Den salige Andreas (it: Andrea) ble født på 1000-tallet i Parma i Italia. Han ble kalt ligurieren og var disippel av og en hovedstøtte til den hellige diakonen Arialdus og det partiet som gikk inn for kirkelige reformer og mot simoni under kirkestriden i Milano midt på 1000-tallet.
Etter at Arialdus ble myrdet, trakk Andreas seg tilbake fra verden og sluttet seg til vallombrosanerne (Congregatio Vallis Umbrosae Ordinis Sancti Benedicti – CVUOSB), som var grunnlagt i 1039 av den hellige Johannes Gualbertus.
Andreas ble abbed for klosteret San Fedele i Strumi ved Arno og delte sin tid mellom å skrive, styre sitt kloster og offentlige anliggender. Han meglet frem fred mellom Firenze og Arezzo, noe som bidro til å øke vallombrosanernes prestisje. Han skrev Johannes Gualbertus' første biografi. Han døde i 1097. Hans minnedag er 10. mars.