De tre søstrene |
De salige María del Carmen, Rosa og Magdalena Fradera Ferragutcasas var søstre fra Riudarenas i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. De var døtre av Pedro Fradera og Clara Ferragutcasas. De trådte alle inn i kongregasjonen «Misjonsdøtre av Marias Hjerte» (Misioneras Hijas del Corazón de María – CMF), som var grunnlagt i 1848 av Guds tjener Joaquim Masmitjà y de Puig (1808-86).
Da Den spanske borgerkrig (1936-39) brøt ut i juli 1936, startet de antiklerikale straks forfølgelser av prester og ordensfolk. Som et sikkerhetstiltak i den kaotiske situasjonen ga kongregasjonen søstrene ordre om å forlate kollegiet og dra hjem til sine barndomshjem eller familiemedlemmer, kledd i verdslige klær. De tre søstrene dro hjem til Riudarenas og sine elskede foreldre, som mottok dem med åpne armer og stor hengivenhet. I hjemmet ba de det lille officiet, mediterte og drev åndelig lesning, men de deltok også i arbeidet på gården og i familien.
Den 25. september 1936 kom noen få bevæpnede militsmenn til familiens hjem for å undersøke samt be om «et bidrag til krigen». Ved daggry den 27. september kom militsen tilbake for på vegne av komiteen i Gerona å avhøre søstrene. Til foreldrene og sine brødre sa de at de skulle åpne døren og ikke gjøre motstand, for de var villige til å dø for Kristus.
De sa farvel til familien og gikk ut. Der ble de omringet av militsmennene og dyttet inn i en drosje. De ble kjørt til en eikeskog som het Els Hostalets i byen Lloret de Mar i provinsen Girona. Etter utallige ydmykelser og brutalitet, hvor de forsvarte og bevarte sin troskap mot Gud og sin kyskhet, ble de brutalt drept med rifleskudd. De tre søstrene led martyrdøden sammen om morgenen den 27. september 1936 Deres eneste forbrytelse var at de var ordenssøstre.
Familiemedlemmer begynte å lete etter dem, og de ba formannen for komiteen i Gerona om å fortelle dem hvor de var. Han svarte: «Prester og nonner burde det ikke være noen av. Gå hjem, ellers kan jeg ikke garantere for hva som kan skje». Imens bestemte komiteen i Lloret de Mar at de tre likene skulle gravlegges, og det ble gjort av en patrulje av militsmenn og andre menn av ulik politisk overbevisning, i en massegrav som var gjort klar for anledningen på mordstedet.
Den 28. august 1937 ble deres jordiske rester gravd opp etter foreldrenes anmodning, og de tre søstrene ble brakt til kirkegården i Riudarenas, etter at flere leger og domstoler i Santa Coloma de Farnés, Riudarenas og Lloret de Mar hadde identifisert likene. Den 28. april 1939 ble levningene brakt til kongregasjonens gravsted på kirkegården i Girona. Til slutt ble de flyttet en siste gang den 1. juli 1974 til kirken i moderhuset i Olot, hvor de ble gravlagt ved siden av ordensgrunnleggeren, p. Joaquín Masmitjà, hvor de nå hviler i fred.
På stedet for deres martyrium er det reist en monolitt med navnene på de tre søstrene og datoen for mordet. På toppen er det et lite kors. Den ble velsignet den 12. oktober 1946 med representanter for de lokale og provinsens myndigheter til stede, både sivile og kirkelige. Mange representanter for kongregasjonens skoler var også til stede.
Den 16. desember 2006 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».
De ble saligkåret den 28. oktober 2007 i Roma av pave Benedikt XVI i gruppen «498 salige martyrer fra Den spanske Borgerkrig». Dette var den største saligkåringen i Kirkens historie – den gamle «rekorden» var det den ærverdige pave Johannes Paul II (1978-2005) som hadde, da han den 11. mars 2001 saligkåret 233 salige martyrer fra Den spanske borgerkrigen (d. 1936-38). Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans representant, i dette tilfelle kardinal José Saraiva Martins CMF, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Under saligkåringsmessen ble det opplyst at paven har bestemt at minnedagen for de 498 martyrene skal være 6. november.
167. Den salige María del Carmen Fradera Ferragutcasas (kat: María Carme), ordenssøster CMF. Hun ble født den 25. oktober 1895 i Riudarenas i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt den 27. oktober 1895 av sogneprest Salvio María Martín i sognekirken San Martín i Riudarenas og fermet (konfirmert) den 9. mai 1903 i Santa Coloma de Farnés.
Hun trådte inn i kongregasjonen den 2. juli 1921 i deres novisiat i Mataró i provinsen Barcelona. Hun mottok ordensdrakten som novise den 2. februar 1922 fra moder Carmen Bisbe og den salige p. Josef Samsó Elias (1887-1936), som presiderte og fungerte som delegat for biskopen. Hun avla løfter om fattigdom, kyskhet og lydighet den 3. februar 1923 i Mataró, i hendene til provinsialsuperioren, moder Rafaela Puigbó. Igjen var det p. Samsó som presiderte over seremonien.
Hun ble drept den 27. september 1936 i Lloret de Mar i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania.
168. Den salige María Rosa Fradera Ferragutcasas, ordenssøster CMF. Hun ble født den 20. november 1900 i Riudarenas i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt den 21. november 1900 i sognekirken San Martín i Riudarenas av kapellan Pedro Juliá. Hun ble fermet (konfirmert) den 9. mai 1903 i in Santa Coloma de Farnés i Girona. Hun trådte inn i kongregasjonens novisiat i Olot den 8. desember 1922. Hun mottok ordensdrakten den 16. juni 1923 i Olot av provinsialsuperioren, moder Presentación Badía, mens p. Esteban Badosa presiderte over seremonien. Hun avla løfter om fattigdom, kyskhet og lydighet den 25. juli 1924 i Olot, i hendene til provinsialvikaren, moder Dolores Pernau, mens p. Pedro Freixa presiderte over seremonien.
Hun ble drept den 27. september 1936 i Lloret de Mar i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania.
169. Den salige Magdalena Fradera Ferragutcasas, ordenssøster CMF. Hun ble født den 12. desember 1902 i Riudarenas i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Hun ble døpt den 16. desember 1902 i sognet San Martín i Riudarenas av p. Pedro Juliá. Hun ble fermet (konfirmert) den 20. november 1910 i Riudarenas. Hun trådte inn i kongregasjonens novisiat i Olot den 19. juni 1922. Hun mottok ordensdrakten den 16. juni 1923 i Olot av provinsialsuperioren, moder Presentación Badía, mens p. Esteban Badosa presiderte over seremonien. Hun avla løfter om fattigdom, kyskhet og lydighet den 25. juli 1924 i Olot, i hendene til provinsialvikaren, moder Dolores Pernau, mens p. Pedro Freixa presiderte over seremonien.
Hun ble drept den 27. september 1936 i Lloret de Mar i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania.