Den salige Angelus Scarpetti [de Scarpettis] (it: Angelo) ble født rundt 1230 i Borgo San Sepolcro i regionen Umbria i Midt-Italia. Han trådte i 1254 inn i klosteret for «Eremittene av Johannes den Gode» i hjembyen. I 1256 ble flere italienske eremittkongregasjoner slått sammen under den hellige Augustins regel til augustinereremittene (Ordo Fratrum Eremitarum Sancti Augustini – OESA, siden 1969: Ordo Sancti Augustini – OSA), og klosteret i Borgo San Sepolcro sluttet seg også til denne ordenen.
Angelus studerte sammen med den hellige Nikolas av Tolentino, og de ble ikledd augustinerdrakten omtrent samtidig. Angelus var en ydmyk og tålmodig ordensbror og arbeidet i den katastrofeherjede slummen i flere italienske byer samtidig som han grunnla augustinerklostre.
Det sies at Angelus virket i England og grunnla mange augustinerhus der, men til tross for at dette hevdes i dekretet som anerkjente hans kult, mangler det pålitelige bevis for dette. Den tidlige biografien som skal ha blitt skrevet av Johannes av St. Vilhelm, er forsvunnet. Angelus fikk ry som undergjører, og det fortelles at han en gang ba om nåde for en mann som var dømt til døden, men fikk avslag på denne anmodningen. Men rett etter henrettelsen vekket han mannen tilbake til livet igjen.
En legende fra hans angivelig opphold i England forteller at da en synder som han hadde irettesatt, løftet hånden for å slå ham, ble armen plutselig lammet, og han fikk tilbake førligheten først da Angelus ba om dette. Interessant nok fortelles en nesten lignende historie om den salige Dominikus Barberi rundt 700 år senere: En skomaker spottet ham og vanæret korset da mannens arm plutselig visnet og ble lammet, og han fikk ikke førligheten tilbake. Kilden Butler's Lives of the Saints skriver at det kanskje dreier seg om en engelsk «urban myte».
Angelus døde den 1. oktober rundt 1306 i San Sepolcro og ble gravlagt der. Hans legeme skal ha vært bevart intakt i alle fall til 1583, da det med sikkerhet utsondret en søt lukt. Convento Santa Maria dei Servi i San Sepolcro opplyser at legemet til den salige Angelus fortsatt er beundringsverdig bevart. Han ble æret som helgen helt fra han døde, og han ble saligkåret den 27. juli 1921 ved at hans kult ble stadfestet av pave Benedikt XV (1914-22). Hans minnedag er 15. februar, men dødsdagen 1. oktober nevnes også.