Svar: Fordi førsti dager er et tradisjonelt tall som er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen. Moses var på Guds fjell i førti dager (2 Mos 24,18 og 34,28), speiderne var i landet førti dager (4 Mos 13,25), Elias reiste i førti dager før han kom til hulen hvor han hadde sin åpenbaring (1 Kong 18,8), Ninive fikk en frist på førti dager til å angre (Jonas 3,4) og, viktigst, før han begynte sin gjerning var Jesus førti dager i ødemarken mens han fastet og ba (Matt 4,2).
Fordi fasten er en tid for bønn og faste er det riktig for kristne å etterfølge Herren med en periode på førti dager. Kristus brukte førti dager i bønn og faste på å forberede sin gjerning som endte med korsfestelsen og oppstandelsen. Det er derfor riktig for kristne å etterfølge ham med en førti dagers periode med bønn og faste for å forberede feiringen av hans gjernings fullbyrdelse, Langfredag (dagen for korsfestelsen) og Påskesøndag (dagen for oppstandelsen).
Katekismen til den Katolske kirke sier derfor: "for vi har jo ikke en yppersteprest "som er ute av stand til å føle med vår jordiske skrøpelighet; tvertimot, han er blitt prøvet i alt og har i likhet med oss fått kjenne de samme fristelser som vi - bare uten synd." (Hebr 5,15) Hvert år forenes Kirken med Jesu ørkenmysterium gjennom langfastens førti dager. (KKK 540)
(KKK = Den katolske kirkes Katekisme)
Copyright (c) 1996 by James Akin. All Rights Reserved.