ADVENTSKRANS: Det er tradisjon for at ett av de fire lysene er rosa. Hvorfor? Svaret finner du i teksten nedenfor. Foto: Wikimedia, Philip János
Hvilke tradisjoner finnes for feiring av advent? Finn ut mer om adventskrans, Jesse-tre, adventshus og personlig adventskalender.
Adventskransen
Den grønne adventskransen, ofte av granbar, har fire lys, ett for hver uke i advent. Lysets farge er ikke av største betydning, ettersom symbolismen først og fremst er knyttet til flammen. Men det er tradisjon i mange katolske områder at tre av adventslysene er fiolette eller lilla (fiolett er adventstidens liturgiske farge og understreker tidens botskarakter), og at ett lys er rosa. Det rosa lyset tennes tredje adventssøndag, for denne fargen foregriper og symboliserer den kristne juleglede. Gled dere [latin: Gaudéte], er de første ord i inngangsverset denne søndag. Denne tredje adventssøndag kalles også søndag «Gaudete», og presten kan bære rosa messeklær.
Vi kan la adventskransen representere den lange tid da folket levde i åndelig mørke, mens de ventet på Messias, Verdens lys. Hver advent venter vi igjen i mørke på Hans komme: Hans historiske komme i Betlehems-mysteriet, hans endelige gjenkomst ved tidenes ende, og hans særlig komme til oss i hver nådestund.
Under advent kan familie og venner samles rundt adventskransen, og tenne de aktuelle lys, lese passende adventsmeditasjoner, og synge adventshymner. Adventskrans og adventslysene kan velsignes, for eksempel i av en prest i kirken på første søndag i advent, slik:
La oss be:
Vi takker deg, vår Herre og Gud. Også i år skjenker du oss adventstidens forventning og glede. Vi får lov til å vente på vår forløser Jesus Kristus, din Sønns komme med håp og forventning.
Vi ber deg, velsign vår Kirkes adventskrans, og alle våre adventskranser, og la oss vokse i nåden i de kommende dager.
Du har sendt din Sønn som verdens lys. Velsign våre adventslys. De skal minne oss om at Jesus Kristus skal lyse i våre hjerter. Slik som vi hver søndag i advent vil tenne ett nytt lys på adventskransen, la oss også tilta og vokse i Kristi kjærlighets lys. Gjør oss rede til å feire Frelserens fødsel, og la oss en gang få skue Hans nådefulle herlighet og sannhet. Det ber vi deg om ved Kristus vår Herre.
Amen.
Jesse-tre
Denne skikken er ikke særlig kjent i Norge. Under advent kan man tilføye gradvis bibelske personer som representerer Jesu stamfedre, enten i tro eller i blodslinje, til et tre eller en gren - en ektes gren, eller tegnet tre/gren. Man kunne selv tegne figurer av Adam, Noa, Abraham, Isak, Jakob, Moses, Jesse, David, Salomon, Josef og Maria.
Adventshus
I det katolske utland kan man, hvis man strever litt, fremdeles få tak i adventshus, av papir, med luker/vinduer. De ligner den moderne julekalender. De opprinnelige adventshus har vinduer som viser forskjellige scener fra frelseshistorien frem mot Jesu fødsel. Den siste luken åpner et stort bilde av Stallen i Betlehem.
En personlig adventskalender
Man kan lage seg en helt personlig adventskalender. Mer eller mindre forseggjort - kanskje helt enkelt på en vanlig kalender for desember - kan man dag for dag sette seg personlige mål for hva man den dagen vil gjøre for å forberede seg åndelig til Jul eller utrette av tjenester for andre mennesker.
