Den salige Methodios Dominikus Trcka (1886-1959)

Den salige Methodios (slov: Metod) ble født som Dominikus Trcka (slov: Dominik) den 6. juli 1886 i Frýdlant nad Ostravici (ty: Friedland) i Morava (Mähren), som da var en del av den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, i dag Tsjekkia. Han ble døpt dagen etter i den romersk-katolske kirken. Han var den yngste i en søskenflokk på syv, og foreldrene var Tomás Trcka og Frantiska Sterbová.

Han fikk sin grunnutdannelse i Frýdlant, og deretter begynte han på gymnaset i Místek. Deretter fortsatte han på et privat gymnas i Cervenka som var drevet av redemptoristene (Congregatio Sanctissimi Redemptoris – CSsR). Som 16-åring sluttet han seg selv i 1902 til denne ordenen. Etter novisiatet avla han sine løfter den 25. august 1904, 18 år gammel. Etter å ha fullført sine teologistudier ble han den 17. juli 1910 viet til prest i Praha av erkebiskop Leo Skrbenský, 24 år gammel.

Deretter virket han som folkemisjonær i Praha, Plzen og Brno (nær Maria-helligdommen Svatá Hora) i Bøhmen. Under Første verdenskrig var han ikke i hæren, men tok seg spesielt av kroatiske, slovenske og rutenske flyktninger. Han nøyde seg ikke med å gi dem sakramentene og katekismeundervisning, men forsøkte å sørge for dem på alle vis.

Etter Første verdenskrig ble dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn oppløst og erstattet av en rekke selvstendige stater. Bøhmen og Morava fra den østerrikske delen og Slovakia fra den ungarske delen av riket slo seg sammen til den nye republikken Tsjekkoslovakia. Allerede på seminaret hadde Trcka uttrykt ønske om å arbeide blant de kristne av østlig ritus, og under krigen hadde tanken modnet i ham. Derfor bestemte han seg nå for å vie seg spesielt til slaverapostlene Kyrillos' og Methodios' idealer og slavernes forening i Den katolske kirke.

I 1919 sendte superioren for redemptoristenes provins i Praha ham til Lviv (Lwów) for å gjøre tjeneste blant de gresk-katolske («unerte») der. I redemptoristenes kommunitet, spesielt med hjelp fra den salige Nikolas Carneckyj, lærte han seg språket og skikkene etter den lokale tradisjonen. I 1920 gikk han over til den bysantinske ritus og tok samtidig ordensnavnet Methodios (Metod).

I 1921 ble han sendt til Stropkov i Øst-Slovakia, og der grunnla han sammen med sine medbrødre den første blandede redemptoristkommuniteten av latinsk og bysantinsk ritus. Han ble kommunitetens superior i 1924, og han drev en glødende misjonsaktivitet i de tre eparkiene (bispedømmene) Presov, Uzhorod og Krizevci. Han grunnla Brorskapet av «Vår mor av evig hjelp og den hellige rosenkrans».

I 1931 flyttet de gresk-katolske redemptoristene inn i et nytt hus i Michalovce. P. Methodios var superior til juli 1932, da han utslitt av embetet og byggearbeidene på ordenshuset vendte tilbake til Stropkov for å hvile ut og utføre pastoralt arbeid i byen og de nærliggende sognene. Han vendte tilbake til Michalovce i 1934, og i mars året etter utnevnte Kongregasjonen for østkirkene i Vatikanet ham til apostolisk visitator for de basilianske nonnene i Presov og Uzhorod. Han ble gjenvalgt som superior i juli 1936, og han hadde dette embetet til juli 1942.

Under hans ledelse ble redemptoristenes kommunitet et referansepunkt for det åndelige liv i Zemplín. Etter å ha gjort ferdig byggingen av kirken, begynte de å arbeide for grunnleggelsen av et nonnekloster, og deretter prøvde de å grunnlegge et nytt redemptoristhus for åndelige øvelser. De arbeidet også for å grunnlegge et hus i eparkiet Uzhorod. Alt dette ble utført uten aldri å glemme det apostoliske arbeidet. Selv om Methodios ikke lenger prekte i folkemisjoner, hadde han fortsatt stor omsorg for de fattige. Av den grunn fikk han ideen til å grunnlegge en forening for tjenestejenter, som ofte var neglisjert åndelig sett.

Etter Nazi-Tysklands okkupasjon av Tsjekkoslovakia i 1939 utropte Slovakia seg med tysk støtte som «selvstendig» stat (1939-44). Presidenten var en katolsk prest, p. Josef Tiso. I denne tiden ble det meste av den jødiske befolkningen sendt til Hitlers konsentrasjonsleirer og utryddet. Tiso ble arrestert av amerikanske styrker i Østerrike ved slutten av krigen og utlevert til Tsjekkoslovakia, hvor han ble hengt for krigsforbrytelser den 18. april 1947.

Under Andre verdenskrig måtte redemptoristene tåle mange vanskeligheter fra den slovakiske staten, som mistenkte dem for fanatisme og propaganda mot staten. Som superior var p. Methodios den hovedmistenkte, og for kommunitetens beste ville han benytte anledningen til å trakke seg og reise til Ukraina sammen med tre medbrødre, men de fikk ikke statens tillatelse. Etter krigen ble forbindelsene til den gjenopprettede tsjekkoslovakiske staten forbedret, noe som gjorde at redemptoristene den 21. desember 1945 kanonisk opprettet den gresk-katolske viseprovinsen Michalovce. Den 23. mars 1946 ble Trcka utnevnt til viseprovinsens første viseprovinsial.

Under hans ledelse vendte redemptoristene tilbake til Stropkov, hvor de bygde kirken Sv. Cyrila e Metoda (Ss. Kyrillos og Methodios), grunnla et hus i Sabinov, prekte suksessrike folkemisjoner og ga ut en rekke publikasjoner. Den salige biskop Paulus Peter Gojdic, overhodet for den gresk-katolske kirken i Slovakia, kalte ham en gang «søylen i eparkiet Presov» (biskop Gojdic ble saligkåret samtidig som Trcka).

Men i 1948 overtok kommunistene makten i Tsjekkoslovakia, og i løpet av kort tid ble alt redemptoristene hadde oppnådd, revet ned. I 1949 ble viseprovinsen nedlagt, og natten mellom 13. og 14. april 1950 ble alle ordensfolk arrestert og satt i konsentrasjonsleirer. Trcka var da i Sabinov, og han ble satt i interneringsleiren Podolinec. Den 28. april 1950 fratok myndighetene den «unerte» kirken retten til å eksistere og tvangsinnlemmet den i den ortodokse kirke, i likhet med i andre øststater.

P. Methodios hadde skjønt hva som kom til å skje, og han hadde brent alle papirer han kunne i viseprovinsen. Hans medfanger fortalte at han tok han på seg all skyld for å dekke sine medbrødre. Han ble tiltalt for å ha spredt biskop Gojdics hyrdebrev og for å ha sendt hemmelig informasjon til Roma via sine overordnede i Praha. I tillegg konstruerte myndighetene et fluktforsøk til utlandet ved hjelp av et falskt pass som ble funnet i et kloster. Den 12. april 1952 ble han stilt for retten, og i en skueprosess ble han kjent skyldig i høyforræderi og dømt til 12 års fengsel.

Han ble sendt til flere straffanstalter, blant annet i Ilava og Mírov og til slutt til den beryktede Leopoldov. Til tross for sykdommer og de harde forholdene forble hans ånd sterk, og når han hadde muligheten, feiret han den hellige liturgi. Alle søknader om amnesti eller forkorting av straffen ble avslått, for han ble regnet som farlig og fanatisk fordi han hadde beholdt sin religiøse overbevisning.

I april 1958 ble han overført til Leopoldov, som ble regnet som det hardeste fengslet. Julen 1958 hørte en oppsynsmann at han sang julesanger i cellen med lav stemme. Men ettersom all sang var forbudt, måtte Trcka i «korreksjonscellen», hvor han pådro seg lungebetennelse. En medfange som var lege, ba ledelsen om å bringe Trcka til sykehus, men i stedet satte de ham i enecelle. Senere ble han brakt tilbake til sin egen celle, og der døde han klokken 9 om kvelden den 23. mars 1959 etter å ha tilgitt sine slavedrivere. Dagen etter ble han gravlagt på fengselskirkegården.

Hans familie søkte om å få overført hans legeme til hjembyen Frýdlant, men søknaden ble ikke innvilget. I 1968 kom den tsjekkoslovakiske «Praha-våren», og den gresk-katolske kirken ble igjen de facto tillatt. I den forbindelse søkte redemptoristene på nytt om å få utlevert hans døde legeme. Denne gangen ble søknaden innvilget, og hans jordiske rester ble overført til bykirkegården i Michalovce. Som forberedelse til hans saligkåring ble hans legeme igjen gravd opp, og den 10. november 2001 ble det overført til en sarkofag i redemptoristenes kirke Sv. Ducha (Den Hellige Ånd) i Michalovce.

Den 24. april 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og han fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Methodios Dominikus Trcka ble saligkåret av paven den 4. november 2001 i Roma sammen med en annen slovakisk gresk-katolsk martyr, biskop Paulus Peter Gojdic. Tilstede ved seremonien var flere tusen slovakiske pilegrimer fra det gresk-katolske bispedømmet Presov under ledelse av biskop Jan Hirka. Også den slovakiske presidenten Rudolf Schuster var til stede, og slovakisk fjernsyn overførte seremonien direkte.