Den hellige Amantius (Amandus; fr: Amant, Amand) ble født på begynnelsen av 500-tallet (kanskje i 520) i Bordeaux i Frankrike. Han avslo å bli handelsmann og ville i stedet bli soldat og slåss mot sarasenerne. Men da han forlot Gironde, ble båten tatt av en voldsom storm og brakte ham tilbake til sine hjemlige kyster. Amantius var sikker på at det var Guds måte å si at han ikke skulle bli soldat.
Han ga bort alt han eide, og på jakt etter et perfekt liv ble han tiltrukket av ryet til den hellige Eparkius (fr: Cybard), som levde i Angoumois. Han bosatte seg som eremitt på et sted som het «La macarine» midt i skogen i Boixe. På dette stedet vokste det frem et benediktinerkloster på 900-tallet, som ble ødelagt i religionskrigene. Stedet heter i dag Saint-Amant-de-Boixe (16330).
Hans minnedag er 1. mars, men 22. mai nevnes også. Han feires i bispedømmet Angoulême.