Den hellige Antimus av Roma (d. 303)

Den hellige Antimus (it: Antimo; lat: Anthimus) var prest i Roma på slutten av 200-tallet. Ifølge hans biografi, Acta Sancti Anthimi, hadde han tilknytning til mange helgengrupper som feires samme dag (11. mai), men det hersker nå enighet om at dette er en oppdiktet historie, satt sammen av mange helgenbiografier. De ulike gruppene og personene hadde sin egen kult.

Historien forteller at Pinian (Faltonius Pinianus), ektemannen til den hellige Lucina Anicia, som var oldebarn av keiser Gallienus (253-68), hadde blitt sendt av keiser Diokletian (284-305) og hans medkeiser Maximian (286-305) som prokonsul til den romerske provinsen Asia, som omfattet regionene Mysia, Lydia, Caria og Frygia.

Etter at hans rådgiver Cheremone, forfølger av de kristne, led en ynkverdig død, ble Pinian så rystet at han ble svært syk. Etter at alle medisinske midler var prøvd uten resultat, bestemte hustruen Lucina seg for å henvende seg til de kristne som fortsatt satt fengslet, og spørre om de kunne helbrede mannen. Blant de fengslede kristne var presten Antimus, diakonen Sisinnius, Diokletius og Florentius samt Maximus, Bassus og Fabius. Antimus forsikret at den syke ville bli frisk hvis han gikk over til kristendommen, og det skjedde også. Pinian satte da fri så mange kristne han kunne og gjemte dem i eiendommene han hadde i Sabina og Piceno.

Antimus gjemte seg i en villa i Piniano ved den 22. milesteinen ved Via Salaria i Sabina. Da han omvendte en prest for guden Silvanus og fikk ødelagt et gudebilde av ham, ble han anklaget for prokonsul Priscus. Han ble kastet i Tiberen med en stein rundt nakken, men på mirakuløst vis ble han berget av en engel. Deretter fortsatte han sitt arbeid inntil han ble tatt igjen kort etter, og denne gangen ble han halshogd av Priscus og gravlagt i det kapellet hvor han pleide å be ved den 30. milesteinen ved Via Salaria.

Hans kult var spesielt levende i Cures Sabinorum (nå Corese) og også andre steder, og mange kirker er viet til ham. Han opptrer i andre legender som biskop av Cerni, Spoleto og Foligno. I Montalcino i Toscana finnes det berømte klosteret Sant’Antimo, hvor hans levninger ble overført.

Antimus’ minnedag i Martyrologium Hieronymianum er 11. mai med setningen: «Romae... via Salaria miliario XXII natale sancti Antimi». Han minnes fortsatt i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004), men uten ledsagere.