Den hellige Anthusa av Konstantinopel (750-801)

Den hellige Anthusa ble født den 25. januar 750 i Konstantinopel. Hun var datter av den ikonoklastiske bysantinske keiseren Konstantin V Kopronymos (741-75) og hans første hustru fra kazarene, og tvillingsøster av den fremtidige keiser Leo IV Kazaren (775-80). Keiserinnen led svært mye under fødselen, så keiseren tilkalte fra fengselet den hellige Anthusa av Honoriade, som han hadde fengslet og torturert for hennes åpne venerasjon av hellige bilder, og ba om hennes bønner.

Anthusa forutsa at keiserinnen ville få tvillinger og deres skjebne. Keiserinnen fødte sønnen Leo og en datter, som i takknemlighet ble oppkalt etter Anthusa, som kunne vende tilbake til sitt kloster og ende sine dager der.

Keiserinnen døde ikke lenge etter fødselen, og keiseren giftet seg igjen. Da Anthusa vokste opp, begynte keiseren å mase på henne for å få henne til å gifte seg. Men helt fra sin tidlige ungdom lengtet hun etter et monastisk liv og ville ikke gå med på hans forslag. Hun levde i palasset, men hun var oftere hos de fattige og syke, og tok da av sine prangende klær for å være nærmere deres elendighet.

Da hennes far døde i 775, brukte Anthusa hele sin personlige formue på å hjelpe de fattige og foreldreløse. Den fromme keiserinne Irene, hustruen til Leo IV, så på Anthusa med kjærlighet og aktelse og inviterte henne til å bli medregent etter mannens død i 780, da hun mellom 780 og 790 var formynder for sønnen keiser Konstantin VI (780-97) og regjerende dronning (797-802). Men Anthusa ønsket ikke verdlig heder. Når hun var ved hoffet, brukte hun klær i henhold til hennes stilling som keiserlig datter, men under den bar hun hårskjorte.

Til slutt sa Anthusa farvel til verden og mottok i 784 tonsuren som nonne av den hellige patriark Tarasios av Konstantinopel (784-806). Hun grunnla i Konstantinopel «Harmoniklosteret» (Omonea), som var kjent for sin strenge regel (ustav). Der var nonnen Anthusa et mønster på ydmykhet for alle sine ledsagere. Hun utførte selv hardt arbeid som å vaske kirken og bære vann, og under måltidene satt hun ikke ned ved bordet, men serverte sine søstre. Hun holdt streng vakt så ingen forlot klosteret uten spesielle behov.

Anthusa døde fredelig i 801, nesten 52 år gammel, og hennes minnedag er 12. april. Den østlige tradisjonen vil ha det til at hun døde som martyr, men dette nevnes ikke i det latinske martyrologiet.