Den hellige Anatolius av Laodicea (d. ~283)

Den hellige Anatolius ble født en gang på 200-tallet i Alexandria i Egypt. En tid ledet han den berømte aristoteliske skolen i sin fødeby, og han var også fremstående som aristotelisk filosof og matematiker. Han ble regnet som en av de lærdeste på sin tid. Fragmenter av de ti bindene om matematikk som han skrev, er bevart. Han var også en mester i geometri, fysikk, retorikk, dialektikk, astronomi og filosofi. Den vanligvis hyperkritiske hellige Hieronymus (ca 342-420) anbefaler hans verker.

Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) forteller at mens Anatolius bodde i Alexandria, brøt det et opprør i forstaden Brucchium. Dette skjedde trolig i 263. Romerske tropper fra keiser Valerians sønn og etterfølger Gallienus beleiret Brucchium (Bruchium, Bruchion, Pyroucheion, Prouchion). Anatolius var en av de beleirede, mens hans venn, den hellige diakonen Eusebius, var utenfor. Eusebius gikk da til den romerske generalen og ba ham om å la alle som ville, forlate Brucchium. Anmodningen ble innvilget, og Anatolius, som Eusebius klarte å kommunisere med, forklarte situasjonen for lederne av opprøret og ba dem om å kapitulere. Det nektet de, men til slutt lot de kvinner, barn og gamle menn få benytte seg av romernes nåde. En stor skare kom deretter for å overgi seg i den romerske leiren. På denne måten reddet Anatolius mange uskyldige liv. Eusebius pleide deretter alle som var utmattet etter den lange beleiringen «som en far og lege».

En tid senere var Anatolius i Palestina, hvor han ble assisterende biskop i byen Caesarea under biskop Theoctenus. I anledning Det andre konsil i Antiokia rundt 269 dro de to gjennom Laodicea i Syria (nå Latakia i Syria), en havneby ved Middelhavet, hvor hans venn, den hellige Eusebius, var biskop. Men da Eusebius nettopp var død, så folket der Anatolius’ ankomst som et tegn fra Gud, og de valgte ham til sin biskop. Det finnes ingen informasjoner om hans aktiviteter som biskop. Han døde den 3. juli 283 i Laodicea. Både de katolske og ortodokse kirkene feirer ham som helgen. Hans minnedag i Martyrologium Romanum er 3. juli sammen med Eusebius. Samme dag feires han navnebror Anatolius av Konstantinopel.

Hieronymus roser Anatolius i sin De viris illustribus, men hovedkilden til informasjon om ham er Eusebius av Caesarea. Han siterer fra en bok om påsken som ble tilskrevet Anatolius, men en senere latinsk versjon av denne, Liber Anatoli de ratione paschali, ble skrevet av en irsk munk på Iona i Skottland på 500-tallet.

Anatolius brukte sin kunnskap om astronomi i religionens tjeneste i avhandlingen om dateringen av påsken. De avsnittene som Eusebius siterer, viser Anatolius’ grep om astronomien i diskusjonen som solens og månens stilling i Dyrekretsen ved påsketider. Ifølge Eusebius skrev ikke Anatolius mange bøker, men de han skrev, utmerket seg ved veltalenhet og dyp og omfattende lærdom, noe som er åpenbart i hans sitering av Philo, Josephus og to av de sytti som oversatte Det gamle testamente til gresk på 100- og 200-tallet f.Kr. Det eneste andre verket av Anatolius vi kjenner ved navn, er hans innføring i aritmetikk. Deler av ti avhandlinger han skrev om aritmetikk er bevart, men ingen komplette verker av ham er bevart.