet og vinen. Maria, da hun bar Ordet som ble kjød, ble hun et tabernakel - "det første tabernakel" i historien, hvor Guds sønn fremdeles er synlig for oss mennesker.

Maria har levd Nattverden før Eukarastien ble innstiftet av Vår Herre Jesus Kristus på skjærtorsdagen, ved at hun gav rom i sitt kjød for den Inkarnerte Guds Ord.

Marias Magnificat gir uttrykk for hennes spiritualitet, og det er gjennom det Maria kan hjelpe oss til en ny erfaring av det eukaristiske mysterium som er gitt oss, så vårt liv, lik Marias kan bli et Magnificat, det vil si en lovprisning. Dette viser hvorfor Maria har den helt sentrale plass i katolsk fromhetsliv, og vår pave er den fremste representant for dette.

Paven avslutter med å si at vårt program for Livet er det som står skrevet i Evangeliene og i den levende Tradisjonen, som har sitt senter i Kristus selv. Så til slutt sier han: "La oss lytte til Maria, den aller helligste, i henne har eukaristiens mysterium vist seg, som mer enn noe annet er Lysets mysterium. I henne ser vi verden forent i kjærlighet."