Den hellige Benedikt Maureren (~1526-1589)

Den hellige Benedikt Manassari (it: Benedetto) ble født rundt 1526 (1524?) i landsbyen San Fratello (også kjent som San Fradello eller San Filadelfo) nær Messina på Sicilia i Italia. Hans foreldre Cristoforo Manassari og Diana Larcari var afrikanske slaver fra Etiopia som tilhørte en landeier nær Messina som het Manassari, så de tok hans navn som sitt etternavn. Benedikts far ble forfremmet til formann, og ekteparet utførte sine plikter så grundig at Benedikt, som deres eldste sønn, fikk sin frihet som attenåring. Da han vokste opp, imponerte han naboene med sin hellighet og fikk kjælenavnet «il santo Moro» – den hellige Maureren. Noen oversetter navnet med «den Svarte», men det synes som om han var nubier, ikke neger (som man sa den gangen). På grunn av sin opprinnelse ble han også kalt Aethiops eller Niger.

Benedikt fikk ingen skolegang og kunne ikke lese og skrive. Han fortsatte som dagarbeider etter at han var blitt fri. Han ble ofte hånet for sin hudfarge og for det faktum at hans foreldre hadde vært slaver, men han viste alltid tålmodighet og verdighet i slike situasjoner. En gang da han var rundt 21 år gammel, ble han offentlig forulempet, og hans verdighet ble lagt merke til av en ung mann ved navn Hieronymus Lanza (it: Girolamo), som var leder for en gruppe fransiskanske eremitter. Han ble overbevist om at Benedikt hadde alle forutsetninger for å bli munk, så han inviterte ham til å slutte seg til gruppen.

Benedikt tok imot invitasjonen og flyttet til eremittgruppen på Montepellegrino. Da Lanza døde, valgte eremittene Benedikt til ny leder, selv om han verken kunne lese eller skrive. Men ikke lenge etter, i 1562, da Benedikt var rundt 36 år gammel, trakk pave Pius IV (1559-65) tilbake den tillatelsen som pave Julius II (1503-13) hadde gitt til slike grupper av fransiskanereremitter, og medlemmene ble bedt om å velge seg en etablert orden. Benedikt valgte fransiskanerordenens observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae – OFMObs) og ble tatt opp som legbror i deres kloster Santa Maria di Gesù i Palermo, som var grunnlagt av den salige Matteus Gimera av Agrigento. Han tok klosternavnet Benedikt av St. Filadelfus (Benedetto di San Filadelfo).

Han ble først sendt til klosteret Sant'Anna di Giuliana, hvor han tilbrakte tre år. Deretter vendte han tilbake til Palermo, hvor han arbeidet i klosterets kjøkken. Der gledet han seg over den avsondretheten denne oppgaven ga ham, men han var ikke i stand til å skjule sin hellighet for sine brødre. I 1578 trengte brødrene en ny guardian (superior) for kommuniteten, og Benedikt ble valgt, selv om han bare var legbror og attpå til analfabet. Med forståelig nøling tok han motvillig på seg embetet, men han viste seg som en ideell superior med sunn dømmekraft og stor takt. Han utførte sine oppgaver på en måte som vitnet om overnaturlig hjelp. Han hadde stor suksess i å få innført en strengere fortolkning av den fransiskanske regelen i klosteret. Hans ry for hellighet og som undergjører spredte seg over hele Sicilia, og han kunne ikke lenger unngå folkets oppmerksomhet og deres bønner om tjenester.

Da hans periode som guardian var over, ble han utnevnt til klosterets vikar og novisemester, og han utmerket seg også i dette embetet. Han syntes å ha en intuitiv kunnskap om Skriften og vanskelige teologiske spørsmål slik at han var i stand til å instruere novisene og andre medlemmer av kommuniteten.

Men hans hjerte var i kjøkkenet, og dit fikk han til slutt tillatelse til å vende tilbake på sine eldre dager. Men han var nå blitt alt for kjent til å kunne leve i den tilbaketrukne tilværelsen han ønsket. Han hadde ry som helbreder og var kjent for sin sympati og forståelse som åndelig rådgiver, og han hadde evnen til å lese hjertene. Det kom horder av besøkende av alle slag til den ydmyke kokken. Hver dag fikk han besøk av fattige som ba om almisser, syke som søkte å bli helbredet og rike og mektige, inkludert visekongen av Sicilia, som ønsket råd og åndelig veiledning. Hans eget liv var preget av askese, faste og bot.

Benedikt døde den 4. april 1589 i klosteret i Palermo etter en kort sykdom, rundt 63 år gammel. Det hevdes at det skjedde nøyaktig når han hadde forutsagt. Han ble gravlagt med stor høytidelighet i den felles krypten bak kirkens sakristi. Straks etter hans død utviklet det seg en omfattende kult, og hans ry spredte seg gjennom Italia, Spania og til Sør-Amerika, hvor han ble regnet som en spesiell beskytter av den svarte befolkningen. Senatet i Palermo valgte ham i 1713 til en av byens skytshelgener.

Hans grav ble åpnet første gang den 7. mai 1592, og hans legeme ble da funnet fullstendig bevart. I 1611 bekostet kong Filip III av Spania et nytt gravmæle til venstre for høyalteret i kirken, og dit ble den helliges intakte legeme overført med stor høytidelighet. Han ble saligkåret ved at hans kult ble anerkjent den 15. mai 1743 av pave Benedikt XIV (1740-58) og helligkåret den 24. mai 1807 av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er dødsdagen 4. april og hans navn stå i Martyrologium Romanum. Hans kult har spredt seg til hele Latin-Amerika fra Mexico via Argentina og særlig til de ulike statene i Brasil.