| Den salige Anna Maria Adorni (1805-1893) |
Den salige Anna Maria Adorni ble født den 19. juni 1805 i Fivizzano i dagens bispedømme Pontremoli i provinsen Massa-Carrara i regionen Toscana i Midt-Italia. Hun var datter av Matteo Adorni og Antonia Zanetti, fromme kristne som bar sin datter til dåpen fire dager gammel og senere lærte henne opp i troen.
Anna Maria lengtet etter å forkynne Kristi navn, så knapt syv år gammel forlot hun hjemmet sammen med en ledsager for å dra til India for å redde sjeler. Hun ble raskt brakt tilbake til hjemmet, hvor moren oppdro henne til å innrette sitt liv etter evangeliet. Da faren døde i 1820, måtte hun sammen med moren dra til Parma, hvor hun ble ansatt som lærer for familien Ortalli.
Hun ønsket egentlig å tre inn som nonne hos kapusinersøstrene, men hun føyde seg etter morens ønske og giftet seg den 18. oktober 1826 med den fremtredende Antonio Domenico Botti, som tilhørte hertugfamilien i Parma. De fikk seks sønner, som alle døde i ung alder, bortsett fra Leopoldo, som senere ble benediktinermunk. Den 23. mars 1844 døde mannen, som hun hadde næret en ekte kjærlighet for.
Etter å ha sørget over mannen så hun sin nye situasjon som en mulighet til endelig å konsekrere seg til Gud alene. Men etter råd fra sin skriftefar trådte hun ikke inn i noe religiøst institutt, men startet et nestekjærlig arbeid, spesielt med å lindre lidelsene til dem som satt i fengsel. Hun besøkte dem og lyttet til dem, trøstet dem og underviste dem i troen, og hun skapte et håp hos dem som gjorde at fengselet virket forvandlet til et kloster.
Mange kvinner følte seg tiltrukket av hennes eksempel og sluttet seg til henne, og gruppen ble kanonisk godkjent av biskopen i 1847 og anerkjent av hertuginnen av Parma med navnet Pia Unione delle Dame visitatrici delle carceri sotto la protezione dei Santissimi Cuori di Gesù e di Maria («Den fromme unionen av besøkende damer i fengslene under beskyttelse av Jesu og Marias helligste hjerter»). Også kvinner løslatt fra fengselet sluttet seg til Anna Maria, og hun kunne leie et hus for dem og for foreldreløse barn i faresonen. Inspirasjonen for arbeidet var Den gode hyrde (Buon Pastore), og dette var navnet de ble kjent under. Etter utallige vanskeligheter fant hun den 18. januar 1856 et passende senter for dem i det gamle augustinerklosteret San Cristoforo.
For å støtte det påbegynte arbeidet på en mer passende måte bestemte hun seg for å grunnlegge en religiøs familie. Den 1. mai 1857 grunnla hun det nye instituttet sammen med åtte ledsagere. Formålet var å rehabilitere falne kvinner og beskytte dem som var i faresonen. I 1859 avla de private løfter om kyskhet, lydighet og fattigdom. Anna Maria ble superior for søstrene.
Den 25. mars 1876 forvandlet biskop Domenico Villa av Parma instituttet av Den gode hyrde til en religiøs kongregasjon under navnet Pia Casa delle Povere di Maria Immacolata («Det fromme huset for fattige av den uplettede Maria»). Regelen ble stadfestet den 28. januar 1893 av hans etterfølger, Andrea Miotti. Kongregasjonen heter i dag «Den uplettede Jomfru Marias tjenerinner av Parma» (Ancelle dell'Immacolata B.V.M. di Parma – AIM).
Moder Anna Maria ble rammet av en lammelse som ble kortvarig, for den 7. februar 1893 døde hun i hellighets ry i Parma, 87 år gammel. Hun ble straks betraktet som hellig, og i 1940 åpnet kurien i Parma en informasjonsprosess med sikte på hennes saligkåring. Saken ble senere oversendt til Roma, og den 6. februar 1978 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent av pave Paul VI (1963-77) og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 27. mars 2010 undertegnet pave Benedikt XVI dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn.
Hun ble saligkåret søndag den 3. oktober 2010 i Parma. Som vanlig under dette pontifikatet ble seremonien ikke ledet av paven selv, men av hans personlige utsending, i dette tilfelle erkebiskop Angelo Amato SDB, prefekt for Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Hennes minnedag er dødsdagen 7. februar.