Om sykesalvingens sakrament leser vi i Kompendiet til Den katolske kirkes katekisme (nr. 313-320):
313. Hvordan betraktes sykdom i Det gamle testamente?
Gjennom sykdom erfarer mennesket i Det gamle testamente sin begrensning. Samtidig blir det klar over at sykdom på gåtefullt vis henger sammen med synden. Profetene ante også at sykdom kan ha en forløsende verdi ens for egne og andres synder. Slik ble synden opplevd med henblikk på Gud, som mennesket bønnfalt om helbredelse.
314. Hvilken betydning har Kristi medlidenhet med de syke?
Kristi medlidenhet med de syke og hans tallrike helbredelser av svake var et åpenbart tegn på at Guds rike kom med Ham, og følgelig seier over synd, lidelse og død. Ved sin egen lidelse og død gir Han vår lidelse ny mening: Forent med hans lidelse kan den bli til et middel til renselse og frelse for oss og for andre.
315. Hvordan forholder Kirken seg overfor de syke?
Kirken, som Herren har pålagt å helbrede de syke, anstrenger seg for å pleie dem og ledsage dem med sine forbønner. Fremfor alt har den et særlig sakrament for de syke som Kristus har innstiftet, og som er bekreftet av den hellige Jakob: «Og er der en som er syk, må han kalle til seg Kirkens presbytere; de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn» (Jak 5, 14).
316. Hvem kan motta sykesalvingens sakrament?
Dette sakramentet kan enhver troende motta som på grunn av sykdom eller alderdomssvekkelse begynner å komme i dødsfare. Den troende kan også motta det flere ganger dersom sykdommen forverres, eller i tilfelle av en ny og alvorlig sykdom. Om mulig skal den syke forut for feiringen av dette sakramentet avlegge et individuelt skriftemål.
317. Hvem meddeler dette sakramentet?
Bare prester (biskoper eller presbytere) kan meddele de sykes salving.
318. Hvordan blir dette sakramentet feiret?
Feiringen av dette sakramentet består i første rekke i salvingen av den sykes panne og hender (i den romerske ritus) og også av andre kroppsdeler (i andre riter). Dette skjer med olje som om mulig er velsignet av biskopen. Denne salvingen blir ledsaget av prestens bønn om dette sakramentets særlige nåde.
319. Hvilke virkninger har dette sakramentet?
Det gir en særlig nåde som forener de syke mer inderlig med Kristi lidelse, til deres eget og til hele Kirkens vel. Det gir dem trøst, fred og mot, og også syndenes forlatelse når den syke ikke er i stand til å skrifte. Noen ganger, hvis Gud vil det, fører dette sakramentet også til legemets helbredelse. Uansett forbereder denne salvingen den syke på ferden til Faderens hus.
320. Hva er vandringsbrødet?
Vandringsbrødet er eukaristien som mottas av de som har nådd slutten på sitt jordiske liv, og forbereder seg på ferden til det evige liv. I det øyeblikk en er i ferd med å gå til Faderen, er kommunion med den døde og oppstandne Kristi legeme og blod det evige livs sæd og kraft til oppstandelse.
Den store katolske katekismen skriver en del om sykesalvingen og oppsummerer det slik:
1526. "Og er der en som er syk, må han kalle til seg Kirkens presbytere; de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal bønnen, bedt i tro, frelse den syke, og Herren skal reise ham opp igjen. Og er han skyldig i noen synd, skal den bli ham tilgitt" (Jak 5, 14-15).
1527. Sykesalvingens sakrament har det øyemed å meddele en særlig nåde til kristne som lider under de vanskeligheter alvorlig sykdom og alderdom fører med seg.
1528. Det passende øyeblikk for å motta den hellige salving er med sikkerhet kommet når den troende begynner å komme i dødsfare på grunn av sykdom eller alderdom.
1529. Hver gang en kristen blir alvorlig syk, kan han motta den hellige salving, og likeledes når sykdommen forverres etter at han har mottatt den.
1530. Bare prester (presbytere og biskoper) kan meddele sykesalvingens sakrament; for å meddele det benytter de seg av olje som er velsignet av biskopen, eller om nødvendig av forrettende presbyter selv.
1531. Det vesentlige i feiringen av sakramentet består i å salve den syke på panne og hender (i den romerske ritus) eller på andre legemsdeler (i Østen). Salvingen ledsages av forrettende prests liturgiske bønn om dette sakramentets særlige nåde.
1532. Den særlige nåde sykesalvingens sakrament gir, har disse virkninger:
- den sykes forening med Kristi lidelse, til beste for ham selv og for hele Kirken;
- trøst, fred og mot til å bære sykdommens og alderdommens lidelser som en kristen;
- syndenes forlatelse dersom den syke ikke har kunnet motta den gjennom botssakramentet;
- helbredelse, dersom dette er til sælebot:
- forberedelse til overgangen til det evige liv.