68. Den salige Pius Kim Jin-hu [Chin-hu], koreansk legmann, ble født i 1739 i Solmoe i Myeoncheon midt på Naepo-sletten i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han var oldefar til den hellige Andreas Kim Dae-geon og far til den salige Andreas Kim Jong-han (nr 79), som led martyrdøden i 1816. I hans familieregister er navnet notert som Un-jo.
Pius Kim fikk vite om den katolske religion da hans eldste sønn lærte katekismen fra Aloisius Gonzaga Yi Jon-chang og lærte den videre til sine brødre. På den tiden var Pius Kim rundt femti år gammel. Han aksepterte ikke den katolske lære på grunn av sine verdslige ambisjoner og sin jakt etter fornøyelser. Han kunne ikke høre det guddommelige kall fordi han var alt for opptatt av jordiske affærer. Da han fikk en liten regjeringsstilling av guvernøren, nektet han på det sterkeste å lytte til råd fra sine barn. Men hans sønner fortsatte å prøve å overtale sin far, og han ble gradvis trukket mot Jesus Kristus. Ikke bare sa han opp sin regjeringsstilling, men han ga opp sine forhold til ikke-troende. Straks han hadde akseptert troen, prøvde han å oppfylle sine religiøse plikter og gi et godt eksempel som familiens overhode.
Da Pius Kim ble arrestert under Sinhae-forfølgelsen i 1791, bekjente han sin tro på Gud. Han ble arrestert enda fire eller fem ganger, men ble løslatt hver gang av ukjente grunner. Han ble arrestert igjen under Shinyu-forfølgelsen i 1801, sendt i eksil og satt fri. Pius Kim ble arrestert igjen i 1805 og brakt til Haemi i Chungcheong-do. Det var på den tiden at han oppførte seg som en ekte katolikk. Han bekjente sin tro på Gud uten å nøle, selv for den øverste funksjonæren.
Ettersom forfølgelsen ikke var offisiell, måtte han være lenge i fengsel uten å bli dømt til døden. I fengselet respekterte funksjonærene og fangevokterne i Haemi ham for hans noble og fornemme personalitet og opptreden. Han fikk lov til å praktisere sine religiøse plikter åpent. Da han ble fengslet på nytt, måtte familien forlate sin hjemby og leve på ukjente steder.
Pius Kim tilbrakte ti år i fengsel, og i hele denne tiden holdt han ut lidelsene og smertene i fengselet med eksemplarisk tålmodighet. Til tross for hans heroiske utholdenhet og besluttsomhet, ble prøvelsene i fengsel for mye i hans alder. Det er ikke kjent om han døde av sykdom, sult eller andre lidelser. Det blir sagt at hele Kirken priste ham for hans heroiske liv i fengsel og for de lidelsene han måtte gjennomgå på grunn av sin tro på Gud og Jesus Kristus. Han døde i fengselet i Haemi i Chungcheong-do den 1. desember 1814 (den 20. oktober etter månekalenderen). Han var 75 år gammel.
De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).
Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.
Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 3. august 2014