Den hellige Alpinus (Albinus; fr: Alpin) ble født i 409 i Baye (Baja) i Gallia, nå i departementet Marne i regionen Champagne-Ardenne i Frankrike. Han kom fra en kristen familie og var herre av Baye fra den eldste grenen av huset Bethune-Sully, og Alpinus var det klassiske fornavnet blant de eldre. Han studerte ved klosteret Lérins og ble deretter valgt til å bekjempe pelagianismen sammen med de hellige Germanus av Auxerre (Saint-Germain) (ca 378-448) og Lupus av Troyes (Saint-Loup) (ca 393-479) i Bretagne rundt 429. Han ble en disippel av Lupus.
Alpinus ble presteviet som tyveåring i 429, og allerede fire år senere etterfulgte han i 433 Provinctus og ble vigslet til den åttende biskop av Châlons-sur-Marne (Catalaunus) (433-80), som i 1998 endret navn til Châlons-en-Champagne og ikke må forveksles med den burgundiske byen Chalon-sur-Saône.
Da hunerkongen Attila (434-53), som kalte seg selv «Guds svøpe», pløyde gjennom Europa og etterlot seg et kjølvann av ødeleggelser og lidelser, kom han i 451 til Gallia og plyndret Reims, Cambrai, Besançon, Auxerre, Langres og Troyes. Biskop Alpinus dro ut for å møte Attila og fikk ham til å bevare byen Châlons fra hunernes raseri.
Han reiste regionen rundt for å se på skadene og i Perthes i det nåværende departementet Haute-Marne i regionen Champagne-Ardenne møtte han grev Sigmarus (Sigmar) som hadde syv døtre. Alpinus’ forkynnelse gjorde slikt inntrykk på dem at de alle ville gå i kloster, og han ga dem alle sløret. Alle de syv ble helgener, men historien ifølge en middelaldersk tradisjon om at de alle led martyrdøden under en (legendarisk) kristenforfølgelse i Gallia i oktober 362 under keiser Julian den frafalne (Apostaten) (361-63), hvor det var mer enn to tusen ofre, har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Blant annet levde Julian i århundret før dem, og selv om han hadde gjenopprettet den hedenske kulten i Romerriket, var han aldri i Gallia.
Navnene på de syv hellige jomfruene varierer ganske mye i de ulike kildene. Antoine Augustin Calmet OSB (1672-1757), som skrev en kjent historie om hertugdømmet Lorraine, kaller deres foreldre grev Sigmar av Perthois og hans hustru Liutrudis, som hadde disse hellige døtrene: Menna, Lutrudis, Pussinna, Francula, Holldis, Menehoildis, Ama og Liberata, sistnevnte er trolig Libaria. Andre kaller de syv for de hellige Lintrude, Amée, Holldis (Hoëlde), Pusinna (Pusinne), Francule, Libaria (Libère) og den berømte Ménehould, mens andre nevner seks hellige søstre: Hoilde, Amee, Lintrude, Francule, Pusinne og Ménehould.
Alpinus grunnla kirken i sognet Saint-Vincent, som etter det ble katedral og ble plassert under beskyttelse av den hellige Stefan (Saint-Étienne). Han bygde også om kollegiatskirken Notre-Dame-en-Vaux i Châlons, som da var bygd i tre, og brakte dit Den hellige navle (Saint-Nombril). Han opprettet kollegiet Saint-Lazare, hvor han deretter etablerte et kloster for Guds døtre (Filles de Dieu). Han fordrev jødene fra byen og brukte deres hjem for å opprette to sykehus, Saint-Liénard («den hellige Leonard») for menn og Sainte-Pôme («den hellige Poma») for kvinner.
Han fikk hentet munker fra klosteret Lérins for å grunnlegge klosteret Saint-Pierre-au-Mont i Châlons med samtykke fra paven. Han reparerte kirken for Jomfru Maria som var grunnlagt av Châlons første biskop, den hellige Memmius (Mennius; fr: Memmie, Menge) (ca 260-80). Ved sin forkynnelse og sine mirakler var han i stand til å bekrefte folket i sitt bispedømme i troen.
Alpinus døde den 7. september 480 i Baye (noen kilder sier at han døde rundt 510), og den hellige Remigius av Reims (Saint-Remi) (ca 437-533) kom for å presidere ved hans begravelse. Han ble etterfulgt som biskop av Amandinus (Amandus) (480-500). I 860 brakte biskop Erchenrad (857-68) Alpinus’ levninger tilbake til Châlons, hvor de ble lagt til hvile i kirken Saint-André, som deretter fikk det nye navnet Saint-Alpin. Denne kirken lå utenfor Châlons bymurer og ble først senere innlemmet i byen.
Senere ble hans legeme delt i tre deler, en del i kirken med hans navn, en del i krypten i katedralen og en del under et stort kors som da sto på stedet hvor departementets arkiver nå står, og dette utviklet seg til et viktig valfartsmål. Men under revolusjonens herjinger ble to deler tapt og/eller blandet, de befant seg i sølvskrin, og relikviene hviler nå i katedralen. En grav ble også etablert i 1797 i kirken Saint-Alpin av greven av Gizaucourt og sogneprest Lambert.
Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er dødsdagen 7. september:
Cataláuni in Gálliæ Lugdunénsi, sancti Alpíni, epíscopi, qui discípulus fuit sancti Lupi Trecénsis.
I Châlons-en-Champagne i Gallia Lugdunense, saint Alpinus, biskop, som var disippel av den hellige Lupus av Troyes.
Alpinus’ fest var dødsdagen 7. september også i Châlons, men i 1245, flyttet biskop Geoffroy II de Grandpré av Châlons (1237-48) den til 2. mai, årsdagen for translasjonen av hans levninger. En translasjonsfest nevnes også den 9. november. Det vi vet om Alpinus, står i biografien om Lupus av Troyes, Vita Lupi episcopi Trecensis. To biografier om Alpinus er historisk verdiløse. Det er usikkert hvor mye som er redigert og kommentert av bollandistene i de to biografiene. Den nevnte biografien snakker om en tur til England for å imøtegå Pelagius, døde ca 427, og en inngripen mot Attila, som hadde invadert Gallia i 451, men kronologien viser inkonsekvenser. Hans relikvier ble identifisert i andre halvdel av 800-tallet og flere ganger senere.
Lokale legender hevder at evangeliseringen av Châlons fant sted i det første århundret vet at Memmius ble sendt dit av apostelen Peter og ble assistert av sin søster Poma og av de hellige Donatian og Domitian. Men franskmennene ynder jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l'Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid. Disse tradisjonene kombinerte fromhet med lokale følelser og ga muligheter for valfarter til stedene hvor disse relikviene angivelig var skrinlagt. Legendene ser ut til å ha blitt utviklet på 1000-tallet.
Men den katolske kirkehistorikeren abbé Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922) sier at bispesetet Châlons ble grunnlagt på 300-tallet, og at Amandinus, som deltok på konsilet i Tours i 461, var den niende biskopen. Den hellige Leudomir (fr: Lumier) var biskop av Châlons rundt 580, var berømt for sin mirakuløse makt over dyr. Biskopene av dette setet spilte en viktig rolle i tidlig fransk historie, og ved kroningen av kapetingerkongene bar biskopen av Châlons alltid den kongelige ringen.
Kilder: MR2004, CE, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 12. januar 2016