79. Den salige Andreas Kim Jong-han, bedre kjent som Gye-won blant katolikker, koreansk legmann, ble født på et ukjent tidspunkt på 1700-tallet i Solmoe i Myeoncheon i Chungcheong-do i Sør-Korea (nå: Songsan-ri i Ugang-myeon i Dangjin-gun i Chungnam). I hans familieregister ble navnet notert som Hanhyeon. Han var sønn av den salige Pius Kim Jin-hu, som led martyrdøden i 1814, far til den hellige Teresa Kim og grandonkel til den hellige Andreas Kim Dae-geon, den første koreanske presten som led martyrdøden i 1846.
Noen få år etter at Den katolske kirke var introdusert i Korea, lærte Andreas Kim katekismen fra sin eldre bror og ble katolikk. Før det hadde hans eldre bror blitt katolikk med hjelp fra Aloisius Gonzaga Yi Jon-chang, som folk kalte «Apostelen av Naepo», og forkynte evangeliet til sin familie. Hans far Pius Kim nektet å bli katolikk. Men takket være de gjentatte overtalelsene fra sine sønner, aksepterte han den katolske tro og ble en svært hengiven katolikk og døde som martyr.
Familien Kim fra Solmoe led hver gang en forfølgelse brøt ut. Andreas’ far Pius Kim måtte gjentatte ganger gjennomgå arrestasjon og løslatelse, avstraffelse og eksil. Han led martyrdøden i fengselet i Haemi prison i 1814. Andreas Kims tro ble sterkere og dypere, noe som forberedte ham på å gjennomgå lidelse for Gud og å dø for Ham når som helst. Mens deres far var i fengsel, måtte Andreas og hans brødre bo fra hverandre av sikkerhetsgrunner.
Andreas Kim flyttet med sin familie til Uryeonbat i Yeongyang i Gyeongsang-do (nå: Galsan-ri i Jaesan-myeon i Bonghwa-gun i Gyeongbuk) via Hongju, og han bodde der en lang tid i skjul. Andreas Kim var hengiven til sitt trosliv og praktiserte den katolske lære nidkjært. Hans hverdagsliv besto av bønner, nestekjærlighet til sine naboer og selvfornektelse for å nære sine dyder og sin hengivenhet. På dagtid transkriberte han katolske bøker og delte dem ut til de troende. Om natten inviterte han folk til sitt hjem for å undervise dem i katekismen. Han forsøkte også å forkynne evangeliet til ikke-troende og førte mange mennesker til Kirken.
Da Eulhae-forfølgelsen brøt ut i 1815, ble Andreas Kim arrestert i Yeongyang og tatt med til Andong. Han ble avhørt og torturert og overført til Daegu. Da han ankom til guvernørens kontor i Daegu, så han tilfeldigvis den salige Agathe Magdalena Kim Yun-deok (nr 69), som skulle til å bli løslatt. Hun hadde blitt så svak av den grusomme torturen og mishandlingen at hun forrådte sin religion. Andreas Kim oppmuntret henne alvorlig, selv om det var en kort samtale. Dypt beveget, angret hun og vendte tilbake til den øverste funksjonæren og bekjente sin tro på Gud.
Nå var det Andreas’ tur til å bekjenne sin tro på Gud. Den øverste funksjonæren prøvde å endre hans mening og tvinge ham til å falle fra. Hans tro var ikke rystet, til tross for gjentatte avstraffelser. Andreas Kim forklarte til avhørslederen, rolig og fast, at den katolske religions lære er sannheten. Da forsto guvernøren at han ikke kom til å endre mening, så han rapporterte følgende til det kongelige hoff: «Kim Jong-han elsket den katolske religion så høyt at han selv mens han reiste fra sted til sted, tok med seg katolske bøker og studerte Kirkens lære».
Mens han ventet på hoffets avgjørelse, skrev Andreas Kim to brev til sin eldre bror og ett brev til de troende. Følgende er et utdrag fra et av hans brev til sin bror: «Jeg går mot martyriet, og jeg våger å søke denne siste nåde. Uten denne store nåde, hvordan kan jeg kjempe mot tre fiender? (…) Hvis jeg går glipp av denne muligheten, vil jeg aldri få den igjen. Først av alt søker jeg denne nåden fra gud, og for det andre regner jeg med bønnene fra mine kjære medtroende».
Rundt halvannet år etter at Andreas Kim ble fengslet, ga kongen ordre om dødsstraff. Uten forsinkelse ga guvernøren av Daegu ordre om at alle katolske fanger skulle tas ut av sine celler og henrettes. Andreas Kim, som ble anerkjent som en leder, var den første som ble halshogd og døde som martyr. Det var den 19. desember 1816 (den 1. november etter månekalenderen) i Daegu i Gyeongsang-do. Han ble drept sammen med seks andre, de salige Frans Kim Hui-seong (nr 74), Barbara Ku Seong-yeol (nr 75), Anna Yi Si-im (nr 76), Peter Ko Seong-dae (nr 77), Josef Ko Seong-un (nr 78) og Jakob Kim Hwa-chun (nr 80).
Etter martyriet ble han gravlagt nær retterstedet. Den 2. mars året etter kom noen slektninger og troende og gravla ham på et mer passende sted.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014