Den hellige Agnellus av Napoli ( -~596)

Den hellige Agnellus ble født på 500-tallet og var foreldrenes eneste sønn, unnfanget på forbønn av Jomfru Maria. Fra han var femten år gammel, levde han som eneboer i en hule. Etter foreldrenes død bygde han på deres eiendom et hospits for fattige og pilegrimer.

Senere ble han benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og abbed for klosteret San Gaudioso nær Napoli i Sør-Italia. Det var grunnlagt som et basilianerkloster av biskop Gaudiosus av Abitina i Afrika, som i 440 ble drevet i eksil av den arianske kong Geiserik (428-77) sammen med biskop Quodvultdeus av Kartago. Begge søkte tilflukt i Napoli, hvor de brakte med seg en levende og fremskrittsvennlig kultur av nordafrikansk filosofi og kunst.

Agnellus er en av skytshelgenene for Napoli og den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum legger til at han «ofte befridde den beleirede byen fra sine fiender ved hjelp av korsbanneret». Han døde rundt 596 (14. desember 596) ved Napoli. Hans minnedag er 14. desember.

På begynnelsen av 900-tallet hadde Peter, subdiakon i Kirken i Napoli, blitt befridd fra en alvorlig sykdom gjennom Agnellus' forbønn, så han skrev en Libellus miraculorum, hvor han i tillegg til sitt eget forteller om 22 mirakler som Agnellus sto bak. Dette er den eldste kilden som forteller om Agnellus.