Den hellige Austremonius av Clermont-Ferrand (d. ~314)

Den hellige Austremonius (Stremonius; fr: Austremoine, Stremoine) var trolig romer og ble sendt til Frankrike som misjonær på midten av 200-tallet (?).

Den hellige Gregor av Tours forteller i sin «Frankernes historie»1 at da keiser Decius (249-51) og Gratus var konsuler i Roma (250), ble syv misjonærer sendt fra Roma for å evangelisere Gallia. To av dem led martyrdøden, nemlig de hellige Saturnin av Toulouse og Dionysius av Paris, mens de hellige Paulus av Narbonne, Trofimus av Arles, Gatian av Tours, Martial av Limoges og Austremonius av Clermont-Ferrand (som han kaller Stremonius) døde i fred etter liv av stor hellighet. Hver av disse helgenene misjonerte sitt eget distrikt, omvendte folket og var vitne til utbredelsen av troen. De etablerte et bispesete i hver region og bygde kirker ved sine respektive seter tross mange farer.

Scener fra den hellige Austremonius' liv: blant ville dyr. Glassmaleri i kirken Saint-Austremonius i Issoire i Auvergne, François Taureilles (1897)

Austremonius forkynte i Auvergne i det sentrale Gallia og kalles «Auvergnes apostel». Han ble den første biskopen av regionens viktigste by, Arvernis (Averna, Arvernum). Byen tok på 800-tallet navnet Clairmont (Clermont), det moderne Clermont-Ferrand. I Clermont skal han ha omvendt senator Cassius og den hedenske presten Victorinus. Austremonius skal ha sendt den hellige Sirenatus (Serenus, Cerneuf) til Thiers, den hellige Marius til Salers og de hellige Nectarius og Antoninus til andre deler av Auvergne. Han døde en gang på 200-tallet eller rundt 314.

Hans kult begynte på midten av 500-tallet, da diakonen Cantius så en visjon av engler rundt hans vanskjøttede grav i Issoire ved Couze. Hans legeme ble senere overført til Volvic, og i 761 til klosteret i Mauzac nær Riom. Mot midten av 800-tallet ble hans hode brakt til Saint-Yvoine nær Issoire, og rundt 900 ble det returnert til Issoire. Hans hode er bevart i klosteret i Issoire, mens det meste av resten av hans legeme er skrinlagt i klosteret Mauzac og i Saint-Guoine i Aquitania. Hans grav ble åpnet i 1097.

Scener fra den hellige Austremonius' liv: hans martyrium. Glassmaleri i kirken Saint-Austremonius i Issoire i Auvergne, François Taureilles (1897)

Austremonius' biografi ble skrevet på 900-tallet i klosteret Mauzac. Biografien ble skrevet om og utsmykket av munkene i Issoire. Det finnes en ytterligere utbrodert biografi fra sent på 1000-tallet med nye episoder, laget på samme tid som en forfalskning av et charter fra kong Pipin den Lille. Hans minnedag er 1. november og hans navn står i Martyrologium Romanum.

Franskmennene elsker jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen. I legendene får også Austremonius sin biografi lagt til det første århundret. De forteller at han var en av Herrens 72 disipler, og etter at han omvendte en jøde, hogde dennes far av ham hodet og kastet det i en brønn. Dette skal ha skjedd i år 92. På grunn av dette ble han æret som martyr i Clermont. Men det er ingen grunn til å tro på denne historien, og han æres ikke som martyr i Martyrologium Romanum.