Den hellige Benignus (it: Benigno) ble født på 200-tallet i Todi i regionen Umbria i Midt-Italia. Tradisjonen forteller at han ble presteviet på grunn av sin rettskaffenhet og godhet og at han tappert møtte torturen og martyriet i hjembyen rundt 303 i forfølgelsene under keiser Diokletian (284-305). Fromme kristne samlet opp hans døde legeme, og han ble gravlagt ved veien som fører til Vicus Martis, et sted som i dag heter San Benigno. Der ble det senere bygd et oratorium og deretter et benediktinerkloster.
Hans minnedag er 13. februar og hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans relikvier ble i 1904 plassert i høyalteret i kirken San Silvestro i en kostbar sølvurne datert 1679.
Navnet Benignus er temmelig sjeldent, det er latin og betyr «den som forutsier det gode». Selv om det brukes lite i dag, finnes det i tidens løp atten kjente hellige med dette navnet Tre av dem er biskoper, syv martyrer, seks munker, en skotsk prest og en eremitt. Ved siden av Benignus av Todi er den best kjente martyren den hellige Benignus av Dijon, biskopene er de hellige Benignus av Milano, byens tyvende biskop på 400-tallet, Benignus av Utrecht, som nevnes av pave Pelagius II (579-90), samt biskop Benen (Benignus) av Armagh i Nord-Irland.