De hellige Andokius, Thyrsus og Felix av Autun (100-t)

Den hellige Andokius (Andochius, fr: Andoche) skal ha vært prest og Thyrsus (fr: Thyrse) diakon i Smyrna (i dag Izmir i Tyrkia) på 100-tallet under byens biskop, den hellige Polykarp (d. ca 155). Ifølge den historisk verdiløse lidelseshistorien til den hellige Benignus av Dijon (fr: Bénigne), Passio Sancti Benigni, hadde Polykarp en visjon av den døde Ireneus av Lyon (i virkeligheten døde han femti år etter Polykarp), som inspirerte ham til å sende prestene Benignus og Andokius og diakonen Thyrsus for å forkynne evangeliet i Gallia.

På veien led de skipbrudd på Corsica, og der sluttet den hellige Andeolus (fr: Andéol) seg til dem. Da de til slutt nådde Marseille, fortsatte de opp elvene Rhône og Saône og nådde Autun i det nåværende departementet Saône-et-Loire i regionen Burgund. Der bodde de hos en adelsmann ved navn Faustus, og Benignus omvendte og døpte hans sønn, den hellige Symforian av Autun, som senere led martyrdøden. Deretter delte Benignus og hans ledsagere seg for å evangelisere i ulike deler av Gallia.

Andeolus dro for å forkynne evangeliet i Viverais, mens Benignus dro først til Langres og deretter til Divio (nå Dijon). Andokius og Thyrsus slo seg ned i Autun (Augustodunum). Der omvendte de sin husvert, en rik kjøpmann ved navn Felix (fr: Félix). I mellomtiden ankom keiser Aurelian (270-75) landsbyen Saulieu (Sidolocum), ikke langt fra Autun, og oppdaget at Andochius og Thyrsus forkynte i Felix’ hus. Alle tre ble arrestert, avhørt, torturert og kastet på bålet, men alltid forgjeves, inntil de ble drept. Den fromme Faustus tok ansvaret for å gravlegge dem.

Deres kult spredte seg over hele Gallia. De er ukjente for den hellige historikeren og biskopen Gregor av Tours (539-594), men de nevnes i Martyrologium Hieronymianum den 24. september med den nøyaktige topografiske angivelsen Saulieu i nærheten av Autun. Deres minnedag i Martyrologium Romanum er 24. september.

Notisen i martyrologiet bygger i hovedsak på den passio som ble skrevet på 400-tallet og er nært knyttet til historiene om Benignus av Dijon, Andeolus av Viviers og «de hellige tvillingene av Langres» (Saint-Geome eller Sancti Gemini), som egentlig var trillinger, de hellige Speusippus, Eleusippus og Meleusippus. Til tross for sin prangende nøyaktighet når det gjelder navn og detaljer, viser forfatteren en reell uvitenhet om ethvert element fra helgenenes liv og vever sammen en fantastisk roman. I hovedsak kan det antas at tre martyrene har en historisk konsistens, men mer vet vi egentlig ikke. Kanskje deres passio gjengir lokale tradisjoner som ønsket å koble evangeliseringen av Saulieu med Lyon, men historisk har de lite grunnlag.