Den hellige Ansegisus (fr: Ansegise) ble født rundt 770, trolig i regionen Lyonnais i Frankrike. Han kom fra en adelig familie. Som 18-åring ble han benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i Fontenelle (nå Saint-Wandrille) i bispedømmet Rouen. Hans slektning, den hellige Girowald, var abbed der og anerkjente den store fromhet og lærdom som Ansegisus viste fra begynnelsen av sitt monastiske liv.
Girowald anbefalte Ansegisus til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800), som snart valgte ham til å restaurere en rekke klostre. Han var suksessivt abbed av Saint-Sixte nær Reims, Saint-Menge nær Châlons-sur-Marne og Saint-Germer-de-Fly i Beauvais, hvor bygningene var forfalne og kommuniteten i forfall. Men under Ansegisus' ledelse gjenvant klostrene snart sin gamle prakt.
Selv om Ansegisus fortsatt var en ung mann, ble han en av Karl den Stores rådgivere og betrodde administratorer, og han hadde embetet som inspektør for de kongelige bygninger og finanser under generell ledelse av abbed Einhard. Dette embetet fikk han beholde under Karl den Stores sønn Ludvig den Fromme (Louis le Débonnaire) (814-40). I 817 utnevnte keiser Ludvig ham til abbed av Luxeuil, som var grunnlagt i 590 av den hellige Kolumban, men som hadde lidd sterkt i hendene på vandalene, og Ansegisus arbeidet i fem år for å gjenskape dets tidligere disiplin og blomstring.
Etter abbed Einhards død ble Ansegisus i 823 utnevnt til abbed av Fontenelle, hvor han hadde tilbrakt den første tiden av sitt klosterliv. Han gikk straks i gang med å restaurere den monastiske glød gjennom fromme formaninger og fremfor alt ved sitt eget oppbyggelige eksempel. Noen lærde og fromme munker som han inviterte fra Luxeuil til Fontenelle, hjalp ham i hans store reformarbeid. Han bygde et dormitorium, refektorium, kapittelhus, bibliotek og andre nye bygninger i Fontenelle.
Hånd i hånd med reformen av disiplinen kom kjærligheten til lærdom. Under Ansegisus' styre ble klosteret berømt for det store biblioteket som han lot bygge, og det ble utstyrt med verdifulle bøker som Bibelen og verker av de hellige Ambrosius, Augustin, Hieronymus, pave Gregor I den Store, Beda den Ærverdige og andre. Klosteret ble også berømt for sin skrivestue, scriptorium, hvor de lærdeste av munkene ble satt til å skrive originalarbeider, mens andre skrev av verdifulle gamle bøker og manuskripter.
På grunn av sin store lærdom og klokskap ble Ansegisus ofte sendt som legat til fjerne land av keiser Ludvig. De mange og kostbare gavene han fikk fra utenlandske fyrster, delte han mellom ulike klostre. Mens han var abbed av Fontenelle skrev han en Constitutio pro monachis de victu et vestitu, hvor han bestemte nøyaktig hvor mye mat, hvilke klær osv munkene skulle motta fra klosterets ulike landeiendommer. Han utmerket seg som kanoniker (kirkerettsekspert) og skrev en samling av kapitularier – en samling av dekreter fra de ulike frankiske herskerne, Libri IV Capitularium Regum Francorum. Det ble den offisielle kapitularieboken (kildeboken) i keiserriket i flere århundrer. De første to bøkene var kapitularier for kirkelige spørsmål, mens de to siste omhandlet verdslige anliggender. Verket ble fullført i 827.
Kort før sin død ble Ansegisus angrepet av lammelse. Han døde den 20. juli 833 (eller 834) i Fontenelle og ble gravlagt i klosteret. Hans minnedag er dødsdagen 20. juli. Han var et karakteristisk eksempel på de benediktinerne som arbeidet for kristendommen og sivilisasjonen i de mørke tidene for Europa.