Den hellige Benjamin av Persia (~400-420)

I 420 fikk freden en brå slutt på grunn av en overivrig biskop, som ifølge kildene «mistet vettet». For den hellige biskop Abdas av Susa (Audas), rundt 230 kilometer øst for Tigris, i dag i provinsen Khuzestan i Iran, var ubetenksom nok til å brenne ned persernes store helligdom Pyraeum eller «Ildens Tempel» i Ergol (Argul, Argol), som var et tempel for mazdaismen, den gamle persiske religionen etter Zarathustras lære. Kong Yazdigerd ble rasende og truet med å ødelegge alle kristne kirker dersom biskopen ikke ville gjenoppbygge tempelet. Men Abdas nektet. Han hadde gjort ille ved å ødelegge templet, men han gjorde godt i å nekte å bygge det opp igjen, for ingenting kan gjøre det lovlig å bidra til noen avgudsdyrkende handling, eller til byggingen av et tempel, som historikeren Theodoret slo fast. Fordi biskop Abdas nektet å bli tempelbygger, lot kongen alle de kristne kirkene i Persia ødelegges og henrettet biskopen. En omfattende kristenforfølgelse begynte, og den varte i førti år.

Kong Yazdigerd ble myrdet av persiske aristokrater like etter, den 21. januar 420, men hans sønn og etterfølger Bahram V (Varanes, Varadanes; også kalt Bahram Gōr eller Bahram Gūr) (420-38), lot forfølgelsene fortsette med uforminsket kraft. Kristne ble utsatt for den mest grusomme tortur. En beretning om de fryktelige grusomhetene ble skrevet av den samtidige Theodoret i hans kirkehistorie. Noen ble flådd levende på ulike deler av kroppen og gjennomled all slags tortur som kunne tenkes, mens andre ble stukket over hele kroppen med skarpe siv og trukket og rullet rundt i den tilstanden. Andre ble torturert på diverse andre måter som bare den mest infernalske ondsinnethet var i stand til å komme på.

De førstnevnte av disse skal ha lidd martyrdøden på en fredag i mai 420 i Ledan, men også 422 og 424 nevnes som dødsår. Men disse martyriene fant trolig sted i 420, i alle fall en gang i løpet de to første årene av regjeringstiden til Bahram V, for i 422 ble han beseiret av keiser Theodosius II av Konstantinopel (408-50), som stilte som betingelse for fred at de kristne i Persia skulle få frihet til å dyrke sin egen Gud.

Dette skjedde ifølge tradisjonen en 31. mars i Argul i Persia. Hans minnedag har alltid vært feiret i Martyrologium Romanum på dødsdagen den 31. mars, mens grekerne feirer ham den 13. oktober. Han avbildes som diakon med en tornegrein eller med fliser under neglene.