Den hellige Saturnin av Toulouse (d. ~250?)

Den hellige Saturnin (lat: Saturninus; fr: Sernin; sp: Saturnino, Serenín; i Galicia: Sadurniño; i Navarra: Cernin) er en helgen vi vet svært lite om. Navnet er afrikansk, men det er mulig at han var fra Roma, mens Missale Gothicum sier at han kom østfra. Sannsynligvis ble han sendt ut for å misjonere i Languedoc og Gascogne i Gallia av den hellige pave Fabian (236-50). Muligens utnevnte Fabian ham til den første biskop av Toulouse, som han fortsatt er skytshelgen for.

Den hellige Gregor av Tours forteller i sin «Frankernes historie»1 at da keiser Decius (249-51) og Gratus var konsuler i Roma (250), ble syv misjonærer sendt fra Roma for å evangelisere Gallia. To av dem led martyrdøden, nemlig Saturnin av Toulouse og Dionysius av Paris, mens de hellige Paulus av Narbonne, Trofimus av Arles, Gatian av Tours, Austremonius av Clermont-Ferrand og Martial av Limoges døde i fred etter liv av stor hellighet. Hver av disse helgenene misjonerte sitt eget distrikt, omvendte folket og var vitne til utbredelsen av troen. De etablerte et bispesete i hver region og bygde kirker ved sine respektive seter tross mange farer.

Toulouse (Tolosa) ved Garonne var hovedstad i Gallia Narbonnensis og romersk civitas, og dermed tiltrakk den seg snart de kristne misjonærenes oppmerksomhet. I folkevandringstiden opplevde byen en nedgang, men under kong Klodvig I (481-511) blomstret den opp igjen som hovedstad for Aquitania.

Denne lidelseshistorien (Historia passionis) ble opprinnelig skrevet en gang før 600-tallet, trolig mellom 430 og 450, i rytmisk prosa. Den var utbredt i hele visigoternes («vestgoterne») rike, og siden karolingisk tid fikk den utallige legendariske utvidelser.

Legenden sier at Saturnin ble født i Roma og at han i 245 ble sendt ut som misjonær av pave Fabian. Sammen med noen ledsagere dro han til området ved Toulouse, hvor biskop Trofimus av Arles trengte misjonærer. Da Saturnin først kom til Toulouse, begynte han straks å ødelegge avgudsbilder. Men dette forårsaket uro og gjorde folk mistenksomme, så det var åpenbart at han trengte mer positive virkemidler. Så en dag helbredet han datteren av byens guvernør Marcellus, Austris av Sachsen, for spedalskhet, og straks etter var halve byen omvendt.

Da bygde Saturnin en liten kirke for de første kristne. Saturnin hadde vist sin forakt for de hedenske gudene ved å bosette seg på den ene siden av det hedenske templet i Toulouse og bygge kirken på den andre siden. Dette gjorde prestene ved templet urolige, særlig ettersom templets orakler samtidig ble helt brakt til taushet, og det var fra dem de hedenske prestene hadde sin viktigste fortjeneste. De antok at de hedenske gudene hadde mislikt den kristne biskopens oppførsel. Det oppsto en allmenn uro og angst blant hedningene, og alle snakket om den nye snikende sekten som hadde som mål at gudene og deres gudstjeneste skulle gå under. Biskop Saturnin sto i spissen for dem, så han måtte dø for at gudene igjen skulle komme til heder og verdighet og oraklet igjen åpne sin munn.

En dag Saturnin gikk forbi templet, ble han gjenkjent og grepet av de hedenske prestene. De trakk ham inn i templet, og der sa de at han enten måtte ofre til de krenkede gudene eller blidgjøre dem med sitt eget blod. Saturnin svarte: «Jeg tilber bare én Gud og til ham er jeg villig til å bringe et lovoffer. Deres guder er onde og er mer fornøyd med at dere ofrer deres sjeler enn deres okser. Hvordan kan jeg frykte dem, ettersom dere innrømmer at de skjelver for en kristen?»

Den hellige Saturnins martyrium, fra et 1300-talls manuskript

Dette gjorde prestene rasende. I templet var det en okse som skulle ofres, og den var allerede opphisset. Nå bandt de Saturnins føtter til oksens hale, og den ble jaget ut av templet og ned steintrappene. Oksen ble stukket med pigger for å få fart på den, og allerede på de første trappetrinnene ble det slått hull på biskopens hode så hjernemassen rant ut, og hans nakke brakk. Hans døde legeme ble trukket etter oksen til tauet han var bundet med brast. Det som var igjen av Saturnins legeme, ble etterlatt der det ble liggende utenfor byportene, men to fromme kristne kvinner samlet opp restene og gravla dem i en dyp grøft slik at de ikke skulle bli vanhelliget av hedningene. De to kvinnene (puellae) kalles fortsatt av folket «de hellige jentene» (les Puelles) og æres den 17. oktober.

Saturnin kan ha blitt drept rundt 250 under keiser Decius' (249-51) forfølgelser eller rundt 257 under keiser Valerians (253-60) forfølgelser. Hans kult er kjent alt fra 200-tallet. En av Saturnins etterfølgere som biskop av Toulouse, den hellige Hilarius (Hylarius, Hylarus, Yllarus) (358-60), fant hans grav i den daværende kirkegården (nekropolis) på veien til Cahors og bygde et lite trekapell over den. Det stedet hvor oksen stanset, ble senere kalt Matabiau (matar = sp: drepe; jf matador; biau/bœuf = okse) ved dagens Rue du Taur («oksegaten»). Der ble det bygd en kirke, Saint-Saturnin-du-Taur («av oksen»). Den ble restaurert i 570 av hertug Launebod (Launebald) og eksisterer fortsatt, men den har siden 1500-tallet hatt navnet Notre-Dame-du-Taur («Vår Frue av oksen»). Denne severdige gotiske 1300-tallskirken er en av de største severdighetene i Toulouse og ligger ved Rue du Taur mellom Place du Capitole og Basilique Saint-Sernin.

Hilarius etterfølger, den hellige biskop Silvius (Sylvius, Siluius, Silve, Selve, Sylve) (360-400), begynte byggingen av den store kirken Saint-Sernin, men han døde før den var ferdig, og den ble fullført av hans etterfølger, den hellige biskop Exuperius av Toulouse (400-11). Dit ble Saturnins levninger overført i 402 med stor pomp og prakt, og de oppbevares fortsatt i den samme kirken. Den ble ødelagt første gang i 721 av sarasenerne, og under keiser Ludvig I den Fromme (Louis le Débonnaire) (814-40) ble det bygd en ny og vakrere kirke over graven. Denne kirken ble imidlertid brent på 1000-tallet av forløperne for albigenserne. Den nåværende basilikaen Saint-Sernin i Toulouse ble påbegynt i 1080 til ære for Saturnin og fullført på 1200-tallet. Den ble innviet den 26. mai 1096 av den salige pave Urban II (1088-99). Det er en av de mest praktfulle romanske basilikaer i verden og den største i Frankrike etter at klosterkirken i Cluny ble ødelagt. Den er ikke byens katedral, som har navnet Saint-Étienne.

Den 6. september 1258 ble Saturnins relikvier høytidelig skrinlagt og plassert foran korsalteret. I 1283 ble de overført til sin nåværende plass i koret, hvor det første gravmælet i 1746 ble erstattet av det nåværende praktfulle gravmælet av forgylt sølv som hviler på okser av bronse. I middelalderen og fremover var dette et av de viktigste valfartsmål i vesten, og fordi den var en viktig stasjon på veien til Santiago de Compostela, ble kulten spredt over hele Europa. Allerede på 400-tallet ble Saturnin æret i Spania og fra 500-tallet i hele Gallia.

Hans fest ble tatt inn i Martyrologium Hieronymianum under 29. november, og den har vært feiret på denne datoen siden 354. Denne dagen ble overtatt fra en annen helgen ved navn Saturnin, en prest fra Kartago som led martyrdøden i Roma, og de to blandes ofte sammen. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Hans attributt er en okse, og han fremstilles i bispedrakt, oftest med stav, trukket etter en okse eller med en okse ved føttene. Noen bilder viser feilaktig at han blir kastet ned fra tempelet. Som minnedag for biskop Hilarius' translasjon av hans relikvier oppgis 30. oktober eller 1. november. Andre minnedager som oppgis, er 24. og 26. mai, 25. juni og 6. september.

Saturnin er skytshelgen for Sardinia, Navarra, Toulouse, Cagliari, Weißenau, Minderau; mot hodepine, svindel, kopper, pest, dødsangst og maurplage; for en god dødstime. I Spania anropes han som beskytter av tyrefektinger. Også byen Pamplona ærer fortsatt Saturnin som sin apostel. Pamplonas andre skytshelgen, den hellige Firminus (San Fermin), skal ha blitt omvendt av Saturnin, og han led også martyrdøden i Amiens på samme vis som sin mester – hans fest i Pamplona, San Fermin, er for alltid assosiert med Encierro eller okseløpet som er gjort berømt av Ernest Hemingway. Blant stedene som har sitt navn etter ham, er Burgo de San Cernín i Navarra i Spania, Sant Sadurní d'Anoia, Sant Sadurní d'Osormort og Sant Sadurní de l'Heura, alle i Catalonia i Spania, samt Saint-Saturnin-les-Apts i Provençe i Sør-Frankrike.

Franskmennene elsker jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen. I legendene fikk også Saturnin sin biografi lagt til det første århundret, og det ble fortalt at han ble sendt til Gallia av den hellige pave Klemens eller til og med av apostlene selv. Den hellige Caesarius av Arles (470-542) og senere forfattere kaller Saturnin en disippel av apostlene. Detaljene som knytter Saturnins navn til grunnleggelsen av kirkene i Eauze, Auch, Pamplona og Amiens, er også fullstendig uten historisk grunnlag.

Ifølge legenden var Saturnin greker og levde på Jesu tid. Han var født i Patras som sønn av kong Aegeas av Akaia (lat: Achaea) på Peloponnes og hans hustru Cassandra, datter av kong Ptolemeus av Ninive. (En annen versjon gjør ham til sønn av ansette foreldre i Judea, noe som henger bedre sammen med resten av fortellingen.) Han hørte om Johannes Døperen og dro for å høre ham, og han ble så dypt beveget at han ga bort alt han eide til de fattige og ble værende for å bli en av hans disipler. Han ble døpt i Jordan samme dag som Jesus, som han deretter fulgte, og han ble til og med en av Herrens 72 disipler.

Etter Jesu korsfestelse og himmelfart ble han værende sammen med apostlene, og han var en av dem som var til stede sammen med dem i Nattverdssalen på pinsedag da Den Hellige Ånd ble sendt til dem. Han dro sammen med den hellige apostelen Peter for å evangelisere i Midtøsten, først i Pentapolis i Palestina og deretter i Persia og Media. Senere ble han med apostelfyrsten til Roma. Der vigslet Peter ham til biskop og sendte ham til Gallia. (En annen versjon sier at det var pave Klemens I som vigslet ham og sendte ham ut.)

Som ledsager fikk han med seg den hellige Papulus (fr: Papoul). Han dro først til Arles og Nîmes, hvor han omvendte den hellige bonden Honestus, som deretter ble hans andre ledsager. Saturnin presteviet ham, og sammen dro misjonærene videre til Carcassonne, hvor de ble fengslet av prefekten Rufinus, men befridd av en engel. Da misjonærene ikke hadde noen suksess der, dro de til området ved Toulouse. Her virket folket vennligere stemt overfor Evangeliets ord, og her forkynte de og omvendte og døpte hedninger. Snart var halve byen kristne. Der møtte Saturnin den hellige biskop Martial av Limoges, og sammen helbredet de datteren av byens guvernør fra en uhelbredelig sykdom. Saturnin ble også kalt til huset til hustruen av senatspresidenten, som han også ga helsen tilbake.

Saturnin etterlot Papulus som den første sognepresten for Toulouse og omegn og bega seg til Auch, som da ble kalt Villa Clara, og Eauze (Eluza). Der ble han værende en stund. En spanjol hørte om ham og krysset Pyreneene for å høre på ham, og denne mannen, som het Paternus, gjorde slik fremgang i alle dyder at Saturnin ordinerte ham og deretter etablerte ham som biskop av Eauze. Saturnin sendte sin disippel Honestus over Pyreneene til Pampeluna (Pamplona i Navarra). Etter en tid dro Saturnin også til Pamplona, hvor Honestus i mellomtiden hadde omvendt mange, og der grunnla han en stor menighet – man snakker om 40.000 medlemmer. Han døpte Firminus, den fremtidige biskopen av Amiens, og deretter dro de så langt som til Toledo og inn i Galicia.

Etter to år vendte Saturnin igjen tilbake til Gallia, hvor han forkynte på ulike steder. Men så fikk han høre at det var brutt ut en forfølgelse i Toulouse og at Papulus hadde lidd martyrdøden i landskapet Lauragais. Derfor dro han tilbake til sin flokk etter først å ha konsekrert Honestus til biskop av Pamplona, og herfra er legenden i overensstemmelse med martyraktene.