Det var pave Pius XI (pave fra 1922-1939) som den 12. februar 1931 innviet Vatikanradioen. Hans pontifikat kan oppsummeres i mottoet Kristi fred i Kristi rike (Pax Christi in regno Christi), og det var evangelisering i misjonsområder som lå hans hjerte særlig nært. I tillegg viste han stor fascinasjon og entusiasme for tidens mange vitenskapelige fremskritt, og da særlig for muligheten til spre evangeliet til alle folkeslag gjennom nyoppfinnelsen "trådløs telegrafi" - det som siden ble kalt "radio".
Verdens første regelmessige radiounderholdningsprogram ble sendt så sent som i 1922, så pave Pius XI var tidlig ute med planer om egne sendinger. Allerede i 1925 begynte nemlig jesuittpater Giuseppe Gianfranceschi planleggingen av en trådløs stasjon i Vatikanet. I 1927 kontaktet han selveste Guglielmo Marconi - mannen som sammen med Karl Ferdinand Braun vant Nobelprisen i fysikk i 1909 for "bidrag til utviklingen av den trådløse telegrafien" og som mange betrakter som radioens far - for å be om hjelp til å realisere pavens drøm. Marconi viste stor entusiasme for det ærefulle oppdraget, og tilbød seg sågar å gjøre arbeidet gratis.
I 1929, kun fire dager etter at Laterantraktaten var signert og Vatikanet ble erklært som suveren stat, fikk Marconi offisiell tillatelse til å begynne etableringen av radiosenderen og studioet i Palazzina Leone XIII i Vatikanhagene - og arbeidet begynte. Paven fulgte selv hvert steg av prosessen og engasjerte seg i alle detaljer. Den 21. september 1930 utnevnte han radiostasjonens første direktør, den ovennevnte jesuittpateren Giuseppe Gianfranceschi - vitenskapsmann, rektor ved det prestisjetunge pavelige universitetet Gregoriana, president for Det pavelige vitenskapsakademi og Umberto Nobiles kompanjong ved Nordpol-ekspedisjonen i 1929.
Åpningen
Den 21. september 1931 var en stor mengde reportere og kameramenn fra amerikanske Paramount News samlet i Vatikanhagene. De rigget utstyr av beste kvalitet, og håndholdte kameraer tok for første gang i filmhistorien utendørsopptak med direkte lydinnspilling. Filmbåndene, som nå oppbevares i Vatikanradioens arkiver, er et uerstattelig vitnesbyrd om denne store begivenheten i Kirkens og telekommunikasjonens historie.
Nøyaktig kl. 15.00 beordret et pavelig politikorps evakuering av Palazzina Leone XIII. To
pavelige bannere flagret på hver sin side av bygningen, og inne var alt gjort klart til sending. Marconi ankom kl. 15.30, gikk direkte inn i studioet, tok på seg øretelefoner og kontaktet mottagere i flere land. Hans stemme kunne høres klart og tydelig i New York, Melbourne og Quebec. P. Gianfranceschi arbeidet konsentrert med en siste finpuss på den forestående pavelige opptreden.
Hele verden ventet i åndeløs spenning. Om et øyeblikk ville pavens stemme for første gang i historien og på mirakuløst vis nå ut til hele verden - til ære for Gud og hans Kirke.
Kl. 16:20 varslet trompetene Den hellige fars ankomst. De tilstedeværende falt på kne i dyp ærbødighet for Peters etterfølger, og ved inngangen ventet p. Gianfranceshi og Marconi.
Den hellige far ble vist inn på stasjonen. Med stødig hånd beveget han kontrollinstrumentene som aktiverte systemet, og kraftige vibrasjoner fylte rommet. Alt var klart til at Marconi kunne uttalte de berømte ordene:
Jeg har det aller høyeste ære å annonsere at Den øverste pontiff, pave Pius XI, om kun noen få sekunder vil åpne Vatikanets radiostasjon. De elektriske radiobølgene skal sende hans budskap om fred og hans velsignelse til alle verdens hjørner … Ved Gud Den Allmektiges hjelp, som har gitt menneskene mulighet til å anvende naturens mange mystiske krefter, har jeg klart å lage dette instrumentet som vil gi troende i hele verden mulighet til å høre Den hellige fars stemme. Hellige far, i dag gir jeg deg tilbake det arbeidet du har betrodd meg …
Deretter grep paven mikrofonen og ga verden det første verdensomspennende radiobudskap fra en pave noensinne. Han talte på latin og tidvis i gammeltestamentlig, profetisk stil:
Lytt, o himler, til mitt budskap; lytt, o jord, lytt til ordene som kommer fra min munn… Lytt og hør, o mennesker i fjerne land.
Vatikan-avisen L'Osservatore Romano rapporterte den påfølgende dag:
I går var alle radioer i Roma skrudd på; folkemengder samlet seg rundt disse fantastiske apparatene for å lytte. Overalt hvor det var radioapparater tilgjengelig, flokket mennesker seg rundt dem. Utenfor mange butikker var det plassert høytalere, og også utenfor avisenes kontorer. Det myldret av mennesker over alt, og enkelte steder blokkerte de sågar trafikken …
Den britiske News Chronicle beskrev begivenheten slik:
For aller første gang kunne en paves røst høres i London og av millioner av andre troende i hele verden… 3500 katolikker sto i katedralen i Westminster i timevis mens de ventet på å høre pontiffens stemme.
Redaktøren av New York Herald rapporterte:
Det er få begivenheter i verdenshistorien som kan sammenlignes med det sterke inntrykk hodet for Den hellige stol gjorde da han talte direkte til hele planeten … noe slikt kan ingen tidligere pave ha forutsett. Dette er et vitenskapelig mirakel, og ikke minst et troens mirakel.
Vatikanradioen i dag
Siden 1931 har verden sett en ruvende teknologisk utvikling, og i dag har datateknologien i stor grad overtatt produksjonen også ved pavens radiostasjon. Den sender i dag både via kortbølge, mellombølge og satellitt. Dessuten kan man lytte til sendingene via radioens store hjemmeside, www.radiovaticana.org, som har både nyhetstekster og lydfiler. Programmene kan også lastes ned som MP3-filer. I mange land sendes dessuten deler av produksjonen av lokale FN-kanaler.
I dag ligger Vatikanradioens kontorer på italiensk jord, i begynnelsen av paradegaten Via della Conciliazione, som strekker seg fra elven Tiber og helt opp til Petersplassen. Bygningen, Palazzo Pio, er oppkalt etter Pius XII, som lot den bygge til jubelåret 1950. I tillegg til 23 studioer rommer kontorene et eget radiokapell, hvorfra man sender daglig morgenmesse og rosenkransbønn hver kveld. Hver søndag kringkastes også høymessen til land som har få katolske kirker; for eksempel Ukraina, Kina og landene i Midt-Østen. Satellittsendingene sendes via to parabolantenner inne i Vatikanstaten, der radiostasjonen fremdeles disponerer sitt første tilholdssted i det gamle observatoriet Palazzina Leone XIII. Kort- og mellombølgesendingene sendes fra området Santa Maria di Galeria nord for Roma og ble innviet av Pius XII i 1957.
Programmene omfatter alt fra nyheter, fordypning, liturgi og musikk til direktesendinger av pavens opptredener, særlig hans reiser. Hvert enkelt program er sjelden mer enn ca. 20 minutter lange. De lengste sendingene er til land med begrenset religionsfrihet, for eksempel Kina og Vietnam. Her sendes det 45 minutter daglig, med fokus på trosundervisning og liturgi.
Vatikanradioen har i over 50 år også hatt en skandinavisk avdeling, bygget opp av den svenske jesuitten Lars Rooth. Avdelingen sender programmer på svensk mandag-torsdag og lørdag kl. 20.40, og disse går i reprise dagen derpå kl. 07.00. Hver mandag er det innslag fra/om Norge, ved OKBs presetstudent Pål Bratbak, som har deler av sin praksis i Vatikanradioen. Gjennom flere år har også Ola Åmodt fra Trondheim vært korrespondent fra Norge. Fredager og søndager sender avdelingen program på finsk, med estiske innslag.
I internasjonal mediesammenheng er Vatikanradioen i dag en særegen og ruvende institusjon. Dens store styrke er de mange språk den kan tilby. Den har i dag ca. 40 språkavdelinger, og de 384 ansatte fra ca. 60 land lager programmer som sendes til 170 land.
Historisk sett har utviklingen av Vatikanradioens forskjellige program- og språktilbud nær sammenheng med verdenssituasjonen til enhver tid. I tiden etter annen verdenskrig og kommunistenes maktovertakelse i Øst-Europa konsentrerte man virksomheten mot disse land. I våre dager har Vatikanradioen særlig oppmerksomhet rettet mot Kirkens situasjon i Latin-Amerika, Afrika og Asia - og særlig til land der de troende lider. Det er nettopp dette som er kjernen i Vatikanradioens misjon - før og nå (fra statuttene):
"Å forkynne det kristne budskap fritt, trofast og effektivt, og å knytte katolisismens sentrum sammen med resten av verden."