Den salige Ida (Ide) ble født rundt 1040 i Bouillon i Frankrike (nå helt sør i Belgia) som datter av hertug Gottfred (Godfrey) IV av Nedre Lorraine, en etterkommer av den salige keiser Karl den Store (768-814), og hans første hustru, Doda. Da Ida var 17 år gammel, ble hun giftet bort til grev Eustace II av Boulogne i Flandern, og deres eiendommer strakte seg fra Ardennene til Pas-de-Calais, fra Luxembourg til Atlanterhavet. De ble foreldre til Gottfred (Godefroy) og Baldvin (Baudoin) av Bouillon, som var lederne for det første korstog og ble korsfarerherskere over det latinske kongeriket Jerusalem. Ida og Gottfreds barnebarn Matilda ble dronning av England. Deres svigersønn var den tyske keiser Henrik IV (1056-1106) – han som måtte gå til Canossa for å få tilgivelse av den hellige pave Gregor VII (1073-85).
Etter ektemannens død i 1070 brukte Ida det meste av sin store formue til å hjelpe de fattige og til å grunnlegge klostre i Picardie i Frankrike. Blant dem var Saint-Vulmer i Boulogne, Vasconvilliers, Vår Frue av Chapelle i Calais og Saint-Bertin. Fremfor alt støttet hun benediktinerklosteret Saint-Vaast i Arras, og etter hvert som hun ble eldre, trakk hun seg mer og mer tilbake fra verden, men det virker ikke som hun noen gang ble nonne. Hun var en slags «åndelig assosiert medlem» av Cluny og kan muligens betraktes som en sekulær benediktineroblat. En av hennes viktigste rådgivere var den store hellige Anselm i klosteret Bec i Normandie, som senere ble erkebiskop av Canterbury (1093-1109). Hun utvekslet mange åndelige brev med ham, og et av dem er fortsatt bevart. Ida var svært opptatt av skjønnheten i Guds hus.
Ida døde den 13. april 1113 og ble gravlagt i klosteret i Vast – ikke Saint-Vaast, som det ofte blir hevdet. I 1669 ble hennes jordiske rester flyttet til benediktinerkirken i Paris. Da kommuniteten i 1808 flyttet til Bayeux, ble hennes relikvier med dit, og hun æres fremfor alt i Arras, Boulogne og Bayeux. Hennes minnedag er dødsdagen 13. april.