Den hellige Amandus (Amand, Amantius, Amatius) ble født en gang på 300-tallet. Han tjente Herren fra tidlig barndom av og fikk en grundig innføring i kristendommen og i Den Hellige Skrift. Han ble presteviet av den hellige biskop Delfinus av Bordeaux, som beholdt ham for å gjøre tjeneste i sin egen kirke, og der arbeidet han med stor nidkjærhet. Da biskop Delfinus døde omkring år 404, var det Amandus som ble hans etterfølger på bispestolen som den tredje biskop av Bordeaux.
Men etter noen år frasa han seg dette embete, etter at han var blitt mer og mer skrøpelig, og i følge den hellige Gregor av Tours hadde han en visjon hvor Kristus viste seg for ham og sa: «Gå og møt min tjener Severin og vis ham den ære som Skriften sier at en venn av det guddommelige skal ha. For han er en bedre mann enn deg, og mer fremtredende på grunn av sine meritter».
Amandus kan ha ment at bispedømmet trengte en yngre mann, og han gikk for å møte den hellige Severin (Seurin) og behandlet ham med ære. Han ga folket det råd å velge ham til biskop. Det skjedde og den gamle biskopen ønsket ham velkommen til Bordeaux og hjalp ham med en innføring i hans pastorale forpliktelser. Men Severin døde omkring år 420, og igjen ble Amandus valgt til å overta bispestolen i Bordeaux.
Amandus var den som omvendte og gav dåpsundervisning til den hellige Paulinus av Nola, som var brakt til kristendommen av sin spanske hustru, og det er fra Paulinus' brev vi har det meste som er kjent om ham. De utviklet et livslangt vennskap og hadde en utstrakt brevveksling. Paulinus forteller oss at Amandus alltid var en ivrig vokter av den kristne tro, og av de av Paulinus' brev som er bevart, går det frem at han hadde en stor beundring for sin lærers hellighet og klokskap.
Amandus døde rundt 431. Hans minnedag er 18. juni og hans navn står i Martyrologium Romanum.