Den hellige Benignus av Dijon (d. ~180?)

Den hellige Benignus (fr: Benigne) ble født en gang på 100- eller 200-tallet. Martyrologium Romanum sier at han var en disippel av den hellige biskop Polykarp av Smyrna (i dag Izmir i Tyrkia) (d. ca 155), og at han ble sendt for å evangelisere i Gallia sammen med en annen prest og en diakon. Benignus kan ha kommet fra Italia, men en rekke av legendene om ham er sammenblandinger og fantasier, konstruert for å fortelle om starten på den første Kirken i deler av Øst-Frankrike (Autun, Besançon, Langres og Valence). Benignus' lidelseshistorie, Passio Sancti Benigni, ble brakt av pilegrimer fra Roma, og i sin nåværende form, redigert i Dijon, virker den historisk verdiløs, i likhet med aktene til andre såkalte Gallias apostler.

I følge Benignus' passio hadde Polykarp en visjon av den døde Ireneus (i virkeligheten døde han femti år etter Polykarp), som inspirerte ham til å sende prestene Benignus og Andokius og diakonen Thyrsus for å forkynne evangeliet i Gallia. På veien led de skipbrudd på Corsica, og der sluttet den hellige Andeolus seg til dem. Da de til slutt nådde Marseille, fortsatte de opp elvene Rhône og Saône og nådde Autun i Côte d'Or. Der bodde de hos en adelsmann ved navn Faustus, og Benignus omvendte og døpte hans sønn, den hellige Symforian av Autun, som senere led martyrdøden. Deretter delte Benignus og hans ledsagere seg for å evangelisere i ulike deler av Gallia.

Benignus dro først til Langres og deretter til Divio (nå Dijon) i Gallia Lugdunense, hvor han forkynte overbevisende og utførte mirakler. Benignus arbeidet åpent til tross for de farene de kristne levde i fra de romerske forfølgerne. Det var ikke til å unngå at han ble angitt til myndighetene og keiser Aurelian (som faktisk besøkte Gallia, men ikke før rundt hundre år etter Polykarps død). Kort etter ble Benignus arrestert i Épagny nær Dijon og stilt for retten. Han nektet å ofre til hedenske gudebilder eller til keiseren, og han nektet å fornekte Kristus. Det ble gjort forsøk på å få ham til å endre mening gjennom grusom tortur, men han svarte med å utføre nye mirakler. Til slutt ble han drept ved at hodet hans ble knust av en jernstang og hjertet ble gjennomboret. Han ble gravlagt i en grav som ble utformet som et hedensk monument for å narre forfølgerne.

Benignus skal ha blitt halshogd rundt 180 i Épagny ved Dijon under keiser Markus Aurelius (161-80), og det er en fjern mulighet for at dette er riktig. Andre sier at han led martyrdøden rundt 270 under keiser Aurelian (270-75). I virkeligheten kan han ha vært en tidlig misjonær fra Lyon, kanskje ikke en disippel av Polykarp, men av Polykarps disippel, den hellige Ireneus av Lyon.

Benignus ble snart æret som martyr i området rundt Dijon, og feiringen av ham begynte tidlig på 500-tallet ved funnet av en gammel grav i Dijon. Den hellige Gregor av Tours skriver på slutten av 500-tallet om hvordan Benignus ble æret ved en spesiell grav. Denne hadde Gregors egen grandonkel (eller oldefar?), den hellige biskop Gregor av Langres (d. 539), trodd var graven til en hedning, inntil han i en drøm fikk vite at det i virkeligheten var martyrens Benignus' siste hvilested, og dette ble underbygd av et mirakel.

Benignus var gravlagt på den store kirkegården utenfor murene til det gallo-romanske Dijon. Gregor av Langres fant hans sarkofag, restaurerte den og bygde en basilika over den. Denne kirken var så viktig at det ble etablert et kloster like ved. Gregors kirke ble etterfulgt av en romansk basilika, som ble bygd av Vilhelm av Volpiano som klosterkirke for sitt cluniacensiske kloster, som gjenopplivet klostervesenet i Normandie på 1000-tallet. Kirken kollapset i 1272 og ble erstattet av en ny, som er dagens katedral Saint-Bénigne. I mellomtiden hadde en ny by vokst opp rundt den, og det som hadde vært utenfor bymurene til den gallo-romanske byen, var nå i sentrum av Dijon. I krypten i katedralen kan man fortsatt se hans imponerende sarkofag.

Benignus' minnedag er 1. november og hans navn står i Martyrologium Romanum. Andre minnedager som nevnes, er 17. februar og 26. april (translasjonsfest i Langres).

Navnet Benignus er temmelig sjeldent, det er latin og betyr «den som forutsier det gode». Selv om det brukes lite i dag, finnes det i tidens løp atten kjente hellige med dette navnet Tre av dem er biskoper, syv martyrer, seks munker, en skotsk prest og en eremitt. Ved siden av Benignus av Dijon er den best kjente martyren den hellige Benignus av Todi, biskopene er de hellige Benignus av Milano, byens tyvende biskop på 400-tallet, Benignus av Utrecht, som nevnes av pave Pelagius II (579-90), samt biskop Benen (Benignus) av Armagh i Nord-Irland.