På disse sidene belyser vi temaet Marias vedvarende jomfruelighet (semper Virgo) ut fra en avisdebatt som gikk i Vårt Land i september-oktober 1996. De forskjellige innlegg er utstyrt med pekere til annet relevant katolsk materiale.
1. Debatten ble utløst den 4. september 1996 etter Vårt Lands artikkel om Paven: Jesus var enebarn
2. Et katolsk svar fra fader Claes Tande fulgte 12.9.: Hva skjedde med Jesu storfamilie?
Dette ble fulgt av tre protestantiske svar (3,5,6), og innimellom et katolsk innlegg (4):
3. Hallvard S. Holmboe: Maria - evig jomfru (23.9.)
4. Pater Olav Müller: Den ufyselige "Mariatilbedelsen" (23.9.)
5. Bjørn Willoch: Jesu brødre - og Mariadyrkelsen (24.9.)
6. Hans Kvalbein: Jesu brødre og søstre (26.9.)
Dette ble så fulgt av et nytt katolsk svar om Marias vedvarende jomfruelighet.
7. Fader Claes Tande: Marias vedvarende jomfruelighet (9.10.)
Deretter en siste runde:
8. Prof. Hans Kvalbein: Jomfru Maria og Jesu brødre (14.10.)
9. Fader Claes Tande: Marias vedvarende jomfruelighet (28.10.)
Paven: Jesus var enebarn
Vårt Land
(Artikkelen stod på trykk i Vårt Land 4. september 1996)
Pave Johannes Paul II kom i forrige uke med en uttalelse der han tilbakeviser alle spekulasjoner om at Jesus hadde søsken. Diskusjonen om Jesu familieforhold har pågått i årevis, også blant katolske teologer. Mange katolske troende føler at teorien om at Jesus hadde søsken truer dogmet om om Marias evige jomfruelighet, et viktig element i Romerkirkens tilbedelse av Jesu mor. Nå får bekymrede katolikker støtte fra øverste hold.
Borte fra offentligheten
Jesus var enebarn, uttalte paven i sitt første utspill på lenge. Han har i lengre tid vært borte fra offentlighetens søkelys på grunn av et mystisk mageonde. Kommentatorer mener at paven med utspillet ikke bare vil komme med en teologisk klargjøring, men også ønsker å demonstrere at han fremdeles er i vigør som dogmatisk overhode for den katolske kirke.
Bror betyr fetter
Jesu søsken er nevnt flere steder både hos Markus og Matteus, men paven hevder at betegnelsene "brødre og søstre" er brukt som erstatning for "søskenbarn" som ikke finnes i verken hebraisk eller arameisk. Når evangelistene omtaler Jesu søsken er det altså egentlig snakk om kusiner og fettere, ifølge pavens forklaring. I uttalelsen blir også Bibelens omtale av Jesus som Marias "førstefødte" berørt.
- I jødisk lov betyr "førstefødte" en kvinnes første barn uavhengig av om hun fødte flere eller ikke, heter det i erklæringen fra den katolske kirkes overhode. Han går dermed sterkt i forsvar for Mariakulten som i dag utgjør en sentral del av troslivet til verdens nesten 900 millioner katolikker [se den katolske kirkes egne sider med kirkelig statistikk, der det fremgår et høyere tall].
Professor i det nye testamentet ved Det norske menighetsfakultet, Hans Kvalbein, stiller seg tvilende til denne skrifttolkningen. Påstanden om at ordene "bror og søster" egentlig betyr søskenbarn henger i en tynn tråd og har ikke bibelsk dekning, mener han.
- Det fortoner seg som en nødløsning for å berge et dogme som kom til senere i kirkehistorien. Dette synet deles også av teologer innenfor den katolske kirke, og det er nok disse erklæringen først og fremst er myntet på, sier Kvalbein.
Formulert i år 431
Dogmet om Marias evige møydom ble ikke formulert før på kirkemøtet i Efesos år 431, og mange har sett på dette som en forestilling som kom inn i kristent trosliv først flere hundre år etter Jesu fødsel. Paven avviser dette, og hevder at Marie har blitt kalt "aeipathenos" - evig jomfru - helt siden urkirkens tid.
Det dreier seg om en kort tale han holdt under generalaudiensen onsdag 28. august 1996. Helt siden han ble pave, har Johannes Paul II brukt talene under sine generalaudienser til å gjennomgå en tematikk som "føljetong." Han begynte høsten 1995 på temaet Maria. Den tale han holdt 28. august, var den 31. i rekken om dette tema, og handlet om Maria "alltid jomfru" (engelsk oversettelse her).
Det er meningsløst å anse denne talen som ledd i et særskilt markeringsbehov fra Pavens side etter han var til legeundersøkelse i midten av august. De kommentatorer Vårt Land eventuelt måtte sikte til og som angivelig har sagt dette, har ikke hatt noen særlig kjennskap til hva de snakker om. Talen 28.8.96 står i naturlig kontinuitet med de taler han har holdt om samme emne både før legeundersøkelsen, og onsdagen umiddelbart etter (en fortegnelse her). Onsdag 21. august talte han således om hvordan Maria og Josef levde jomfruelig (engelsk tekst her).
Onsdag 24. juli handlet det også om Marias jomfruelighet (engelsk tekst her).
Vårt Land markerer som sitat ordene "Jesus er enebarn". For en vurdering av journalistens kildegranskning, se selve teksten. Ordene blir ikke brukt (selv om de i og for seg kunne vært brukt).
Feil. Konsilet i Efesos tier om dette punkt. Derimot ble dogmet gjort bindende på det II. konsil i Konstantinopel (553), dog etter at uttrykket "evig jomfru" hadde vært brukt i lang tid tidligere, både av kirkefedre og trosbekjennelse.
Hva skjedde med Jesu storfamilie?
Av Claes Tande, katolsk prest
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 12. september 1996)
I VL 4. september kommenterer Vårt Lands journalist harselerende Pavens såkalte "utspill" om Marias evige jomfruelighet. Men dette er ikke et teologisk utspill fra en pave som må vise at han fremdeles er i form etter et sykehusopphold. Det er gammel katolsk lære, og diskusjonen derom er "gamle karameller" fra fordums katolsk-lutherske skyttergravskriger.
La oss som et tankeeksperiment anta at hele denne lære er et katolsk påfunn fordi katolikker, som det galt hevdes, tilber Jomfru Maria: Hvorfor skulle den katolske urkirke ha risikert troverdigheten til budskapet om frelsen i Kristus, kun fordi teologiske interiørarkitekter med fikse ideer ønsket å fiffe opp Maria-bildet?
Journalisten har spurt professor Hans Kvalbein, som ifølge sitt referat stiller seg tvilende til den katolske bibelforståelse at en kvinnes "førstefødte" godt kan være hennes eneste barn og ikke trenger å bety at hun fødte flere barn, og at ordene "brødre" og "søstre" ikke nødvendigvis må bety ekte søsken, men også kan bety f.eks. søskenbarn. Dette henger i en tynn tråd og "har ikke bibelsk dekning", lar journalisten den lutherske prestelæreren Kvalbein påstå.
Førstefødte
Til det første vil jeg henvise til 2 Mos 13,2 og 4 Mos 3,12: Her får man det ufravikelige inntrykk at den "førstefødte" er den som åpner mors liv. Under Moseloven skulle "hvert førstefødt guttebarn" løses ut (2 Mos 34,20) med en foreskreven ofring - men kanskje familien måtte vente noen år for å se om de fikk flere sønner, før denne religiøse plikt kunne utøves? Men Josef og Maria ventet ikke (Luk 2,22-24) - de anså Jesus som sin førstefødte allerede innen 40 dager. Og i 4 Mos 3,40 hører vi om at Herren sa at førstefødte gutter mer enn én måned gamle skulle skrives i manntallet - mon Herren her tok hensyn til muligheten for yngre tvillingbrødre?
Brødre som ikke er brødre
Det er flere eksempler i GT på bibelske "brødre" og "søstre" som er slektninger, ikke brødre/søstre, men på norsk fremtrer de ikke fordi våre oversettere fra hebraisk og LXX, når de har kunnet bringe på det rene det korrekte slektskapsforhold, har skrevet "frende" istedenfor "bror" (- for å gjøre bibelleseren en tjeneste, neppe for å snappe argumenter bort foran nesen på norske katolikker). Altså: Lot beskrives egentlig som Abrams bror (1 Mos 14,14), men Lot var sønn av Aran, Abrams avdøde bror (1 Mos 11,26-28) - Lot var altså Abrams brorsønn. Jakob kalles "bror" av sin onkel Laban (1 Mos 29,15). Kisj og Elasar var sønner av Mahli; Kisj hadde egne sønner, men Elasar hadde ingen sønner, bare døtre. Disse døtre giftet seg med sine "brødre", Kisj' sønner. Disse "brødre" var i virkeligheten fettere (1 Krøn 23,21-22). Videre finner vi eksempler på "brødre" (også i norsk Bibel) som er stammefrender i 5 Mos 23,7; i Jer 34,9 (i norsk Bibel "rettet" til "landsmann") - og tenk på kong Akasjas' 42 "brødre" (2 Kong 10,13-14). Og noen eksempler der tilsynelatende intet slektskap foreligger, der "brødre" betyr "venner": 2 Sam 1,26; 1 Kong 9,13; 1 Kong 20,32. Eller der ordet betyr "alliert": Amos 1,9 (LXX: "brødrenes pakt").
Dette forteller oss at vi må se nøye på konteksten hver gang vi støter på ordet "bror", "søster" i Bibelen. Av og til er den rette betydning åpenbar; andre ganger må vi la spørsmålet stå åpent.
Indisier
Det finnes intet bibelsted som rett frem sier at Jesus var enebarn, men det finnes indisier av varierende styrke, som ved vanlig logisk bearbeidelse i det minste muliggjør at den gamle kirkelige tradisjon faktisk har rett.
Da Jesus var 12 år, skulle man tro at hans eventuelle søskenflokk langt på vei var født. For tror vi at Mk. 6,3 handler om ekte søsken, fikk Maria minst syv barn - og de var vel neppe alle sammen attpåklatter etter Jesu 12-årsdag. Disse andre barna nevnes ikke i historien om Jesus i templet (Luk 2,41-51). Dette beviser naturligvis intet verken hit eller dit, men sjansen til å si noe om andre smårollinger ble ikke grepet av evangelisten. Ingen steder i NT nevnes noen av brødrene som "sønner av Maria" - ikke en gang i oppramsingen i Mark 6,3.
Så to poeng som kan være vanskelige å gripe for det moderne vestlige menneske, men er påfallende for mange andre: I de gamle samfunn, og ikke minst i Orienten, er hierarkiet søsken imellom meget strengt. Eldre søsken gir råd eller formaninger til yngre, - aldri omvendt, det vile være et uttrykk for manglende respekt. Men i Joh 7,3-4 gir de Jesus råd, og i Mark 3,21 kaller de ham gal. Under korset, da han døde, overlot han ansvaret for sin mor til Johannes: "Kvinne, det er din sønn..." (Joh 19,26-27). Det er vanskelig å begripe hvorfor Jesus slik skulle ha sett bort fra familiebåndene: Selvfølgelig ville det være Jesu brødre, hvis han hadde noen (Jakob, Joses/Josef, Judas, Simon) som var forpliktet til å "fra den stund (å ta) henne hjem til seg".
La oss se på to av "brødrene": Jakob og Joses/Josef. Slå opp Matt 27,56; Mark 15,40 og Joh 19,25. Vi leser der om moren til "Jakob" og "Joses/Josef", at hun het Maria, og at hun ikke er identisk med Jomfru Maria (Joh), men en Maria som var gift med Klopas (Joh). Kan disse "Jakob d.y." og "Joses/Josef" være to av Jesu "brødre" fra Mark 6,3? Vi kan ikke vite; teorien forutsetter bl.a. at Klopas er en av dem som - likesom Paulus/Saulus - er kjent under to navn i NT. Men historikeren Hegesippus, som levde i det 2. århundre, forteller ifølge Eusebius at Klopas var bror til Jesu fosterfar Josef.
Finnes det tvingende argumenter for at Hegesippus har rett? Nei - men heller ikke tvingende motargumenter. Kanskje ligger et annet slektskapsforhold til grunn for Mark 6,3 - enten var Jesus og "brødrene/søstrene" enda fjernere i slekt. Kanskje stemmer den teori som protestantene fant på 1500 år inn i kristenhetens historie, og straks begynte å slå katolikkene i hodet med i kampens hete. Men den protestantiske teori, som slett ikke deles av alle protestanter, henger i kun én tråd: At "bror" i Bibelen alltid betyr "bror" på norsk.
Hvorfor dikte opp?
La oss for argumentets skyld anta at Maria hadde flere barn. Merkelig at kirkehistorien ikke forteller om personer som brisker seg med at Jesus var onkel til bestefaren deres, eller lignende. Enda mer merkelig at den katolske urkirke tok en slik gevaltig risiko med sin egen troverdighet ved å utvikle en læreoppfatning stikk i strid med kjente historiske fakta og nedskreven guddommelig åpenbaring? Og det merkeligste av alt - at ikke kirkehistorien har registrert noe rungende ramaskrik i protest - på en tid da det formelig myldret av kirkelig teologisk dissens.
Hva trodde Luther?
Nå er vi katolikker hjertens enige med lutheranerne i at Martin Luther slett ikke var ufeilbarlig i lærespørsmål. Likevel er det fristende å se etter hva han mente. Luther påla ikke andre å tro på Marias evigvarende jomfruelighet, men han trodde på den selv (WA 49,182). Det er interessant å lese hans drøfting i 1537/38 om hvem mon Jesu brødre kunne ha vært: "Men jeg holder mer med dem som sier at 'brødre' her betyr 'fettere'; for jødene og Den hellige Skrift kaller alle sine fettere for brødre" (WA 46,723). Luther, både den "tidlige" og den "sene", forkynner i sine prekener det samme som Pave Johannes Paul II, nemlig Maria evige jomfruelighet - altså at hun forble jomfru også etter Jesu fødsel (f.eks. WA 27,475-476; 29,169; 47,659-47,660).
Maria - evig jomfru
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 23. september 1996)
Det finnes intet bibelsted som rett frem sier at Jesus var enebarn, sier Claes Tande i VL for 12.09, men det finnes indisier av varierende styrke. Ja - det finnes til og med indisier på det motsatte. Her er et par eksempler:
1. I Matt 1,25 står det at Josef "ikke levde sammen med" (i betydningen "hadde ikke seksuell omgang med") Maria før hun hadde født sin sønn. Det står riktignok ikke noe om hva som foregikk etter Jesu fødsel. Men hvis det hadde vært Den Hellige Ånds mening å lære oss at Josef overhodet ikke hadde omgang med henne hele livet, hadde det vel dette vært uttrykt mer eksplisitt i Bibelen.
2. Paulus omtaler i Gal 1,19 Jakob Herrens (Jesu) adelfos (bror). I Kol 4,10 omtaler han Markus som Barnabas' anepsios (fetter). At samme forfatter skulle bruke to ulike ord hvis det dreide seg om samme slektskapsforhold, er i allfall ikke umiddelbart innlysende.
Hallvard S. Holmboe
Religionshistorie: Den ufyselige "Mariatilbedelsen"
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 23. september 1996)
Det er vel bare en aldrende katolikk i dag som hopper i stolen når lutherske organer - sin vane tro - taler om "den katolske Mariatilbedelsen". Den yngre generasjon av våre prester og lekfolk trekker på skulderen, flirer og tenker: Det nytter så allikevel ikke å protestere, for mot inngrodde fordommer kjemper man forgjeves.
La det være sagt for tusende gang: Katolikker tilber bare den treenige Gud. De ærer Maria og alle helgener og ber dem gå i forbønn for seg.
I Vårt Land 4. september under tittelen "Paven: Jesus var enebarn" skriver avisa om "Romerkirkens tilbedelse av Jesu mor". I Kirke og Kultur 2/1996 hevder religionshistoriker Jørgen Haavardsholm i sin ellers så knakende interessante artikkel om "Kirkens strategi i møte med hedninger og nylig omvendte i europeisk middelalder" at Kirken introduserte "tilbedelsen av helgener og engler og deres avbildninger".
Lutheranere og katolikker - ja hele det kristne Norge - har i fellesskap feiret 1000-årsjubileet for kristendommens innførelse i Norge. Fra luthersk hold er det stadig blitt påpekt at det - tross reformasjonen - går en kontinuerlig linje fra norsk middelaldersk katolsk til etterreformatorisk luthersk kristendom. Vel og bra! Men forfekter man et slikt økumenisk riktig syn, driver man teologisk akrobatikk hvis man samtidig hevder at våre kristne forfedre her til lands i 500 år drev med avgudsdyrkelse - tilbedelse av et menneske.
Olav Müller, Kristiansund
Jesu brødre - og Mariadyrkelsen
Av Bjørn Willoch
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 24. september 1996)
Det er sikkert ikke undertegnede som bør videreføre den faglige debatt om hvorvidt Jesus hadde brødre. Som mangeårig misjonær i det katolske Latin-Amerika tror jeg meg meningsberettiget når det gjelder det underliggwende problem; Mariadyrkelsen, og vil gjerne komme med et innlegg fra sidelinjen.
Selvfølgelig har pater Claes Tande i Vårt Land 12. september rett i at "søsken" i Bibelen kan bety "søskenbarn" - den språkbruk er da ennå vanlig over halve kloden. Men i sin gjennomgang burde han også ha omtalt steder som Matt 12,46 og Apg 1,14: På disse steder opptrer Jesu brødre sammen med hans mor, Maria, noe som bestyrker inntrykket av at det var hennes sønner og ikke nevøer.
Overlot ansvaret til Johannes
Tande finner det vanskelig å begripe at Jesus i fall han hadde brødre, skulle ha overlatt ansvaret for Maria til Johannes ved korset. Til det kan det anføres at det jo kun var han som var til stede i det dramatiske øyeblikk sammen med Maria. Dertil sto vel Jesu brødre ham imot helt til etter oppstandelsen, da Jesus ifølge 1 Kor 15,7 viste seg for Jakob ("Herrens bror"?), han som fikk slik sentral plassering i Apostlenes Gjerninger. Det var da mer naturlig på Golgata å overlate ansvaret til sin betrodde apostel Johannes, som dessuten ifølge noen var Jesu fetter - og altså "bror" i den utvidede betydning!
Men om det dreier seg om søsken eller søskenbarn er jo av underordnet betydning, om det ikke var for den katolske kirkes behov for å forsvare dogmet om Marias evigvarende jomfruelighet! Tande refser vestlige mennesker for liten innsikt i orientens kultur. Hans bruk av kulturelle aspekter har absolutt relevans; men dette synspunkt burde i høy grad nyttes til også å sette spørsmålstegn ved det katolske dogmet: Kan det tenkes forenlig med gammeltestamentlig og jødisk kultur at et ektepar etter bryllupet ikke har seksuelt samkvem? Det ville da likefrem være mot Guds vilje bevisst å unngå dette!
Samliv etter fødselen
I tilfellet Maria/Josef bemerker Matteus (kap. 1,25) at de ikke hadde seksuelt samkvem inntil hun hadde født Jesus - hun var jo alt godt på vei da Josef tok henne til hustru. Men man skal gjøre ganske betydelige eksegetiske krumspring for å unngå den konklusjon at de selvfølgelig startet det seksuelle samliv etter fødselen.
Tande spør hvordan den tidlige katolske kirke kunne våge den risiko "å utvikle en læreoppfatning stikk i strid med kjente historisk fakta"? Mitt svar vil være: Det lå i tiden. Kristne i den gresk-dominerte kultur var preget av tidens dualisme med nedvurdering av materien og seksualiteten. Det åndelige måtte befinne seg i en annen sfære enn det jordiske.
(I den gjenværende halvpart av Willochs innlegg går inn på synspunkter som er diskusjonen om Marias vedvarende jomfruelighet uvedkommende: Egne erfaringer fra Ecuador.)
Jesu brødre og søstre
Av Hans Kvalbein
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 26. september 1996)
I Vårt Land 12. september gir pater Claes Tande et interessant og informativt forsvar for den katolske kirkes lære om Marias evige jomfruelighet.
Denne læren innebærer at de som omtales som Jesu brødre og søstre i Det nye testamente må oppfattes som fettere og kusiner eller enda fjernere slektninger av Jesus.
Tande oppfatter Vårt Lands kommentar (4. september) til Pavens siste uttalelse om dette som "harselerende". Siden denne kommentaren viste til telefonuttalelser fra meg, vil jeg gjerne beklage et slikt uttrykk. Det var ikke min mening å såre kristne brødre og søstre i den katolske kirke. Like fullt må jeg fastholde at det tradisjonelle, katolske syn på Marias evige jomfruelighet (semper virgo) mangler grunnlag i Bibelen og i den eldste kirkhistorie.
Jeg er enig med Tande i at ordet "førstefødte" som brukes om Jesus i Luk 2,7, ikke i seg selv sier noe om han fikk flere søsken eller ikke. Vi er også enige om at fortellingenm om Jesus som tolvåring i templet, hvor yngre søsken ikke er nevnt, ikke utelukker at Jesus kan ha hatt yngre søsken.
Uholdbar tolkning
Men jeg mener fortsatt at den katolske tolkningen av Jesu "brødre og søstre" i Mark 3,31f; 6,3 og så videre som søskenbarn, er uholdbar. Tande viser med mange eksempler at ordet "bror" i Det gamle testamente kan betegne fetter eller andre former for slektskapsforhold. Dette er riktig, for hebraisk har ikke noe ord som svarer til vårt "fetter". Men denne språkbruken lar seg ikke overføre til Det nye testamente. Evangeliene er skrevet på gresk, og gresk har et eget ord for "fetter", som også brukes i Det nye testamente (Kol 4,10). Det er høyst usannsynlig at evangelistene sikter til noe annet enn Jesu brødre.
Når Paulus omtaler Jakob som "Herrens bror" (Gal 1,19; 1 Kor 9,5), vil en greskspråklig leser ikke kunne oppfatte dette som noe annet enn et uttrykk for at han var sønn av Jesu foreldre Josef og Maria.
Tande nevner ikke at kilder fra det andre århundre klart forutsetter at Jesus hadde brødre og søstre. Kirkehistorikeren Eusebius omtaler Jakob, "Herrens bror", uttrykkelig som sønn av Josef, Jesu far.
Vedvarende jomfruelighet
Tanken om Marias vedvarende jomfruelighet lar seg ikke påvise i kilder fra de første kristne århundrer. Når Tande viser til at Luther har støttet denne tanken, har det selvsagt ingen vekt i en kirke som vil holde seg til Skriften alene.
Tanken om Marias vedvarende jomfruelighet har overhodet ingen støtte i Bibelen. En uhildet lesning av de nytestamentlige tekster vil måtte regne med at Jesus hadde yngre søsken, og at disse hadde Maria og Josef som foreldre. Dermed kommer læren om Marias vedvarende jomfruelighet i direkte konflikt med Bibelens vitnesbyrd.
Som kristne vil vi gjerne sette Maria høyt som Jesu mor. Hun har fått en enestående oppgave i verdenshistorien, og er i Bibelen fremstilt som et forbilde for alle troende. Men den ubibelske læren om hennes vedvarende jomfruelighet, om hennes himmelfart og hennes stilling som himmeldronning kan lutherske kristne ikke støtte. Pavens siste uttalelse om Maria har vel mer adresse til katolikker som vakler i Maria-troen, enn til protestanter.
Av Hans Kvalbein
Hvor "uttrykkelig" denne identifikasjonen er, kan man vurdere ved selv å studere det aktuelle Eusebius-sted: HE II, kap. 1 - annen del av første avsnitt. Eusebius gjengir her bare en oppfatning som andre har! Det Kvalbein dessuten ikke nevner, er at Eusebius faktisk uttrykkelig garderer imot at Jakob skulle bli oppfattet som Marias sønn!
Marias vedvarende jomfruelighet
Av Claes Tande, katolsk prest
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 9. oktober 1996)
Jeg takker Kvalbein for innlegget 26.9., der han fastholder at NT viser at Josef og Maria hadde fellesbarn (Mk 6,3). Han frafaller riktignok ett argument - at "førstefødt" innebærer flere søsken - men beholder et språkargument og introduserer to historiske argumenter.
Kvalbeins språkargument
Kvalbein fremholder: At "brødre" i GT kan bety "fetter", skyldes at hebraisk mangler ord for "fetter". Men dette lar seg, sier han, ikke overføre til NT, som er skrevet på gresk, som har ordet "fetter" (anepsios).
Motargumentet er svakt. Det strider mot oppslagsverk for nytestamentlig gresk (Bagster, Kittel I,144, se note 2!). Det meste av NT ble forfattet på gresk av og for personer fra jødisk språk- og kulturområde. "Bror" ble brukt om fjernere slektninger også i andre semittisk influerte greske tekster fra samme tid, f.eks. hos Josephus (JosAnt I 12,1-209ff).
Sammenligningen med GT er relevant. (1) De greske oversettelser av GT fra 200-300 år f.Kr., Septuaginta (LXX), har "adelfos", bror, også der konteksten røper fjernere slektskap (man oversatte ordet fremfor betydningen). (2) Ekspertene er enige om at muntlig arameisk tradisjon gikk forut for de greske evangelietekster. NT er full av "LXX-gresk".
Det er riktig at koiné-gresk skrevet av feinschmeckere ikke uten videre ville omtalt en fetter som bror. Men i NT-koiné føyer slik språkbruk seg inn i et mønster: Arameisk transplantert til gresk. Mest utpreget jødegresk finner vi hos evangelistene. At de ikke brukte greske ord som ikke hadde motstykke i lesernes dagligtale, er ikke merkelig. Kolosserbrevet (med NTs eneste anepsios) har derimot noe av den minst semittiskpregede koiné i NT.
Kvalbeins historiske argumenter
1. Det første historiske argument Kvalbein introduserer, lyder: "Tande nevner ikke at kilder fra det andre århundre klart forutsetter at Jesus hadde [fullblods] brødre og søstre. Kirkehistorikeren Eusebius omtaler Jakob "Herrens bror" uttrykkelig som sønn av Josef, Jesu far."
Kvalbein nevner ikke selv kilder fra 2. årh. som viser at Jesus hadde fullblods brødre og søstre. (Eusebius skrev i det 4. årh.) Det eneste jeg finner, er at en del av den esoteriske ebionitt-sekten hevdet dette, som ledd i deres fornektelse av at "Ordet ble kjød".
Der Eusebius kommer inn på Jakob, unngår han omhyggelig å kalle ham Marias sønn. Forskerne mener at her gjenspeiles den i tiden utbredte oppfatning at Jakob var barn av Josef fra et tidligere ekteskap (halvbror), og det er også argumenter for at Eusebius selv tok dette med en klype salt og selv trodde mer på at Jakob var en fetter av Jesus. Leser vi Eusebius, ser vi dessuten at han går inn på Simon Herrens brors slektsforhold f.eks. i Hist.eccl. III,xi: "(Simon) var en fetter, som de sier, av Frelseren. For Hegesippus nedtegner at Klopas var en bror til Josef." Annetsteds finner vi lignende om Judas Herrens bror.
2. Kvalbeins neste argument: "Tanken om Marias vedvarende jomfruelighet lar seg ikke påvise i kilder fra de første kristne århundrer."
Svar: Tanken er så tydelig i Jakobsevangeliet (2. årh.) at patristikere mener at det dokument ble skrevet nettopp for å forklare Marias vedvarende jomfruelighet. Og vi har en rekke funnsteder hos Origenes, Hilarius, Athanasius, Epifanius, Hieronymus, Didymus den blinde, Ambrosius, Siricius, Augustin, Leporius, Kyril av Alexandria og Leo I.
Holmboes argument
Et argument fremsatt av Hallvard Holmboe 23.9. fortjener svar: Hvorfor skriver Paulus at Jakob er Herrens "adelfos" i Gal 1,16, når Kol 4,10 viser at ordet "anepsios" er i hans ordforråd?
Svar: Jeg tror Gal 1,16 har "bror" både som heders- og slektskapsord - Jakob, som Herren hadde vist seg for, slektning av Jesus, biskop av Jerusalem... Dessuten dreier det seg om et ord som semantisk kan overlappe et annet (fetter). Jamfør "hund" og "valp" på norsk. Mor: Har du gitt valpen mat? Far: Ja, jeg ga hunden mat.
Willochs argumenter
Bjørn Willoch skriver 24.9. mest om Ecuador og noe om andre Maria-dogmer. Jeg besvarer kun de saksrelevante argumenter:
1. I Mt 12,46 og Apg 1,14 nevnes Maria sammen med brødrene - det tyder på at de var ekte sønner.
Svar: Maria var antagelig enke. Den nærmeste slekt tok seg av henne.
2. At Jesus ga Maria til Johannes, kan skyldes at "brødrene" stod ham imot inntil oppstandelsen og kun Johannes var tilstede under korset.
Svar: Ikke et tvingende argument. Jesus kunne gitt oppdraget til Jakob, når han noen dager etter viste seg for ham.
3. Videre påpeker Willoch det uvanlige i gammeltestamentlig og jødisk kultur at et ektepar lever avholdende.
Svar: Ingen mener at dette var dagligdags. Men det var heller ikke uhørt. Jødiske dokumenter hevder at Moses levde avholdende (- etter hendelsen i 2 Mos 19,15), likeså Eldad og Medad etter de fikk profetiske gaver, og likeså andre profeter (Midrash Exodus Rabbah 19; 46,3; Sifre til Numericus 99 s. 11; Sifre Zutta 81-82 og mange andre steder).
En kvinne som hadde hatt omgang med en fremmed ble i jødedommen ansett uskikket til omgang med sin egen mann (se 2 Sam 20,3). Det visste Josef. Men engelen sa at han skulle føre henne hjem som en hustru, men brukte ikke ord som innebærer kjønnslig omgang (se 1 Mos 30,3.4.16 og Mt 1,18). Vi kan tenke oss at Josef, opplyst av engelen (Mt 1,20-21) og av Marias beretning om engelen Gabriels budskap, skjønte at Gud selv hadde vært som en ektemann for henne. Hun var ham nå forbudt, men for hennes og barnets skyld bodde han med henne i avholdenhet.4. I Mt 1,25 leser vi at Josef ikke hadde hatt samkvem med Maria "inntil" Jesus var født. Dette tyder på at de hadde det etterpå, mener Willoch.
Svar: Se på den språkbruk som gjengis med "inntil" (Willoch) eller med "før". Mikal, Sauls datter, var barnløs inntil sin dødsdag (2 Sam 6,23) - fikk hun barn etterpå? Den norske oversettelse unngår ordrett uttrykksmåte, som skurrer i våre ører. Matteus skriver "heos" (før, inntil) annetsteds også: 16,28 og 28,20. Slå etter og prøvekjør Willochs eksegese på disse stedene!
5. Forestillingen om Maria jomfruelighet oppstod fordi det lå i tiden, mener Willoch, og hevder til at de kristne lå under for dualistisk tenkemåte.
Svar: Den samme Kirke som bekjente Marias jomfruelighet, bekjempet både dualistisk gnostisisme og manikéisme.
Lutherske bekjennelsesskrifter
At Luther mente at brødrene var fettere, sier Kvalbein er irrelevant. Lutherske bekjennelsesskrifter er vel mer relevante: Confessio Augustana III (tysk tekst) omtaler Maria som "den rene jomfru", De schmalkaldiske Artikler I kaller henne (latinsk) "den evige jomfru Maria", og Konkordieformelen (Solida Declaratio) VIII (24) sier at Jesus ble født av "en jomfru uten å skade hennes jomfrudom. Hun er derfor i sannhet Guds mor og likevel blitt værende jomfru". Den lutherske reformasjon anså "Maria semper virgo" som sannhet. At Jesus hadde fullbrødre var for drøyt for kirkefedrene (jeg nevner også Eusebius, Euthymius, Gregor av Nyssa, Gregor av Tours, Johannes Krysostomus, Sofronius, Theofylakt), og det er det fremdeles for katolikker, ortodokse, mange anglikanere og noen bekjennelsestro lutheranere.
Dersom "brødre" alltid er "barn av samme foreldre", må vi etter mitt skjønn også tro på følgende sammentreff: At Jesu mor hadde en søster som foreldrene fantasiløst også kalte Maria (Joh 19,25), og begge hadde sønner ved navn Jakob og Joses (Mk 6,3 og Mk 15,40/Mt 27,56)! Én løsning ville være at "den andre Maria" var Marias "søster" i betydningen svigerinne - hvis Klopas var Josefs bror.
Jeg håper at Kvalbein frafaller at Marias vedvarende jomfruelighet er "i direkte konflikt med Bibelen".
Jomfru Maria og Jesu brødre
Av Hans Kvalbein
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 14. oktober 1996)
Claes Tande gir i VL 8.10 et utførlig svar på flere innlegg om Jesu familie. Han avslutter med å uttrykke et håp om at jeg vil frafalle at læren om Marias vedvarende jomfruelighet er "i direkte konflikt med Bibelen."
Jeg kan nok ikke imøtekomme det ønsket. Bibelen er her så klar at lange forklaringer til forsvar for Romerkirkens Maria-lære snarere bestyrker enn svekker den enkle lesning av det evangeliene forteller: Jesus hadde flere søsken, og Maria hadde flere barn enn ham. Det betyr at Maria ikke forble jomfru etter at Jesus var født, men levde et normalt familieliv med Josef. Det er Jesu egne sambygdinger som i Mark 6,3 spør: "Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?"
Her begrunner de sin skepsis mot Jesus med at de kjenner både ham og hans familie. De nevner hans mor, hans brødre og søstre. I en sammenheng hvor søsken nevnes sammen med mor, skal det veldig mye til å si at brødrene egentlig er fettere. Det gjelder både ut fra gresk og norsk språkbruk. Den eneste rimelige tolkningen ut fra sammenhengen er at de er søsken nettopp fordi de har felles mor.
Denne "enkle" tolkningen blir ytterligere bekreftet av parallell-beretningen i Matt 13,55, hvor både Jesu far og mor blir nevnt sammen med hans søsken: "er han ikke tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen?" Den eneste rimelige tolkningen av dette er at de er Jesu brødre og søstre fordi de har samme mor og far som han. Jesef var fo Jesu far i juridisk forstand, selv om han ikke var det i biologisk forstand (jomfrufødselen).
Tandes hovedargument er at det i forbindelse med Jesu korsfestelse omtales en annen Maria, som var mor til Jakob den yngre og Joses (Mark 15,40). Han mener at disse to sønnene på grunn av navnelikheten er identiske med to av Jesu "brødre", som dermed ikke kan være Jesu blodsbrødre i egentlig forstand. Denne sammenkoplingen, som vi også finner i den (hollandske) katolske voksenkatekismen, er svært lite sannsynlig. For både Maria, Jakob og Joses/Josef er så vanlige navn i Jesu samtid, at det slett ikke er underlig om de dukker opp i forskjellige familier. Tekstene gir ikke støtte for en slik identifikasjon, og jeg registrerer at mange av mine kollegaer blant katolske bibelforskere har gitt opp denne tradisjonelle katolske forklaringen på tekstene.
Jeg forstår at det smerter en katolsk prest at jeg her ser en konflikt mellom Bibelens utsagn om Jesu familie og det katolske dogme om Marias vedvarende jomfrudom. Men den katolske Marialæren og Mariafromheten er og forblir et anstøt for protestantisk kristendom, som vil orientere seg ut fra Skriften alene og ikke gi tradisjonen fullmakt til å fastsette nye dogmer. Det er denne dypere uenigheten som kommer til uttrykk i den forskjellige lesningen av disse bibeltekstene.
I mine øyne betyr det ingen reduksjon av Maria å regne med at hun fikk flere barn med Josef etter at hun hadde født sin sønn, den førstefødte. Og sammen med både den katolske og den ortodokse kirke tror og bekjenner vi at Jesus ble "unnfanget ved den Hellige Ånd og født av jomfru Maria."
Marias vedvarende jomfruelighet
Av Claes Tande, katolsk prest
(Innlegget stod på trykk i Vårt Land 28. oktober 1996)
Hans Kvalbein vil ikke frafalle (VL 14.9) at Marias vedvarende jomfruelighet er "i direkte konflikt med Bibelen", og det må jeg ta til etterretning. Fra min side har jeg svart i tur og orden på alle de i alt 13 argumenter Kvalbein og andre er kommet med, antagelig relativt godt siden Kvalbein ikke søker å gjendrive noen av svarene, men kun fester seg ved de tanker jeg gjør meg om Mk. 6,3 sml. 15,40. Jeg oppdager nå i siste runde at Kvalbein for det første ikke synes å mene at det er den som fremsetter en påstand som har bevisbyrden, og for det andre at det faktum at jeg har prøvd å svare grundig, brukes mot meg: "...lange forklaringer til forsvar av Romerkirkens Maria-lære snarere bestyrker enn svekker" Kvalbein i hans overbevisning.
Det gjelder altså å fatte seg i korthet. Derfor kun to kommentarer:
- En avvisning av Marias evige jomfrudom kolliderer med klassisk protestantisk kristendom, som ikke har problemer med denne lære: Verken Luther (oppfinneren av "Bibelen alene"-prinsippet), Calvin, Zwingli (Calvin kaller dem som fornekter den evige jomfrudom som "fantaster" og "uvitende"; i Zwinglis "de vera et falsa religione" blir fornektelsen et kjennetegn på "falsk religion"), lutherske bekjennelsesskrifter eller moderne lutherske eksegeter høyt respektert på - hold dere fast - Menighetsfakultetet. Jeg tenker på Bertil Gärtner, som har stått MF nær på grunn av sine bibeltro og konservative lærestandpunkter (se Markus Evangelium, 1967, s. 119 - boken var i sin tid pensum på MF).
- En økumenisk protestantisk-katolsk eksegetkommisjon kom i 1978 med forløsende ord som alle fremdeles bør kunne enes om: "Det kan ikke sies at NT utvetydig identifiserer dem (Jesu "brødre og søstre") som Jesu blodsbrødre og -søstre og følgelig som barn av Maria" (R. Brown, K. Donfried, J. Fitzmyer, og J. Reumann, eds., Mary in the New Testament, s. 78).
Hvorfor da denne motvilje mot kanskje det eneste av Kirkens dogmer som ikke krever mirakeltro - av den som allerede tror på jomfrufødselen? Jeg våger å hevde at dette ikke springer ut av autentisk protestantisme fra reformasjonstiden, men av senere nyprotestantiske konvensjoner som har dannet en "tradisjon" som krever en vel så sterk tilslutning som de katolske dogmer.