Den hellige Eusebius av Laodicea (d. ~268)

Den hellige Eusebius (gr: Eusebios, Εὐσέβιος) ble født en gang på 200-tallet i Egypt. Han ble diakon i Alexandria. Hans historie fortelles av den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) i hans Kirkehistorie (Historia ecclesiastica) VII.11 og VII.32. I begynnelsen av forfølgelsene under keiser Valerian (253-60) ble diakon Eusebius arrestert sammen med sin biskop, den hellige Dionysios den store av Alexandria (ca 170-ca 265), presten Maximus, de to andre diakonene Faustus og Chaeremon (Queremon) og to romere som da var i Egypt, en av dem het Marcellus. Prefekt Emilian av Egypt prøvde å få dem til å ofre til imperiets «beskyttende» guder, men uten å lykkes. Dionysios forteller historien om deres prøvelser i et brev til en viss biskop Germanos.

De ble alle dømt til utvisning fra Alexandria til Kefro i Libya, men Eusebius klarte å holde seg i dekning i Alexandria. Han fremhevet seg spesielt gjennom omsorgen for de arresterte bekjennerne og gravlegging av martyrene. I 260 brøt det ut et opprør i Alexandria samtidig som en pest herjet i byen. Igjen risikerte Eusebius sitt liv konstant ved å pleie de pestsyke og de sårede.

Romerske tropper fra keiser Valerians sønn og etterfølger Gallienus beleiret Brucchium (Bruchium, Bruchion, Pyroucheion, Prouchion), en bydel i Alexandria. Eusebius’ venn Anatolius var en av de beleirede, mens Eusebius var utenfor. Han gikk da til den romerske generalen og ba ham om å la alle som ville, forlate Brucchium. Anmodningen ble innvilget, og Anatolius, som Eusebius klarte å kommunisere med, forklarte situasjonen for lederne av opprøret og ba dem om å kapitulere. Det nektet de, men til slutt lot de kvinner, barn og gamle menn få benytte seg av romernes nåde. En stor skare kom deretter for å overgi seg i den romerske leiren. Eusebius pleide deretter alle som var utmattet etter den lange beleiringen «som en far og lege».

På grunn av den striden som ble forårsaket av heretikeren Paulus av Samosata, sendte biskopen Eusebius til Syria som sin representant i diskusjonene om saken. Anatolius fulgte sin venn, og de deltok på synoden i Antiokia i 264. Syrerne var så imponerte over de to egypterne at de beholdt dem begge. Eusebius ble utnevnt til biskop av Laodicea i Syria (nå Latakia i Syria), en havneby ved Middelhavet, etter Sokrates. Da Eusebius døde, ble han etterfulgt av Anatolius.

Det er noe usikkert når Eusebius døde i Laodicea, trolig var det rundt 268 og før den store synoden i Antiokia i 268, ettersom Eusebius’ navn ikke opptrer i aktene fra synoden. Han æres som helgen. Hans minnedag i Den katolske kirke er 3. juli (sammen med Anatolius), hos de ortodokse 3. juli og 4. oktober.

Kilder: CE, Bautz, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, britannica.com, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. oktober 2011