Den hellige Delfinus av Bordeaux (d. 403)

Det priscillianske kjetteri fant gjenklang i Bordeaux og gjennom Aquitania takket være beskyttelse fra adelskvinnen Eucrozia og hennes datter Procula. De religiøse lidenskaper synes å ha vært svært opphetet i denne byen da Priscillian og hans disipler Instantius og Salvianus dro gjennom Bordeaux, og det rapporteres om voldsomme opptøyer. Biskop Delfinus presiderte over et konsil i Bordeaux (384), hvor lederne for den priscillianske bevegelsen og deres anklagere ble invitert. Biskop Instantius, en venn av Priscillian, ble avsatt som biskop, og Priscillian ville utvilsomt lidd samme skjebne dersom han ikke hadde anket til tribunalet til tronrøverkeiseren Maximus Magnus (383-88) i Trier.

Noen spanske biskoper under ledelse av biskop Ithacius av Ossanova appellerte også til keiser Maximus og krevde Priscillian henrettet. Den hellige Martin av Tours inntok i likhet med den hellige Ambrosius av Milano en mer moderat linje, delvis fordi han var motstander av å ta livet av vranglærere og mente at det var nok å erklære dem for kjettere og la biskopene ekskommunisere dem, og delvis fordi han mislikte å se keiseren blande seg inni kirkelige spørsmål. Martin skyndte seg i 384 til keiser Maximus Magnus’ hoff i Trier og appellerte dødsdommene. Keiseren gikk med på å spare livene til Priscillian og hans tilhengere.

Men straks Martin hadde forlatt Trier, ga keiseren etter for presset fra Ithacius og hans tilhengere og overlot saken til prefekt Evodius, som fikk dem halshogd i januar 385 i Trier. Dette var den første kjetterhenrettelsen i kirkehistorien, og den hadde nesten splittet den vestlige Kirken. Martin sørget dypt og nektet å kommunisere med biskop Ithacius, og han falt derfor i unåde hos de spanske biskopene.

Delfinus synes på sin tid å ha hatt en svært stor prestisje som gikk ut over grensene for hans eget bispedømme. Han var en nær venn av den gamle biskopen Febadius av Agen og hadde en regelmessig korrespondanse med Ambrosius av Milano. Ambrosius verdsatte korrespondansen med Delfinus svært høyt. Han var også en venn av den hellige Venerius av Milano og presteviet den hellige Amandus, som skulle etterfølge ham som biskop av Bordeaux (404-10; 420-ca 431).

Delfinus hadde stor innflytelse på Pontius Meropius Anicius Paulinus, som ble den hellige Paulinus av Nola. Paulinus’ omvendelse skyldtes for en stor del hans hustru og biskop Delfinus, som døpte ham i 388. Fem av Paulinus’ brev til sin åndelige velgjører ble bevart i mange år og vitnet om den store respekten han hadde for Delfinus. Korrespondansen er nå forsvunnet.

Delfinus døde den 24. desember 403. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er dødsdagen 24. desember.