Science fiction i middelalderen

Av Bjørn Are Davidsen. Først trykt i St. Olav kirkeblad, nr. 3/2013. Davidsen er sivilingeniør, har skrevet flere bøker og blogger på dekodet.blogspot.com. Han er medlem av Den norske kirke og foreningen Skepsis.

Det er vanlig å høre at det først var med frigjøringen fra Kirken at Europa fikk forståelse for teknologi og vitenskap. Ifølge det norske Wikipedias oppslag om renessansen skyldte det at «Vitenskapsmenn begynte å stille spørsmål ved kirkens dogmer», noe som angivelig også ga en teknologisk revolusjon: «Konseptuelt oppfant Leonardo da Vinci blant annet flygemaskinen, kranen, linsen, ubåten og fallskjermen.»

Man nevner ikke hvordan dette kan følge av «å stille spørsmål» ved læresetninger som ikke handlet om naturvitenskap eller teknologi. Siden dette ikke høres logisk ut, skal vi se om det kom et teknologisk gjennombrudd med Leonardo. Motarbeidet Kirken virkelig oppfinnelser?

Det korte svaret er nei. Ikke bare fordi Leonardos tegninger av oppfinnelser ikke ble kjent før 1800-tallet. Eller at det hadde vært kraner i europeiske havner siden antikken. Grunnen er at Leonardo ikke gikk i spissen, men stort sett hang på halen til mange forgjengere.

Det lengre svaret er at mye skjedde over lang tid, med røtter i antikken.  Dermed kom ikke den første veldokumenterte flyet med Leonardo eller på 1800-tallet, men med en engelsk munk syv hundre år før, Eilmer av Malmesbury. Og det fortelles om arabere og andre som var enda tidligere ute.

Flygningen gikk ikke så verst, landingen var verre. 200 meter glideflukt endte med styrt, beinbrudd og lammelse. En bekymret abbed nektet nye forsøk, selv om Eilmer nok hadde stilt riktig diagnose for fiaskoen: manglende haleror.

Leonardos bedrift var ikke nye oppfinnelser, men bedre tegninger - selvsagt spennende i dag, men altså ikke tilgjengelige før århundrer etter hans egen tid. Nå var det likevel ikke så farlig, for dette var kjent tankegods, slik vi ser hos den engelske naturfilosofen Roger Bacon (1214-1294). Siden man i middelalderen viste sterk interesse for teknologi og vitenskap, er det ikke underlig at pave Klemens IV (1195-1268) ba Bacon dele av sin kunnskap om oppfinnelser.

Resultatet var en leksikalsk oversikt i 1268.  Bacon understreket at dette ikke var magi, men «fantastiske kunstige instrumenter» - noe som var bra siden magiske krefter virket dårligere enn mekaniske.

Det første Bacon nevnte, var farkoster «uten roere, slik at de største skip kan ferdes på elver og hav, styrt av én mann, med større hastighet enn om de var fulle av menn». Han beskriver også motordrevne vogner. Bacon forteller at «Det kan også lages vogner som kan kjøre med umåtelig stor fart uten å trekkes av dyr» - uten at han var like klartenkt om hva slags veier eller transportplaner dette ville kreve i fremtiden.

Videre nevner Bacon selvsagt fly, selv om man nok hadde tatt skrekken etter Eilmers forsøk og det han så for seg ikke var spesielt flygedyktig. «Også flygende farkoster kan lages slik at et menneske kan sitte i midten og betjene innretninger som gjør at de kunstige vingene kan slå i luften, slik som en fugl flyr.»

Som Bacon forteller, var dykkerutstyr kjent allerede på Aleksander den stores tid. Dette kan brukes til å «spasere i sjøen eller i elver, helt ned til bunnen, uten fare for kroppen».

Han trekker også fram kikkerter og teleskoper, selv om det ennå skortet på slipeteknologien. Men han forstod nytten når han skriver at «briller kan bli laget slik at ting som er langt borte, kan synes å være veldig nærme og vice versa, slik at vi fra en utrolig avstand kan lese de minste bokstaver og tall, og se stjernene hvor vi vil».

Leonardo oppfant med andre ord heller ikke linsen.

Bacon beveger seg enda lenger inn i science fiction når han skriver om strålevåpen eller det som nok mer prosaisk var kraftige brennglass, inspirert av fortellinger om Arkimedes' forsvarsvåpen under beleiringen av Syrakus på 200-tallet f.Kr. «Men det er en mer avansert måte å konstruere på slik at stråler kan bli samlet og fokusert gjennom ulike former og refleksjoner over en hvilken som helst avstand, slik at alle gjenstander kan bli brent, slik brennglass viser oss.»

Bacon forteller også om modeller der himmellegemene «kan fremstilles bokstavelig talt i henhold til lengde- og breddegrader, slik de daglig beveger seg, og slike ting er verdt et kongerike for vismenn». Eksempler fantes allerede på Bacons tid, men den mest imponerende konstruksjonen stod abbeden Richard fra Wallingford (1292-1336) for. Hans klokke viste solens posisjon, formørkelser og månefaser, stjernene og planetene - og tidevannet.

Det hører også med at Bacon nevner krutt, muligens etter å ha fått demonstrert kinesisk fyrverkeri.

Ikke underlig at en middelalderforsker som C.S. Lewis var opptatt av science fiction.