Den hellige Anthusa ble født på begynnelsen av 700-tallet, trolig i provinsen Honoriade i Anatolia ved Svartehavet. Hennes foreldre var Strategius og Febronia. Hun forlot verden i ung alder og var først eneboerske i fjellene. Hun mottok tonsuren som nonne av hieromunken Sisinnius.
Senere grunnla hun to klostre der, et for menn i Mantineion ved Claudiopolis i Paflagonia [Paphlagonia] i Lilleasia (nå Bolu i Tyrkia) med en kirke viet til apostlene og et annet for kvinner, bygd på en liten øy i den nærliggende innsjøen Efteni-Göl, med en kirke viet til Jomfru Maria. Mannsklosteret var tilknyttet kvinneklosteret, og blant munkene var den hellige Romanus. Hun ble selv abbedisse kvinneklosteret, som hadde nitti nonner.
Keiser på den tiden var Konstantin V Kopronymos (741-75). Han ønsket å gjennomføre vedtakene fra det østlige konsilet i Hieria som ble holdt i februar til august 754 og som fordømte hellige bilder (ikonoklasme). Rasende munker og andre motstandere ga keiseren det fornærmende tilnavnet Kopronymos (av gr. kópros = avføring).
Anthusa var kjent for sin åpne venerasjon av hellige bilder, og av den grunn måtte hun møte for keiseren. Han ga henne ordre om å slutte å ære bildene, og da hun nektet å etterkomme det keiserlige påbudet, ble hun fengslet og utsatt for tortur etter hans ordre.
Men da keiserinnen skulle føde i 750, led hun svært mye, og keiser Konstantin tilkalte Anthusa fra fengselet og ba om hennes bønner. Hun forutsa at keiserinnen ville få tvillinger og deres skjebne. Keiserinnen fødte en gutt, den fremtidige keiser Leo IV Kazaren (775-80), og en datter, den hellige Anthusa, som i takknemlighet ble oppkalt etter Anthusa, som kunne vende tilbake til sitt kloster og ende sine dager der. Hun levde til hun nådde høy alder og døde i 777. Hun ble gravlagt i sin celle. Hennes minnedag i både øst og vest er 27. juli, men i de greske menologiene nevnes hun også 17. og 28. juli.