| Den salige Bernhard botgjøreren (d. 1182) |
Den salige Bernhard (fr: Bernard) ble født en gang på 1100-tallet i bispedømmet Maguelone i Provençe i Sør-Frankrike. Han kom fra en aristokratisk familie. Han deltok i et opprør som førte til at en upopulær guvernør ble drept, og under opprøret eller en annen gang begikk han forbrytelser som han brukte resten av livet til å gjøre bot for. Det er ikke kjent med sikkerhet hva disse forbrytelsene besto i, men brevet fra biskopen av Maguelone hvor han pålegger boten, er bevart, og botens strenghet viser at forbrytelsene må ha vært offentlige og virkelig «grusomme», som biskopen skriver, og de inkluderte nesten helt sikkert et mord.
Som soning ble han pålagt en omfattende pilegrimsreise. Bernhard skulle gå barbeint i syv år, ikke bære skjorte resten av livet og å faste førti dager før jul like strengt som i fastetiden. På onsdager og lørdager skulle han avstå fra kjøtt og fett, og på fredager skulle han bare spise litt brød og vin. Deretter ber biskopen dem som møtte Bernhard, om «å gi til denne svært stakkars botferdige synderen den nødvendige mat og klær og lindre hans bot så langt det er fornuftig». Brevet er datert i oktober 1170 og er «gyldig i kun syv år».
Det finnes noen vanskeligheter når det gjelder å tolke brevet. Bernhard synes å ha fulgt det strengt og til og med gått lenger enn dets krav, og dette reiser spørsmålet om i hvilken grad boten var selvpåført med biskopens godkjennelse. Han dro på flere valfarter kledd som en botferdig synder og nedtynget av syv tunge jernlenker som han trakk med seg fra helligdom til helligdom, Compostela, Roma og Palestina, og han ser ut til å ha dyrket prøvelser. Han skal ifølge legenden ha besøkt Jerusalem tre ganger og ha reist til India for å søke hjelp hos den hellige apostelen Thomas, men dette er usannsynlig.
På slutten av en uspesifisert periode var han i Saint-Omer i det nordøstlige Frankrike, hvor det ble åpenbart for ham at hans reiser var over. En velgjører ga ham et lite hus ved siden av klosteret Sithiu ved elva Aa i kommunen Thérouanne i departementet Pas-de-Calais i regionen Nord-Pas-de-Calais i den historiske provinsen Artois. Klosteret fikk senere navnet Saint-Bertin, og rundt det vokste den byen opp som i dag heter Saint-Omer.
Der levde Bernhard i fire år et strengt botsliv hvor han avsto fra det meste. Han var til stede ved alle tidebønnene og involverte seg i barmhjertig arbeid i byen. Han hadde ry for å ha utført flere mirakler og å ha hatt profetiske gaver, og hans biograf bevitner at han selv hadde sett helbredelsene. En gang før sin død hadde Bernhard fått lov til å slutte seg til benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) og blitt munk i klosteret.
Bernhard døde den 19. april 1182. Det ry han hadde for hellighet mens han fortsatt levde, ble bekreftet etter hans død gjennom utallige mirakler som skjedde ved hans grav. Det lille vi vet om Bernhard, er det som ble skrevet ned av abbed Johannes av Sithiu i 1187. I tillegg nevner bollandistene et brev av oktober 1170 hvor biskopen av Narbonne dømmer Bernhard til eksil. I tillegg er det overlevert et officium til hans ære, og i en inventarliste fra 1465 nevnes «relikviene av St. Bernhard, botgjører». Hans minnedag er dødsdagen 19. april og hans navn står i Martyrologium Romanum.